Dato: 29.04.2024 Svartype: Med merknad Vi er begge utdannet barnehagelærere og studerer nå master i barnehagekunnskap ved OsloMet. Vi har til sammen 30 års erfaring fra barnehagefeltet. Her er våre innspill til rapporten "Et jevnere utdanningsløp". 4.3.1 - Tiltakspakke 1 - systematisk profesjonsutvikling Systematisk profesjonsutvikling med bruk avTrygg før 3 og CLASS for alle ansatte. Vi er uenig i dette og kritisk til å forenkle en kompleks praksis ved hjelp av noen utvalgte manualer. Ulike ansatte har ulikt behov for opplæring og veiledning. Dette er en del av utdanning til barnehagelærere. Veien til å sikre god profesjonsutvikling er å utdanne og ansette flere med utdanning, slik at barnehagelærerne kan bruke mer tid på utvikling og mindre tid på grunnleggende opplæring av ufaglærte. Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap kan ikke erstattes av et verktøy- vi har allerede en stor verktøykasse, vi trenger tilliten til at vi vet best hvilket verktøy vi trenger for oppgaven vi møter. Vi savner en konkret strategi for å beholde barnehagelærere, hvordan man kan oppnå ambisjonen om 60% barnehagelærere i barnehagen og hvordan man ser for seg å øke andelen barnehagelærere med mastergrad i barnehagen for økt kompetanse og profesjonsutvikling. Vi er uenige i å innføre systematisk lekbasert læring det siste året i barnehagen. Reform 97 med 6 åringer i skolen har ikke gitt bedre resultater. Nå foreslås det å gi 8 timer systematisk, voksenledet læring for alle 5 åringer i barnehagen. Hvorfor gjøre mer av det som ikke virker? Vi frykter at mistrivsel og skolevegring vil komme til syne allerede i barnehagealder om vi tar bort enda mer tid til lek i barnehagen. Den dramatiske leken har en eksplosiv utvikling i denne fasen – denne utviklingen har vi barnehagelærere kunnskap om, og å verne om tid til barnas lek er å verne om det viktigste for livsglede, danning og læring. Å gi et variert tilbud som stimulerer til utvikling er en del av vår utdanning, vi trenger ikke en fast metode for dette, vi trenger metodefrihet fordi ingen barn er like, ingen avdeling er like og vi har ansvaret for å tilrettelegge for alle. Lek er definert av FN som "Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår. Omsorgspersoner kan bidra til å skape miljøer der lek foregår, men lek i seg selv er ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål. Lek innebærer utøvelse av autonomi, fysisk, mental eller emosjonell aktivitet, og har potensial til å anta et uendelig antall former, enten i grupper eller alene. Disse formene vil endre seg og tilpasses i løpet av barndommen. De viktigste kjennetegnene ved lek er moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og ikke-produktivitet. Sammen bidrar disse faktorene til den trivselen leken produserer, og påfølgende insentiv til å fortsette å leke. Mens lek ofte er betraktet som ikke-essensielt, understreker komitéen at det er en grunnleggende og viktig dimensjon til å glede seg over barndommen, samt en essensiell komponent i fysisk, sosial, kognitiv, emosjonell og åndelig utvikling." (s. 5-6). Det at ekspertutvalget skriver at det ikke skal være frivillig for barna å delta i den lekbaserte læringen, mener vi strider i mot barnekonvensjonen, formålsparagrafen til barnehagen, barnehageloven og rammeplanen for barnehagen som vektlegger barns medvirkning, og at barndommens og lekens egenverdi skal anerkjennes og ivaretas. Barn skal få leke fordi det gir mening for de, ikke fordi man kan oppnå noe med leken. I det ansatte har et mål med leken og styrer den ut fra det, er det ikke lenger lek. Vi er enige i ekspertgruppens anbefaling om økt bemanning, og full bemanning hele åpningstiden. Ikke for å gjennomføre obligatoriske voksenstyrte aktiviteter, men for å være i tett samspill med barna, og kunne gi ekstra tid med de barna som trenger tettere oppfølgning. Full bemanning hele dagen vil være helt essensielt for å bedre tilbudet for de som trenger det mest. Barnehagelærere har for lite tid sammen med barna, og vi er for få. Det er en vesentlig forskjell om det er en utdannet lærer eller en ufaglært som er i lek og samspill sammen med barna. Formålsparagrafen i barnehageloven understreker viktigheten av et tett samarbeid med barnas hjem. Vi har for lite tid til veiledning av foreldre, noe vi mener er et viktig tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. Noen familier trenger mer støtte enn andre, vi har kompetanse til dette og vi er i nært samspill med foresatte og familiene, med nok bemanning til å kunne bruke tilstrekkelig tid på dette. Støtte til hele familien mener vi er det som vil gi varig endring i å utjevne sosiale forskjeller. Vi reagerer på verdigrunnlaget rapporten skrives ut ifra, om det det å tjene 40.000 mer i et livsløp er verdt kostnaden av redusert til tid lek (livsglede) som 5 åring. Vi jobber i et yrke hvor en ikke kan beregne fremtiden, men må tenke igjennom hva som er klokt, med etikk i fokus. Noen barn har behov for ekstra støtte og systematisk arbeid i perioder vil for noen være nødvendig, men et likeverdig tilbud er ikke det samme som at alle skal få et likt tilbud. Spesialpedagogiske tiltak bør ikke bli til et allmennpedagogisk tilbud for alle. 4.3.2 - Tiltakspakke 2 - Vi savner noen tanker eller en handlingsplan for hvordan løpende opptak skal kunne gjennomføres og samtidig ta hensyn til allerede etablerte relasjoner og barnegupper. Tilvenningsperioden er en krevende tid, både for barnet selv, barnegruppen og personalet. Tilvenning i barnehagen krever tett oppfølging av en ansatt hele dagen, så et løpende opptak vil kreve bedre bemanning for å kunne ivareta alle barna på en god måte. For en avdeling i barnehagen eller klasse i skolen er det en tilvenning for hele gruppen hver gang det starter et nytt barn – barnas danningsprosess skjer blant annet i møte med hverandre. Løpende opptak tar ikke hensyn til gruppens betydning for barna -stabilitet, trygghet og trivsel er vesentlig for barns utvikling og læring. Når det kommer til punktet om å automatisk tildele barnehageplass mener vi det er noen etiske utfordringer i å ivareta den enkelte families autonomi og mulighet til å velge selv. 4.3.3 - Tiltakspakke 3 Overgang barnehage skole Å innføre mer lekbasert læring som et middel for å skape en bedre overgang mellom barnehage og skole vil være å frata barna mer av den dyrebare tiden de har til å leke for lekens skyld. Vi mener heller at det bør være mer av leken som er styrt av barna selv. Generelt mer lek i skolen, spesielt de første årene. Ja til enda tettere samarbeid mellom barnehage og skole, mer kunnskap om lek og lekbarhet i skolen vil øke barns trivsel og læring. Vi mener flere ansatte med barnehagelærerutdanning i de første skoleårene vil være med å legge til rette for barnas egeninitierte lek på skolen og styrke fagmiljøene på skolene om viktigheten av lek og hvordan skape gode forutsetninger for lek. Vi er uenige i forslaget om fleksibel skolestart - skolen må tilpasse seg barna ikke omvendt. Vi må ha barneklare skoler, ikke skoleklare barn. Trygghet og trivsel ligger til grunnlag for læring. 4.3.3 - Tiltakspakke 4 - økt kvalitet i SFO Vi mener at SFO bør bestå av lek slik lek er definert av FN i 2013 og at det bør være flere ansatte på SFO som har kunnskap om lek og hvordan de kan legge til rette for gode lekemiljøer og støtte barna i å kunne fordype seg i leken. Veiledet lek og lekbasert læring i SFO vil beslaglegge en enda større del av barnas tid til å leke. Ansatte på SFO bør ha kompetanse på å støtte barna i egen lek. Marianne Lunde-Wiik og Miriam Rønsen Aarhaug Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
