Dato: 29.04.2024 Svartype: Med merknad Nettverket Rommets kraft ønsker først og fremst å kommentere delen av rapporten som dreier seg om ønskede tiltak i barnehagen. Rommets kraft er et nettverk for barnehager i Oslo kommune ledet av MUV kreativt gjenbrukssenter. I nettverket er det 20 private og kommunale barnehager fra hele byen. Visjonen til nettverket er: «Sammen vil vi skape gode og bærekraftige leke- og læringsmiljø i nær sammenheng med pedagogisk innhold og barns medvirkning». Vi mener en god barndom først og fremst består av å leke! Varierte lekemiljøer med lekekloke, reflekterte og årvåkne ansatte som støtter barnas lekeprosesser bidrar blant annet til dette. Vi er nå inne i et 3-årig partnerskap med USN (Universitetet i Sørøst Norge) hvor målet for tiltaket er å utvikle bærekraftige pedagogiske miljø i nettverk. Vi støtter forslaget om full bemanning hele åpningstiden. Vi er dog uenig i tiltakene som dreier seg om å innføre lekbasert læring og veiledet lek for alle barn det siste året i barnehagen, og en generell anbefaling rundt verktøy og metoder som CLASS og Trygg før 3 for alle barnehager. Først og fremst vil vi påpeke det åpenbare: Lekbasert læring er ikke lek . FNs definisjon i en kommentar til barnekonvensjonen fra 2013. «Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår […] lek i seg selv er ikke obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål. Lek innebærer utøvelse av autonomi, fysisk, mental eller emosjonell aktivitet, og har potensial til å anta et uendelig antall former, enten i grupper eller alene.» Barnehagens formålsparagraf understreker at barndommens egenverdi skal ivaretas og anerkjennes. En barndom som ses kun som en transportetappe for å nå andre mål, er ikke å anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Barndommen har verdi i seg selv! Rammeplanen for barnehager fremhever at lekens egenverdi skal anerkjennes. Å innføre lekbasert læring 1,5 time hver dag det siste året for de eldste barna er stikk i strid med rammeplanens intensjoner om å ivareta og anerkjenne lekens egenverdi. Leken har verdi i seg selv! Barns medvirkning handler om å la barn ytre seg og bli hørt. Dette er også nedfelt i FNs barnekonvensjon. Å lytte til barn i barnehagealder handler om mye mer enn å lytte med ørene. Barn uttrykker seg på uendelige måter, kloke ansatte jobber for å fange opp dette, reflektere og tilpasse praksis, lekemiljøer og arbeidsmåter for å tilpasse seg de enkelte barna og barnegruppen de har foran seg for øyeblikket. Å tvinge gjennom halvannen time med voksenstyrte aktiviteter i barnehagen hver dag, slik lekbasert læring og veiledet lek er, vil være det motsatte av å legge til rette for å la barn ytre seg og bli hørt. Det er en motsetning til hva Rammeplanen for barnehager sier vi skal gjøre. Leken taper terreng både i barnehagen, i skolen og ellers i barnas liv. Leken, forstått som den barnestyrte og egeninitierte leken, må beskyttes i barnehageårene. Forslagene om lekbasert læring veiledet lek vil eventuelt bidra til mindre lek og det vil være et tap, først og fremst for barna og deres liv, men også for samfunnet. Leken ruster barna for livet: «Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser» - Charlotte Lunde og Per Brodal i boken «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barnas lærelyst». Vi undrer oss over hvilket barnesyn og hvilket syn på barndom som ligger til grunn for noen av forslagene for økt kvalitet i barnehagene i denne rapporten som obligatoriske voksenstyrte aktiviteter for alle barn. Vi savner tillit. Tillit til barnas egne ressurser og vi savner tillit til barnehagelærerprofesjonen. Vi savner at noen tar barndommens egenverdi på alvor, barndommen og leken i seg selv er verdifull. Det skal ikke nedgraderes til et middel for å nå et mål. Vi støtter ekspertgruppens anbefaling om full bemanning hele åpningstiden , men ikke for å gjennomføre lekbasert læring eller andre voksenstyrte aktiviteter i barnehagen. Vi mener det bør frigi tid til at de ansatte kan støtte barna i leken som allerede skjer på deres premisser, observere, dokumentere, reflektere over hvordan ressursene i barnehagen kan støtte oppom enkeltbarns og barnegruppens lekemiljø. Vi stiller oss kritiske til en anbefaling av bruk av CLASS og Trygg før 3 som et verktøy for alle. Det tar ikke hensyn til lokale forhold, individuelle forskjeller i en barnegruppe, forskjeller mellom barnegrupper, kompetanse i barnehagen. Det er ikke i tråd med barnehagelæreres metodefrihet, og her vil vi også trekke frem Rammeplanens understreking av faglig skjønn i pedagogiske vurderinger i barnehagen. Ekspertgruppen løfter i rapporten begrepene strukturkvalitet og prosesskvalitet. Vi støtter at disse må ses i sammenheng for å sikre et bedre og mer likeverdig barnehagetilbud. Vi savner likevel at strukturkvalitet utdypes på betydningen av det fysiske miljøet , kvaliteten på barnehagebygg, rom og materialvalg. Hva som er tilgjengelig for barna og hvordan ansatte jobber aktivt med miljøet har stor betydning for kvaliteten på barnehagetilbudet. Blant annet har EnCompetence gjennom forskning gitt oss kunnskap og verktøy som bidrar til høyere kompetanse for utvikling av barnehagers fysiske miljø. I nettverket Rommets kraft utvikler vi bærekraftige pedagogiske miljø gjennom å fysisk utvikle miljøer, bruker pedagogisk dokumentasjon og refleksjon som øker kompetansen gjennom delingskultur og kollegial læring. Vi samarbeider med Universitetet i Sørøst-Norge med tilskudd fra Statsforvalteren, Regional kompetanseordning, i dette arbeidet. Vi ønsker også her og vise til FNs kommentar til Barnekonvensjonen fra 2013 der de skriver «Faktisk skaper miljøer der lek og rekreasjonsmuligheter er tilgjengelige for alle barn betingelsene for kreativitet; muligheter til å utøve kompetanse gjennom selvstartet lek forbedrer motivasjon, fysisk aktivitet og kompetanseutvikling; å bli involvert i kulturliv beriker leken samhandling; hvile sørger for at barn har den nødvendige energien og motivasjonen til å delta i lek og kreativ aktivitet.» s. 4 I tiltakspakke 2 er ett av tiltakene løpende opptak for barn som fyller ett år. I rapporten ser vi at det er utredet fra familienes side og ikke hvordan det skal håndteres av barnehagemyndighetene og i barnehagene. Allerede slik det er nå preges småbarnsavdelinger med oppstart av barn gjennom hele året og det kan være vanskelig å etablere gode relasjoner og godt pedagogisk tilbud for de aller yngste. I tiltakspakke 3 om overgang barnehage skole, mener vi heller at skolen bør få økt kompetanse om lek i tråd med FNs definisjon i sin kommentar til barnekonvensjonen som er henvist til tidligere i dette høringssvaret, enn å innføre lekbasert læring også i første klasse. Lek for lekens skyld i første trinn vil gi barna mulighet til å bli kjent, legge grunnlag for samspill, tilhørighet og et godt psykososialt miljø. Vi mener alle barn har alt å vinne på at lekens viktighet og status også får en plass på skolen for å gjøre overgangen fra barnehage til skole enklere for alle barn. Vi savner tillit til at barn har iboende ressurser og tillit til at leken styrt av barna har verdi i seg selv. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
