Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

Dato: 29.04.2024 Svartype: Med merknad Om hovedbudskapet: «Barn av foreldre med lav utdanning har i gjennomsnitt svakere selvregulering, arbeidsminne og ordforråd, vansker med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter, og høyere forekomst av adferdsproblemer» (Løken, 2024, s. 3). Vi stiller oss kritisk til formuleringen i hovedbudskapet og mener formuleringen fremstår unyansert. Vi mener formuleringen generaliserer barn av foreldre med lav utdanning og på den måten kan bidra til økt stigmatisering rundt denne gruppen. Om utvalget og premissene for valg av tiltak: Ekspertutvalget representerer ulike fag der de økonomiske fagene er tyngst representert. Humaniora er representert ved psykologi, sosiologi og pedagogikk, der pedagogikken er representert ved én representant. Vi er kritiske til at barnehagelærerprofesjonen og lærerprofesjonen ikke er representert i utvalget, da tiltakene utvalget foreslår omhandler nettopp disse profesjonene. Utvalget viser en manglende barnehagefaglig og profesjonsetisk forståelse, der et av hovedtiltakene i rapporten, « lekbasert læring », til dels bryter med FNs barnekonvensjon, barnehagelovens og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgavers anerkjennelse av lek. Ingunn Størksens bidrag og intensjon i utvalget fremstår noe uklar da rapporten gjentatte ganger refererer til og anbefaler Størksens arbeid som løsning. Størksens deltakelse i utvalget fremstår, for oss, problematisk da hun i tillegg til å foreslå løsninger og tiltak, er tilknyttet den eller de som tilbyr materiell og arbeidsmetoder knyttet til tiltakene. Vi er kritiske til og stiller oss undrende til utvalgets habilitetsvurdering knyttet til Størksens deltakelse i utvalget. Kvalitet målt gjennom effektstudier « Kan det være en fare for at effektstudiene vil føre til en bevegelse vekk fra barnehagens helhetlige samfunnsmandat som det overordnede formålet, og over mot mer partikulære delmål som forsøkes oppnådd gjennom konkrete tiltak? » (Kaurel, 2015). Svaret ser ut til å være «ja!». Utvalget baserer tiltakene i rapporten på evidensbasert forsking, der effekten av tiltakene gir inntrykk av å øke kvaliteten i barnehagene. Slike effektstudier er kritisert for å splitte opp helheten i den pedagogiske virksomheten til mindre bestanddeler, avhengig av hvilke fenomener og sammenhenger den enkelte effektstudien har som fokus. Når funnene og effekten av tiltakene senere uttales som sannheter, er det en fare for at effektstudiene vil benyttes som styringsinstrumenter for hva profesjonen skal gjøre (Kaurel, 2015). Vi mener studiene det refereres til i rapporten ikke tar hensyn til det komplekse mangfoldet av perspektiver og diskusjoner som finnes i norske barnehager, og at en målt kvalitet, i denne sammenhengen, gir utvalget grunnlag for å foreslå tiltak som bidrar til å svekke barnehagelæreres autonomi, faglige skjønn og profesjon. Om tiltakspakkene: Profesjonsutvikling og voksentetthet Vi støtter utvalgets tiltak rundt økt profesjonsutvikling i barnehagen og økt voksentetthet. Vi mener imidlertid begrepet « voksentetthet » er uheldig og bør endres til «bemanning». Å være voksen er ikke en kvalifikasjon for å arbeide i barnehage. Vi mener « voksentetthet » underkommuniserer kompetansen og profesjonaliteten som allerede eksisterer i norske barnehager. Formuleringen kan sammenlignes med å anbefale høyere voksentetthet på norske sykehus eller i politiet. Å arbeide aktivt med profesjonsutvikling i barnehagen er et viktig tiltak for å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold og arbeidsmetoder, samt personalets forhold til praksis. Vi er kritiske til at utvalget trekker frem CLASS som et verktøy og arbeidsmåte i dette arbeidet. Implementering av CLASS forutsetter at barnehagen trekker ansatte bort fra avdelinger og arbeidet med barn, for å kurses, sertifiseres og re-sertifiseres. I tillegg kreves det tid til planlegging og gjennomføring av observasjoner, veiledning og evaluering. Utvalget viser til ulike studier der CLASS er benyttet i kombinasjon med andre standardiserte programmer. Studiene det refereres til har vist en grad av effekt, men ikke hvilken (s. 94). Forskningsresultater direkte forbundet med CLASS som metode, er dessuten begrenset og utfordrende å fremskaffe (Nyrén, 2023). Enkelte av de norske studiene der CLASS har blitt benyttet, viser en svak til moderat effekt i noen av dimensjonene som måler endring av kvalitet, mens enkelte andre dimensjoner ikke har vist noen endring (Nyrén, 2023). Deltakere i norske studier har gitt positive tilbakemeldinger i forbindelse med CLASS, men det pekes på at disse effektene kun kan være et resultat av en systematisk endring i arbeidsmåte (Nyrén, 2023). På bakgrunn av det, tolker vi at et hvilket som helst systematisk utviklingsarbeid, ville gitt tilsvarende positiv effekt i en personalgruppe. I studier gjennomført i andre nordiske og europeiske land, finner man at CLASS ikke tar hensyn til at barn er en del av en gruppe, eller ikke fanger opp gruppeprosesser i tilstrekkelig grad, og at resultatene fra CLASS samsvarer dårlig med resultater målt etter andre tilpassede gruppefokuserte målinger (Nyrén, 2023). De fant også at CLASS fremstår noe mangelfullt og snevert ved å fokusere på kognitiv og språklig læring, uten å fange godt nok opp andre områder som fellesskap, samarbeid, ansvar for hverandre og sosioemosjonell utvikling. Forskere har også funnet at CLASS ikke hensyntar tospråklige og flerkulturelle barn, lokale forståelser av kvalitet og at det mangler vurdering av fysisk miljø, barnefellesskapet og sosialisering (Nyrén, 2023). På bakgrunn av manglende teorigrunnlag, stor variasjon i resultater, ressurskrevende implementering og mangelfull tilpasning til den nordiske barnehagemodellen, stiller vi oss kritiske til hvorvidt denne metoden vil gi ønsket effekt eller virkning. Lekbasert læring Utvalget presenterer «lekbasert læring» som om det skulle være lek. Her mener vi utvalget viser mangelfull barnehagefaglig kompetanse og en manglende profesjonsetisk tilnærming til lek. Vi mener utvalget med dette forslaget forsøker å påvirke leken i retning av en instrumentalistisk tilnærming, der leken skal utnyttes som redskap for læring og utvikling av målbare resultater. Vi mener tiltaket «lekbasert læring» vil begrense tiden barna er i egeninitiert lek, og vi er derfor bekymret for at barn kan komme til å havne på «utsiden» av leken, da den lekbasert læringen i stor grad er styrt av regler, tydelige rammer og initieres uten å hensynta barnas interesser. Vi mener, som tidligere nevnt, «lekbasert læring» bryter med både FNs barnekonvensjon (art. 31) og barnehageloven ved å ta leken fra barna og plassere den i en kontekst der utvikling av kognitive ferdigheter sees som det primære formålet. Barnehagelærerprofesjonen skal ikke utnytte leken til fordel for faglig vinning. Leken er en frivillig, indre motivert og lystbetont del av barndommen, der vi som barnehagelærere skal legge til rette for at alle barn får delta på egne premisser. Vi støtter, veileder og deltar i leken ved behov og på bakgrunn av faglige vurderinger. Vi mener utvalget forsøker å presse profesjonen bort fra det verdi og- danningsbaserte og frata oss profesjonelt skjønn og autonomi, ved å pålegge barnehager standardiserte arbeidsmetoder som, utvalget hevder, skal gjøre barna klare for skolen. Løpende opptakUtvalget peker på at «dagens tilvenningsrutiner i norske barnehager i liten grad er tilpasset kunnskapsgrunnlaget om små barns behov» (Løken, 2024, s. 143) og at det er ulik praksis i mange barnehager. Vi støtter utvalget i at det for mange familier vil være behov for en mer tilpasset overgang mellom hjem og barnehage, men ser store utfordringer knyttet til løpende opptak som tiltak. Vi mener et løpende opptak og rett til barnehageplass i løpet av måneden barnet fyller ett år, vil begrense, spesielt småbarnsavdelingers, forutsetninger for stabilitet, trygg tilknytning og progresjon. Uten en betydelig økt bemanningsnorm, ser vi tiltaket som urealistisk og med potensielt skadelige konsekvenser for både enkeltbarn, barnegrupper og barnehagens generelle forutsetninger. Autonomi, profesjon og danning Vi mener flere av tiltakene utvalget foreslår, vil svekke barnehagelæreres og styreres autonomi. Utvalget foreslår standardiserte verktøy og metoder som i manglende grad gir mulighet for lokale tilpasninger. Tiltaket om veiledet lek og lekbasert læring krenker dessuten barnas muligheter og rett til medvirkning, motstand og danning, og står i stor kontrast til både barnehagens formålsparagraf og barnehagens innhold og oppgaver. Med vennlig hilsen Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune, 2024 Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"