Dato: 29.04.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Læringsverkstedet Høring av ekspertgrupperapporten Et jevner utdanningsløp- Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn Læringsverkstedet er Norges største kompetansemiljø for barnehageansatte med rundt 6000 ansatte i over 250 barnehager. Læringsverkstedet har barnehager i 85 kommuner fordelt i alle landets fylker. Læringsverkstedets barnehager representerer et stort mangfold. Vi har små, mellomstore og store barnehager. Over halvparten av barnehagene våre er profilbarnehager. På mange måter representerer derfor Læringsverkstedet tverrsnittet av private barnehager i Norge og våre innspill representerer derfor en stor bredde. Læringsverkstedet setter pris på muligheten til å gi høringssvar på ekspertgrupperapporten «Et jevnere utdanningsløp». Rapportens innhold setter et viktig søkelys på betydningen av å utjevne sosiale forskjeller og viser tydelig hvor viktig kvalitet i barnehage, SFO og skolen er og ikke minst betydningen av tidlig innsats. Barneårenes betydning er avgjørende for en persons muligheter til senere å mestre livet sitt. (Lunde og Brodal 2022) Rapporten er gjennomsyret av forskning som støtter opp om dette sitatet. Læringsverkstedet retter først og fremst sitt svar mot til tiltakene ekspertutvalget har foreslått som vedrører barnehage: øke kvaliteten i barnehagene økning av barnehagedekningen bedre overgang mellom barnehagen og skolen Et barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn er et viktig mål for Læringsverkstedets barnehager. Et barnehagetilbud i tråd med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens føringer betinger både høy prosesskvalitet og strukturkvalitet. Rapporten forankres i forskning som viser at sammenhengen mellom prosesskvalitet og strukturkvalitet er av betydning for barns trivsel og utvikling. Om Læringsverkstedets innspill: Læringsverkstedet legger til grunn at nye tiltak og satsninger som eventuelt innføres blir fullt ut finansiert for alle barnehager fra dag en. Læringsverkstedets innspill til Tiltak 1: økt kvalitet i barnehagen: Bemanning: Læringsverkstedet har de siste årene sett hvordan interessen for barnehagelæreryrket har dalt. Samtidig som det generelt sett har blitt vanskeligere å rekruttere ansatte til stillinger som ikke berøres av pedagognorm. Å rekruttere flere barnehagelærere til yrket er nødvendig for å kunne opprettholde og utvikle kvaliteten i norske barnehager. Dagens pedagognorm er samlet sett ikke oppnådd i norske barnehager, dette er en utfordring sektoren må stå sammen om å løse. En måte å møte denne utfordringen på, er å legge til rette for deltid, ABLU og samlingsplassbaserte studier med tilretteleggingsmidler. I tillegg til utfordringen med for få kvalifiserte barnehagelærere opplever barnehager i flere steder av landet utfordring med høyt sykefravær og høy turnover. Læringsverkstedet er positive til økt bemanning gjennom hele barnehagens åpningstid, men er tydelig på at tiltaket må fullt ut må finansieres med økt tilskudd. Læringsverkstedet ser store forskjeller fra barnehage til barnehage på variasjon i foreldregruppenes sosiale bakgrunn, knyttet til barnehagens beliggenhet. Vi er derfor åpne for en løsning som, i første omgang, kan sikre barnehager økt bemanning i områder der familier med lav sosial status er høyt representert. Prinsippet om likebehandling av barnehager, uavhengig av eierform, må i varetas også ved en slik eventuell intervensjon. Profesjonsutvikling: Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Som en forutsetning for høy kvalitet trenger barnehagene stabilt personale med høy kompetanse, som sammen og individuelt, kontinuerlig utvikler seg faglig i tråd med nyere forskning på barn og barns utvikling, samt føringer i overordnede styringsdokumenter. Læringsverkstedet ser profesjonsutvikling som et viktig og nødvendig tiltak for å øke kvaliteten i barnehagen. Spesielt er Læringsverkstedet opptatt av kompetanse som rettes mot personalets viktige voksenrolle, kunnskap om at barn utvikler seg i samspill med andre barn og voksne, og betydningen av personalets arbeid med muligheten vi har til å utjevne sosiale forskjeller. Profesjonsutvikling er også et viktig tiltak for å beholde ansatte i barnehagene. Å få muligheten til å lære og utvikle seg er viktig for ansattes motivasjon og mestring. Dette gjelder både barnehagelærere og alle andre ansatte. Alle former for profesjonsutvikling må være statlig finansiert og det er nødvendig med tilskuddsordninger som gir rom for at barnehagene kan sette inn vikar for faste ansatte som er borte fra barnehagen på grunn av studier eller kompetansetiltak. Vi mener det er viktig at kompetansetiltak i barnehagene kan tilpasses den enkelte barnehages behov. Barnehageeiere med flere barnehager må kunne rette kompetansetiltak og profesjonsutvikling opp mot felles fokusområder i organisasjonen. Det vil blant annet si at barnehageeiere med barnehager i flere fylker må kunne søke om og tilrettelegge for felles REKOMP-prosjekter på tvers av ulike statsforvaltere. Kompetansepakker fra UDIR og statlige kompetansemiljøer som tilbyr gratis kompetansepakker til barnehager må tilby et rikt og variert tilbud til profesjonsutvikling, i tråd med forskningsbasert kunnskap om barn og barns utvikling, slik at alle barnehager har tilgang til kompetansefremmende tiltak for personalet. Dette gjelder også kompetansepakker som kan ivareta mangfoldet av fokusområder og profiler i norske barnehager. Det må tas hensyn til tiden barnehager har til rådighet til kompetansetiltak og romme ulike verktøy som hensyntar at også voksne kan ha behov for tilpasset og variert opplæring. Læringsverkstedet ønsker å benytte anledningen til å trekke frem noen punkter, knyttet til barnehagenes behov for profesjonsutvikling som vi mener er svært viktige for barns lek, læring og trivsel: Betydningen av et godt fysisk leke og læringsmiljø for barna Betydningen av et godt og rikt språkmiljø i barnehagen. Betydningen av å forstå og møte barns følelser og behov «her og nå» Kunnskap om barns utvikling Pedagogisk ledelse Lek = læring Læringsverkstedt har fulgt debatten om begrepene veiledet lek og lekbasert læring som har utspilt seg etter at ekspertgrupperapporten Et jevner utdanningsløp- Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn ble publisert. Den gode barndom betinger først og fremst at barna har det trygt, får omsorg, blir anerkjent, sett hørt og forstått og ikke minst får tid og rom til lek og utvikling. Som rapporten viser; når hjemmene ikke ivaretar alt dette til det beste for barna er det viktig at barnehagen kan kompensere, på best mulig måte. Lek er barns foretrukne læringsform. Barn lærer når de leker, men de leker ikke nødvendigvis for å lære. Læring kan derfor ses på som en gevinst av lek. Å sørge for at alle barn inkluderes i lek og fellesskap i barnehagen er derfor et av de viktigste oppdragene personalet i barnehagen har. Derfor er det også svært viktig at profesjonsutvikling i barnehagen er knyttet opp mot dette oppdraget. God balanse mellom barneinitierte og vokseninitierte aktiviteter mener vi er et viktig kjennetegn ved barnehager av høy kvalitet. Barna kommer barnehagen for å leke. Den frie leken er viktig for at barn skal oppleve trivsel og mestring. Samtidig må vi være åpne for at voksnes ansvar i å tilrettelegge for lek, inspirere til lek, veilede i lek, bidra i lek, inkludere i lek, være språkmodeller i lek, er særdeles viktig for mange barn. Barnehagen har også ansvar for at barna får utforske, oppleve og gjøre seg erfaringer med rammeplanens fagområder. Barn lærer hele tiden i alle situasjoner og har en medfødt driv til å utforske. Hverdagen i barnehagen er full av læringssituasjoner, enten de er bevisste og/eller planlagte av de voksne, eller ikke. Dette mener vi betyr at personalet har en særdeles viktig rolle for å legge til rette, støtte og utforske og lære sammen med barna i barnehagen, i alle situasjoner gjennom hele dagen. Det er en selvfølge at barnas medvirkning, forutsetninger og behov ivaretas, i alle situasjoner gjennom hele dagen. Dersom ekspertutvalget hadde utdypet nærmere og mer konkret hva de legger i begrepene veiledet lek og lekbasert læring hadde det kanskje ikke skapt like stor debatt om dette den siste tiden. For øvrig ser vi på debatten som viktig for å skape økt bevissthet og mer aktiv voksenrolle i tråd med rammeplanens føringer og de ulike individuelle behov barn har for å utvikle sitt potensial. Vi tolker rapporten dit hen, at ekspertutvalget mener, at veiledet lek og lekbasert læring ikke skal komme på bekostning av barnas frie lek, men heller være et bevisst supplement, på barnas premisser, til barnas beste. Læringsverkstedet har tro på at tidlig innsats rettet mot de yngste barna, med blant annet økt bemanning på småbarnsavdelingene fokus på språkstimulering, lek og positive samspill godt foreldresamarbeid (og foreldreveiledning, når det er nødvendig) kan gjøre en stor forskjell for barn fra familier med lav sosial status. Læringsverkstedets innspill til Tiltak 2 økning av barnehagedekningen Som en del av tiltakspakke 2 foreslås løpende barnehageopptak. Læringsverkstedet støtter i utgangspunktet løpende opptak. Vi ser at det kan være gunstig ut ifra familienes behov at barn får rett til barnehageplass i det permisjonstiden er over. Med ett hovedopptak på våren og barnehagestart i august-november ser vi at foreldre til barn født fra og med desember og utover våren i mange tilfeller strever med å finne tilfredsstillende løsning på arbeidssituasjon, økonomi og barnepass fra permisjonen er slutt og frem til barnehagestart. På den andre siden ser vi ikke hvordan et løpende opptak enkelt kan løses godt ut ifra barnehagens bemanningssituasjon. En viktig forutsetning for barnehagene for å kunne endre dagens praksis, er at en slik ordning finansieres fullt ut. Vi ser også at løpende opptak med nye barn som starter gjennom hele barnehageåret kan være en krevende pedagogisk utfordring. Rapporten nevner betydningen av lengre og mer foreldreaktiv tilvenning, spesielt for de yngste barna, som viktig for barna og foreldresamarbeidet. Læringsverkstedet praktiserer tilvenning på denne måten. Stadig nye barn og foreldre på tilvenning vil medføre pedagogiske utfordringer som må ses nærmere på. Læringsverkstedets innspill til Tiltak 3 overgang mellom barnehagen og skolen Læringsverkstedet har som nevnt barnehager i 80 kommuner. Vi har et eget nettverk for alle våre ansatte som jobber med de eldste barna i barnehagen. Vi har sett nærmere på kommunenes planer for overgang og sammenheng mellom barnehage og skole og ser at det er svært varierende kvalitet på tiltakene, knyttet til overgang og sammenheng mellom barnehage og skole, i de ulike kommunene. Læringsverkstedet er positive til at det legges føringer som kan skape bedre kvalitet og bedre sammenheng for barna i overgangen barnehage-skole. Nasjonale føringer vil kunne sikre gode planer for sammenheng og kontakt mellom barna, hjemmet, barnehagen og skolen før skolestart. Læringsverkstedet er positiv til lekbasert læring, slik det beskrives i rapporten med eksempelet fra barnehage og skole i Gjestdal kommune. Barnehagene har lang tradisjon med egne grupper for de eldste barna der det legges til rette for læring gjennom lek og der frilek og voksen initierte aktiviteter legger til rette for mestring, samspill og læring på barnas premisser. Det vi mener gir trygghet for barna før skolestart er at de er trygge på å inngå sosiale samspill, lek og kan sette i gang aktiviteter sammen med andre og at de har med seg erfaringer fra barnehagens fagområder. Vi liker eksempelet fra skolene i Gjestad kommune godt og mener at det er på tide at skolene bli mer «barneklare» en at barna skal bli «skoleklare». Vi har tro på at dette er et viktig tankesett for ansatte i barnehage og skole, slik at barna opplever sammenheng, trivsel og mestring i overgangen mellom barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
