Fredrikstad kommunes høringssvar til ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp
Fredrikstad kommunes administrasjon vil med dette gi et innspill til høringen av ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp. Fredrikstad kommune mener ekspertgruppa har gjort et grundig og viktig arbeid. Slik Fredrikstad kommune ser det er denne rapporten et nyttig kunnskapsgrunnlag å ta med seg videre i arbeidet med Oppvekstreformen.
Fredrikstad kommune støtter særlig det rapporten sier om at å sette inn ressurser allerede i barnehagen og mer målrettet innsats i skolen vil bedre evnen til å løfte de reelle mulighetene til barn fra lavere sosioøkonomiske lag. Videre er Fredrikstad kommune også positive til at skolen får et enda bredere mandat til å jobbe med sosioemosjonelle ferdigheter, slik flere av tiltakene i rapporten foreslår.
Fredrikstad kommune støtter særlig det rapporten sier om at å sette inn ressurser allerede i barnehagen og mer målrettet innsats i skolen vil bedre evnen til å løfte de reelle mulighetene til barn fra lavere sosioøkonomiske lag. Videre er Fredrikstad kommune også positive til at skolen får et enda bredere mandat til å jobbe med sosioemosjonelle ferdigheter, slik flere av tiltakene i rapporten foreslår.
Kommunens kommentarer til de skisserte tiltakspakkene:
Tiltakspakke 1 – Tiltak for å øke kvaliteten i norske barnehager
Fredrikstad kommune anser det å øke og sikre kvaliteten i barnehagen som det viktigste tiltaket for å nå målet om et jevnere utdanningsløp. Samtidig må tiltakene ses i sammenheng slik at man sikrer en vedvarende effekt. Kommunen er enige i at kvaliteten på de ansatte og deres interaksjon med barna (og foreldrene) er det mest avgjørende for kvaliteten. Derfor støttes tiltaket om systematisk og vedvarende profesjonsutvikling av de ansatte som et viktig tiltak. For at dette skal være mulig er økt bemanning helt nødvendig. Å arbeide systematisk med utviklingsarbeid krever mye ressurser og helt andre rammer enn det barnehagen har til slikt arbeid i dag.
Kommunen mener at ledelse er et sentralt moment i kvalitetsarbeidet i en barnehage, men at rapporten i liten grad kommer inn på dette.
Tiltakspakke 2 – En ytterligere økning av barnehagedekningen
Ekspertgruppen trekker frem forskning som viser at tidlig barnehagestart i barnehager av god kvalitet er viktig for barn fra lavere sosial bakgrunn. Fredrikstad kommune mener at dette gir grunnlag for en målsetning om å ytterligere øke barnehagedekningen fra dagens nivå. Likevel er det viktig for kommunen at en slik økning skjer gradvis. Tiltaket vil være økonomisk krevende for kommunen på kort sikt.
Slik situasjonen er i Fredrikstad er det til dels løpende opptak, men familier er ikke sikret plass i en barnehage i nærområdet, og reiseveien kan bli lang, og dermed oppleves det ikke som et reelt tilbud om barnehageplass. Fredrikstad kommune mangler barnehageplasser i de områdene hvor det er utfordringer med levekår. På bakgrunn av dette anser Fredrikstad kommune det som viktigere å jobbe langsiktig med planlegging av barnehagedekning i de rette områdene, fremfor å utrede automatisk tildeling av barnehageplass ved fylt ett år.
Kommunen mener også at dersom for eksempel helsestasjonene skal jobbe mer med å motivere familier til å bruke barnehageplass, enn de gjør i deg, er det viktig at kontantstøtten avvikles. Det vil være svært krevende for helsesykepleier å motivere til barnehagestart, dersom familier som allerede er i en svært presset økonomisk situasjon skal fratas månedlig støtte. Kommunen mener det bør være valgfritt for foreldre å ha barn i barnehagen, i hvert fall frem til en gitt alder nærmere skolealder. Kommunen mener det kan være like viktig å satse på ulike typer barnehagetiltak, som åpen barnehage eller språkgrupper.
Tiltakspakke 3 – Bedre overgang fra barnehage til skole
Fredrikstad kommune deler utvalgets oppfatning på dette området og det pågår et arbeid i Fredrikstad kommune om sikre gode overganger. Det anses som bra at dette er lovpålagt, samtidig som det erkjennes at et lovpålegg ikke automatisk sikret overganger av god kvalitet. Fredrikstad kommune anser det som viktig at arbeidet med hva som er en god overgang forankres i lokale forhold og utvikles sammen med praksisfeltet i både barnehage og skole.
Fredrikstad kommune er ikke udelt positive når det kommer til begrepene «systematisk lekbasert læring» og «veiledet lek». Kommunen anerkjenner at de «svakeste» barna har behov for mer voksenstøtte i leken for å utvikle seg, men er usikker på hvordan dette bør gjøres og at det må sikres at barna selv ikke opplever at lekens verdi blir borte, når den blir mer styrt. Kommunen vil her peke på funn i delrapporten «Et blikk inn i førsteklasserommet – Lek, læring og vennskap», som ikke inngår i rapportens kunnskapsgrunnlag. Lek var det elevene som ble intervjuet var aller mest opptatt av. Videre fant Bjørnestad mfl. at elevene ikke nødvendigvis oppfatter lekpreget aktiviteter eller lek tilrettelagt i undervisning som lek.
Tiltakspakke 4 – Øke kvaliteten i skolefritidsordningen (SFO)
Dette tiltaket støttes, og kommunen arbeider allerede systematisk med dette. Kommunen mener at et kvalitetsløft i skolefritidsordningen, i likhet med barnehagen, handler om å sikre gode ansatte. Fredrikstad kommune støtter bekymringen knyttet til at SFO ikke nødvendigvis treffer de som trenger det mest. Blant annet ser kommunen at gratis kjernetid har økt antall påmeldte, men det er ikke utarbeidet statistisk om antallet som møter opp.
Fredrikstad kommune støtter et videre utredningsarbeid knyttet til en helhetlig, obligatorisk utvidet skoledag for 1.- 4. trinn.
Tiltakspakke 5 – Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter.
Fredrikstad kommune støtter systematisk trening på sosioemosjonelle ferdigheter i barnehage og SFO. Kommunen støtter rapportens syn på at disse ferdighetene er grunnleggende og må arbeides med for å sikre læring på andre områder. Fredrikstad kommune anser at dette er et tiltak som er en sentral del av arbeidet med et inkluderende skolemiljø.
Både barnehagene og skolens mandat har over tid blitt utvidet, uten at rammebetingelsene har endret seg i tilstrekkelig grad. Fredrikstad kommune understreker, at dersom man skal lykkes i arbeidet med dette tiltaket må både barnehager og skoler forsterkes med flere ressurser generelt, men også gjennom styrking fra andre faggrupper. Dette er særlig viktig dersom man skal sikre at dette tiltaket i særlig grad treffer målgruppen den er ment til å treffe.
Kommunen er ikke nødvendigvis uenige i de skisserte underpunktene som presenteres i tiltaket, men mener at pålegg om å lage en plan for læring av sosioemosjonelle ferdigheter på alle trinn eller kompetanseheving hos alle ansatte om sosioemosjonelle ferdigheter ikke er veien å gå. Fredrikstad kommune har mer tro på å forankret dette i arbeidet med inkluderende praksis og fellesskapende didaktikk. Kommunens erfaring er at det er viktig å hekte ulikt utviklings- og kvalitetsarbeidet, på arbeid som allerede er i gang.
Tiltakspakke 6 - Økt behovsbasert bruk av intensiv smågruppeundervisning på alle trinn i grunnskolen
Tiltaket adresserer et viktig problem, men økt bruk av små grupper der undervisningen blir tilrettelagt til elevenes faglige nivå er kanskje mer omdiskutert enn det som kommer frem i rapporten. Kommunen er kjent med forskning som viser at intensiv smågruppeundervisning ikke har langsiktig effekt. Dersom forskningen på området spriker, bør tiltaket utredes nærmere. Det anses uansett som nødvendig å sette dette i sammenheng med arbeidet med inkluderende praksis.
I tillegg peker utvalget ut fire andre «viktige områder»:
System for oppfølging av spesialundervisning
Kommunen støtter dette tiltaket.
Viktigheten av gode ansatte
Slik kommunen ser det ligger dette som et premiss for alle de andre tiltakene, og vil for Fredrikstad kommune ha hovedfokus. Kommunen er i gang med et arbeid hvor dette har fokus på tvers av tjenester innenfor oppvekstområdet.
Fredrikstad kommune er enig i at gratis skolemat kan virke sosialt utjevnende. Slik Fredrikstad kommune ser det må dette tiltaket sikres statlig finansiering dersom det skal innføres. Hvis ikke er kommunen redd for at dette vil skape et stort skille mellom de kommunene som kan finansiere et slikt tilbud og de som ikke kan det, evt må ta penger fra annet viktig arbeid, slik at effekten av de totale tiltakene uteblir. Fredrikstad kommune anser de andre tiltakene i rapporten å være viktigere og mer kostnadseffektive.
Når det gjelder mobilforbud har administrasjonen i Fredrikstad kommune gått inn for en streng regulering i tråd med Udirs anbefaling, heller enn et forbud. Dette skal nå til politisk behandling i kommunen.
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Direktør for utdanning og oppvekst
Therese Zimmermann Helgesen
Fredrikstad kommune anser det å øke og sikre kvaliteten i barnehagen som det viktigste tiltaket for å nå målet om et jevnere utdanningsløp. Samtidig må tiltakene ses i sammenheng slik at man sikrer en vedvarende effekt. Kommunen er enige i at kvaliteten på de ansatte og deres interaksjon med barna (og foreldrene) er det mest avgjørende for kvaliteten. Derfor støttes tiltaket om systematisk og vedvarende profesjonsutvikling av de ansatte som et viktig tiltak. For at dette skal være mulig er økt bemanning helt nødvendig. Å arbeide systematisk med utviklingsarbeid krever mye ressurser og helt andre rammer enn det barnehagen har til slikt arbeid i dag.
Kommunen mener at ledelse er et sentralt moment i kvalitetsarbeidet i en barnehage, men at rapporten i liten grad kommer inn på dette.
Tiltakspakke 2 – En ytterligere økning av barnehagedekningen
Ekspertgruppen trekker frem forskning som viser at tidlig barnehagestart i barnehager av god kvalitet er viktig for barn fra lavere sosial bakgrunn. Fredrikstad kommune mener at dette gir grunnlag for en målsetning om å ytterligere øke barnehagedekningen fra dagens nivå. Likevel er det viktig for kommunen at en slik økning skjer gradvis. Tiltaket vil være økonomisk krevende for kommunen på kort sikt.
Slik situasjonen er i Fredrikstad er det til dels løpende opptak, men familier er ikke sikret plass i en barnehage i nærområdet, og reiseveien kan bli lang, og dermed oppleves det ikke som et reelt tilbud om barnehageplass. Fredrikstad kommune mangler barnehageplasser i de områdene hvor det er utfordringer med levekår. På bakgrunn av dette anser Fredrikstad kommune det som viktigere å jobbe langsiktig med planlegging av barnehagedekning i de rette områdene, fremfor å utrede automatisk tildeling av barnehageplass ved fylt ett år.
Kommunen mener også at dersom for eksempel helsestasjonene skal jobbe mer med å motivere familier til å bruke barnehageplass, enn de gjør i deg, er det viktig at kontantstøtten avvikles. Det vil være svært krevende for helsesykepleier å motivere til barnehagestart, dersom familier som allerede er i en svært presset økonomisk situasjon skal fratas månedlig støtte. Kommunen mener det bør være valgfritt for foreldre å ha barn i barnehagen, i hvert fall frem til en gitt alder nærmere skolealder. Kommunen mener det kan være like viktig å satse på ulike typer barnehagetiltak, som åpen barnehage eller språkgrupper.
Tiltakspakke 3 – Bedre overgang fra barnehage til skole
Fredrikstad kommune deler utvalgets oppfatning på dette området og det pågår et arbeid i Fredrikstad kommune om sikre gode overganger. Det anses som bra at dette er lovpålagt, samtidig som det erkjennes at et lovpålegg ikke automatisk sikret overganger av god kvalitet. Fredrikstad kommune anser det som viktig at arbeidet med hva som er en god overgang forankres i lokale forhold og utvikles sammen med praksisfeltet i både barnehage og skole.
Fredrikstad kommune er ikke udelt positive når det kommer til begrepene «systematisk lekbasert læring» og «veiledet lek». Kommunen anerkjenner at de «svakeste» barna har behov for mer voksenstøtte i leken for å utvikle seg, men er usikker på hvordan dette bør gjøres og at det må sikres at barna selv ikke opplever at lekens verdi blir borte, når den blir mer styrt. Kommunen vil her peke på funn i delrapporten «Et blikk inn i førsteklasserommet – Lek, læring og vennskap», som ikke inngår i rapportens kunnskapsgrunnlag. Lek var det elevene som ble intervjuet var aller mest opptatt av. Videre fant Bjørnestad mfl. at elevene ikke nødvendigvis oppfatter lekpreget aktiviteter eller lek tilrettelagt i undervisning som lek.
Tiltakspakke 4 – Øke kvaliteten i skolefritidsordningen (SFO)
Dette tiltaket støttes, og kommunen arbeider allerede systematisk med dette. Kommunen mener at et kvalitetsløft i skolefritidsordningen, i likhet med barnehagen, handler om å sikre gode ansatte. Fredrikstad kommune støtter bekymringen knyttet til at SFO ikke nødvendigvis treffer de som trenger det mest. Blant annet ser kommunen at gratis kjernetid har økt antall påmeldte, men det er ikke utarbeidet statistisk om antallet som møter opp.
Fredrikstad kommune støtter et videre utredningsarbeid knyttet til en helhetlig, obligatorisk utvidet skoledag for 1.- 4. trinn.
Tiltakspakke 5 – Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter.
Fredrikstad kommune støtter systematisk trening på sosioemosjonelle ferdigheter i barnehage og SFO. Kommunen støtter rapportens syn på at disse ferdighetene er grunnleggende og må arbeides med for å sikre læring på andre områder. Fredrikstad kommune anser at dette er et tiltak som er en sentral del av arbeidet med et inkluderende skolemiljø.
Både barnehagene og skolens mandat har over tid blitt utvidet, uten at rammebetingelsene har endret seg i tilstrekkelig grad. Fredrikstad kommune understreker, at dersom man skal lykkes i arbeidet med dette tiltaket må både barnehager og skoler forsterkes med flere ressurser generelt, men også gjennom styrking fra andre faggrupper. Dette er særlig viktig dersom man skal sikre at dette tiltaket i særlig grad treffer målgruppen den er ment til å treffe.
Kommunen er ikke nødvendigvis uenige i de skisserte underpunktene som presenteres i tiltaket, men mener at pålegg om å lage en plan for læring av sosioemosjonelle ferdigheter på alle trinn eller kompetanseheving hos alle ansatte om sosioemosjonelle ferdigheter ikke er veien å gå. Fredrikstad kommune har mer tro på å forankret dette i arbeidet med inkluderende praksis og fellesskapende didaktikk. Kommunens erfaring er at det er viktig å hekte ulikt utviklings- og kvalitetsarbeidet, på arbeid som allerede er i gang.
Tiltakspakke 6 - Økt behovsbasert bruk av intensiv smågruppeundervisning på alle trinn i grunnskolen
Tiltaket adresserer et viktig problem, men økt bruk av små grupper der undervisningen blir tilrettelagt til elevenes faglige nivå er kanskje mer omdiskutert enn det som kommer frem i rapporten. Kommunen er kjent med forskning som viser at intensiv smågruppeundervisning ikke har langsiktig effekt. Dersom forskningen på området spriker, bør tiltaket utredes nærmere. Det anses uansett som nødvendig å sette dette i sammenheng med arbeidet med inkluderende praksis.
I tillegg peker utvalget ut fire andre «viktige områder»:
System for oppfølging av spesialundervisning
Kommunen støtter dette tiltaket.
Viktigheten av gode ansatte
Slik kommunen ser det ligger dette som et premiss for alle de andre tiltakene, og vil for Fredrikstad kommune ha hovedfokus. Kommunen er i gang med et arbeid hvor dette har fokus på tvers av tjenester innenfor oppvekstområdet.
Fredrikstad kommune er enig i at gratis skolemat kan virke sosialt utjevnende. Slik Fredrikstad kommune ser det må dette tiltaket sikres statlig finansiering dersom det skal innføres. Hvis ikke er kommunen redd for at dette vil skape et stort skille mellom de kommunene som kan finansiere et slikt tilbud og de som ikke kan det, evt må ta penger fra annet viktig arbeid, slik at effekten av de totale tiltakene uteblir. Fredrikstad kommune anser de andre tiltakene i rapporten å være viktigere og mer kostnadseffektive.
Når det gjelder mobilforbud har administrasjonen i Fredrikstad kommune gått inn for en streng regulering i tråd med Udirs anbefaling, heller enn et forbud. Dette skal nå til politisk behandling i kommunen.
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Direktør for utdanning og oppvekst
Therese Zimmermann Helgesen