Dato: 29.04.2024 Svartype: Med merknad Vi takker for muligheten til å gi innspill til ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp. Under følger innspill på noen av de foreslåtte tiltakene som ekspertgruppen kommer med, fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet. Øke kvalitet i barnehage og SFO Overordnet er vi positive til ekspertgruppens ønsker om å styrke kvalitet i barnehage og SFO. Vi støtter også forslaget om økt bemanning i barnehagen. Dette er ikke foreslått som et tiltak for SFO, men vi mener at økt bemanning også i SFO vil være et svært viktig tiltak for å heve kvaliteten også der. Arenaene barnehage og SFO har gjennom sine respektive rammeplaner gode styringsdokument for å arbeide med sosial utjevning, men de opplever ikke å ha rammene til å imøtekomme kravene som stilles. Rammeplanen for SFO er fremdeles å anse som fersk og vi mener derfor at denne må få tid til å bli implementert. Dette arbeidet krever at de ansatte har tid til å planlegge og gjennomføre, - er mange nok, og ikke minst, - har kompetanse til å operasjonalisere de forventningene som stilles i rammeplanen. Ved Høgskulen på Vestlandet ønsker vi å imøtekomme behovet for økt kompetanse hos SFO-ansatte gjennom å tilby dem videreutdanning. Det har nå blitt utviklet fire digitale moduler som omhandler hovedinnholdet i SFO; lek, fysisk aktivitet og bevegelsesglede, mat og måltidsglede, og kunst og kulturaktiviteter. Modulene tilbys fra skoleåret 2024/25 og er gratis for studentene. Samtidig utvikler høyskolen en bachelor i skolefritidspedagogikk som vil ha særlig fokus på praktiske og estetiske aktiviteter og prosesser i SFO. Denne vil ha oppstart høsten 2025. I vårt arbeid med å utvikle ulike utdanningsløp for SFO-ansatte får vi innspill fra de som kjenner arenaen best, altså de som jobber i SFO, om at rammene for å ta en utdanning ikke er gode nok. Slik det er i dag er det ikke gitt at arbeidsgiver tilrettelegger for at de ansatte kan delta i undervisning i forbindelse med videreutdanningen i arbeidstiden. Det er heller ikke automatikk i at høyere utdanning fører til økt lønn. Det ligger med andre ord få incentiver til grunn for å søke seg til høyere utdanning på SFO-feltet. Vi savner tiltak knyttet til dette i rapporten. Vi er kritiske til bruken av begrepene veiledet lek og lekbasert læring i denne rapporten da vi opplever at dette, slik det er fremstilt her, er i konflikt med verdigrunnlaget til både barnehage og SFO. Vi mener lekbasert læring bør anses som en metode som kan benyttes når læring er formålet, ikke som erstatning for barnets egeninitierte lek. Med andre ord, å diskutere lekbasert læring i klasserommet er noe annet enn å innføre begrepet på barnets fritidsarena. Vi støtter opp under tanken om at det er viktig med systematisk arbeid med overgangen fra barnehage til 1. klasse, men er kritiske til bruken av begrepene veiledet lek og lekbasert læring også her. Overgangen bør være preget av at barna får ta med seg kjente og trygge elementer fra barnehagen, primært lek og rutiner (herunder måltidsrutiner), inn i skolen og ikke omvendt. Vi savner en vurdering av ordninger med overgangspedagoger. Vi stiller spørsmål ved hvorfor ikke praksisfeltet og de som jobber i barnehage, SFO og skole er representert i ekspertutvalgets rapport. Vi tror at ordlyden på rapporten ville vært noe annerledes dersom disse hadde deltatt, og at man gjerne hadde unngått noe av den kritikken som nå angår spesielt begrepene lekbasert læring og veiledet lek. Gratis skolemat Vi er positive til at ekspertgruppen anbefaler at man vurderer om det er mulig å tilby gratis skolemat, men mener tiden nå er inne for å agere og ikke bare vurdere. Gjennom våre erfaringsinnhentinger gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, har vi sett at det er praktisk mulig å innføre skolemat, men at det er krevende å få til varige ordninger da det til stadighet blir behandlet på lokalpolitisk nivå. Med utgangspunkt i våre erfaringsinnhentinger og innsikt i fra kommuner som har etablerte skolematordninger og fra kommuner som har prøvd og valgt å avslutte igjen, så mener vi derfor at det er et tydelig behov for en statlig forankring av et slikt tilbud. Dette må sees igjen i skolenes styringsdokumenter (opplæringsloven og overordnet del av læreplanverket), samt i øremerkede midler til kommunene. For at skolematen skal ha potensiale til å virke sosialt utjevnende må tilbudet sees i lys av gratisprinsippet i skolen. Det er også kun på denne måten man kan sikre at alle elever opplever å være inkludert og har lik tilgang på den sosiale og dannende arenaen som skolemåltidet kan være. Samtidig som man bør lovfeste gratis skolemat, bør man også stille krav til at skolene arbeider med fysiske og sosiale rammer for måltidet. Kun på denne måten kan skolemat bli til et skolemåltid. Lokalt handlingsrom er viktig. Kommuner og skoler bør ha stor grad av autonomi og siden de varierer stort i både størrelse, geografi og elevmasse, vil det ikke være en enkelt modell for skolemat som vil kunne fungere for alle. Samtidig er det viktig at dette lokale handlingsrommet ikke går på bekostning av kvalitet og et likeverdig tilbud. Ingen skolematordninger gjør seg selv. Våre erfaringsinnhentinger viser at til og med de enkleste skolematordningene krever folk i produksjon, enten eksternt eller på skolen, og det kreves folk til å håndtere logistikk, tilberedning og opprydning. Pedagogisk personell bør skjermes fra slike oppgaver. Vi ønsker videre å peke på at det i tidligere utgreiinger og rapporter ikke er tilstrekkelig avdekket hvilke gevinster samfunnet kan oppnå gjennom en skolematordning som baseres på sysselsetting av mennesker utenfor arbeidslivet. Vi oppfordrer derfor til at dette er noe man ser på ved en eventuell innføring av skolemat. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
