Ekspertgrupperapporten «Et jevnere utdanningsløp» - høringssvar fra PBL
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993. PBL har siden 1997 tilbudt en egen hoved- og hovedtariffavtale for ansatte i medlemsbarnehagene. Fra 2013 er alle medlemmer som hovedregel bundet av PBLs tariffavtale.
Med mer enn 1.900 private medlemsbarnehager har PBL bygget opp et omfattende kompetansemiljø om drift av private barnehager. Vi bistår medlemsbarnehagene i alle typer spørsmål knyttet til barnehagedrift.
PBL representerer et stort mangfold av barnehager. Vi har medlemsbarnehager i 213 kommuner. PBLs medlemmer er ulike i eierskap, størrelse og innhold. Vi jobber hver dag for å øke verdiskapningen i medlemsbarnehagene, til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.
PBL takker for muligheten til å avgi høringssvar i høringen av ekspertgrupperapporten “Et jevnere utdanningsløp”.
PBL vil i dette høringssvaret spesielt kommentere ekspertgruppens forslag til tiltak i:
Som første del av utdanningsløpet er barnehagen en svært viktig arena for å utjevne sosiale forskjeller, og å gi alle barn like muligheter. Derfor anser PBL denne rapporten som et viktig bidrag i arbeidet med å sikre alle barn, uavhengig familiære forhold og forutsetninger, en god barndom og like muligheter til lek, utvikling og læring. For å lykkes med dette viktige arbeidet, det nødvendig med god tilgang på barnehagetilbud av høy kvalitet.
Et barnehagetilbud av høy kvalitet et avhengig av tilstrekkelig bemanning, og ansatte med kompetanse og evne til å vurdere barns behov for veiledning og støtte i lek og læring.
Oppsummert mener PBL dette er viktige momenter som må tillegges stor vekt i det videre arbeidet med ekspertgruppens rapport:
Med mer enn 1.900 private medlemsbarnehager har PBL bygget opp et omfattende kompetansemiljø om drift av private barnehager. Vi bistår medlemsbarnehagene i alle typer spørsmål knyttet til barnehagedrift.
PBL representerer et stort mangfold av barnehager. Vi har medlemsbarnehager i 213 kommuner. PBLs medlemmer er ulike i eierskap, størrelse og innhold. Vi jobber hver dag for å øke verdiskapningen i medlemsbarnehagene, til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.
PBL takker for muligheten til å avgi høringssvar i høringen av ekspertgrupperapporten “Et jevnere utdanningsløp”.
PBL vil i dette høringssvaret spesielt kommentere ekspertgruppens forslag til tiltak i:
Som første del av utdanningsløpet er barnehagen en svært viktig arena for å utjevne sosiale forskjeller, og å gi alle barn like muligheter. Derfor anser PBL denne rapporten som et viktig bidrag i arbeidet med å sikre alle barn, uavhengig familiære forhold og forutsetninger, en god barndom og like muligheter til lek, utvikling og læring. For å lykkes med dette viktige arbeidet, det nødvendig med god tilgang på barnehagetilbud av høy kvalitet.
Et barnehagetilbud av høy kvalitet et avhengig av tilstrekkelig bemanning, og ansatte med kompetanse og evne til å vurdere barns behov for veiledning og støtte i lek og læring.
Oppsummert mener PBL dette er viktige momenter som må tillegges stor vekt i det videre arbeidet med ekspertgruppens rapport:
Rekruttering til barnehagesektoren
I ekspertgrupperapporten foreslås det «at økt bemanning gjennomføres med følgende oppskrift/modell»:
Økt bemanning og mer profesjonsutvikling av ansatte i barnehagene fordrer økt rekruttering til barnehagelærerutdanningen, og at de som allerede jobber i barnehagesektoren i høy grad forblir i sektoren.
PBL kan støtte ideen om økt bemanning gjennom hele dagen, og hyppigere opptak i barnehagene, under forutsetning av at slike tiltak er finansiert for alle barn og alle barnehager fra dag én, samt at det er økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Dette er i tilfelle politiske prioriteringer, som også betyr økte offentlige utgifter, slik utvalget påpeker.
Forslaget har ikke bare en økonomisk side. Forslaget fordrer også mer tilgang på kompetent arbeidskraft. Skal målene om økt rekruttering av ansatte med høyere barnehagefaglig kompetanse nås, mener PBL at likebehandlingen og valgfriheten i sektoren må hegnes om. Stort mangfold av barnehager, og ulike arbeidsgivere, er viktige faktorer både for å rekruttere ansatte og barnefamilier til barnehagene.
Barnehage er ikke obligatorisk i Norge. Småbarnsfamilier er ulike og har forskjellige behov og ønsker for sine barn. Da er et mangfoldig barnehagetilbud en fordel. Dekningsgraden og oppslutningen om barnehage er allerede svært høy, slik rapporten beskriver. Andelen barn i aldersgruppen 3–5 år som går i barnehage, har ligget stabilt høyt (om lag 97 prosent) de siste åtte årene. Dekningsgraden i aldersgruppen 1–2 år har økt fra om lag 80 prosent i 2015 til nesten 90 prosent i 2022.
Skal oppslutningen fra barnefamilier økes ytterligere og ivaretas fremover, mener PBL at valgfrihet – og et mangfold av barnehager med høy kvalitet – er en av flere avgjørende faktorer.
Valgfrihet er også en avgjørende faktor for å bidra til mer rekruttering til sektoren. Barnehageansatte, eller unge som ønsker å ta barnehagelærerutdanning, har til felles at de er opptatt av barn og gode barnehager. Samtidig kan de ansattes behov være ulike. Hvilke type barnehage den enkelte trives best i, og hvilke barnehager den enkelte utøver profesjonen sin best i, vil variere med individuelle egenskaper og preferanser.
De ansattes profesjonsutvikling gis flere muligheter hvis et mangfold av barnehager ivaretas. Et mangfold av private og kommunale barnehager, og valgfrihet, gir ansatte flere muligheter, flere arbeidsgivere å velge mellom og flere karriereveier. Det er positivt for rekrutteringen til barnehagene, og det vil være avgjørende for at sektoren også skal kunne tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft i fremtiden.
Gode lønns- og arbeidsvilkår er en viktig faktor for rekruttering til sektoren. PBL mener at variasjon av ulike typer arbeidsgivere kan bidra til dette.
Barnehagesektoren kjennetegnes i tillegg av ordnede forhold for arbeidstakere, både i private og kommunale barnehager. Private barnehager tilbyr sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Minst 95 prosent av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjon, med ytelser for de ansatte som fullt ut er konkurransedyktige med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager.
Det legemeldte sykefraværet er systematisk lavere i private enn i kommunale barnehager. Det kan tyde på at kultur og ledelse i barnehagene er av betydning. Utvalgets forslag om økt bemanning hele dagen lar seg vanskeligere løse uten samtidig å jobbe med tiltak som holder sykefraværet på et så lavt nivå som mulig.
Skal barnehagesektoren være attraktiv for dyktige og engasjerte medarbeidere, og også kunne rekruttere flere til barnehagene i fremtiden, er et godt mangfold av ulike tilbud, gode arbeidsmiljø og et systematisk og godt sykefraværsarbeid av stor betydning. Dette målet nås best med et mangfold av private og kommunale barnehager.
Økt bemanning og mer profesjonsutvikling av ansatte i barnehagene fordrer økt rekruttering til barnehagelærerutdanningen, og at de som allerede jobber i barnehagesektoren i høy grad forblir i sektoren.
PBL kan støtte ideen om økt bemanning gjennom hele dagen, og hyppigere opptak i barnehagene, under forutsetning av at slike tiltak er finansiert for alle barn og alle barnehager fra dag én, samt at det er økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Dette er i tilfelle politiske prioriteringer, som også betyr økte offentlige utgifter, slik utvalget påpeker.
Forslaget har ikke bare en økonomisk side. Forslaget fordrer også mer tilgang på kompetent arbeidskraft. Skal målene om økt rekruttering av ansatte med høyere barnehagefaglig kompetanse nås, mener PBL at likebehandlingen og valgfriheten i sektoren må hegnes om. Stort mangfold av barnehager, og ulike arbeidsgivere, er viktige faktorer både for å rekruttere ansatte og barnefamilier til barnehagene.
Barnehage er ikke obligatorisk i Norge. Småbarnsfamilier er ulike og har forskjellige behov og ønsker for sine barn. Da er et mangfoldig barnehagetilbud en fordel. Dekningsgraden og oppslutningen om barnehage er allerede svært høy, slik rapporten beskriver. Andelen barn i aldersgruppen 3–5 år som går i barnehage, har ligget stabilt høyt (om lag 97 prosent) de siste åtte årene. Dekningsgraden i aldersgruppen 1–2 år har økt fra om lag 80 prosent i 2015 til nesten 90 prosent i 2022.
Skal oppslutningen fra barnefamilier økes ytterligere og ivaretas fremover, mener PBL at valgfrihet – og et mangfold av barnehager med høy kvalitet – er en av flere avgjørende faktorer.
Valgfrihet er også en avgjørende faktor for å bidra til mer rekruttering til sektoren. Barnehageansatte, eller unge som ønsker å ta barnehagelærerutdanning, har til felles at de er opptatt av barn og gode barnehager. Samtidig kan de ansattes behov være ulike. Hvilke type barnehage den enkelte trives best i, og hvilke barnehager den enkelte utøver profesjonen sin best i, vil variere med individuelle egenskaper og preferanser.
De ansattes profesjonsutvikling gis flere muligheter hvis et mangfold av barnehager ivaretas. Et mangfold av private og kommunale barnehager, og valgfrihet, gir ansatte flere muligheter, flere arbeidsgivere å velge mellom og flere karriereveier. Det er positivt for rekrutteringen til barnehagene, og det vil være avgjørende for at sektoren også skal kunne tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft i fremtiden.
Gode lønns- og arbeidsvilkår er en viktig faktor for rekruttering til sektoren. PBL mener at variasjon av ulike typer arbeidsgivere kan bidra til dette.
Barnehagesektoren kjennetegnes i tillegg av ordnede forhold for arbeidstakere, både i private og kommunale barnehager. Private barnehager tilbyr sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Minst 95 prosent av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjon, med ytelser for de ansatte som fullt ut er konkurransedyktige med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager.
Det legemeldte sykefraværet er systematisk lavere i private enn i kommunale barnehager. Det kan tyde på at kultur og ledelse i barnehagene er av betydning. Utvalgets forslag om økt bemanning hele dagen lar seg vanskeligere løse uten samtidig å jobbe med tiltak som holder sykefraværet på et så lavt nivå som mulig.
Skal barnehagesektoren være attraktiv for dyktige og engasjerte medarbeidere, og også kunne rekruttere flere til barnehagene i fremtiden, er et godt mangfold av ulike tilbud, gode arbeidsmiljø og et systematisk og godt sykefraværsarbeid av stor betydning. Dette målet nås best med et mangfold av private og kommunale barnehager.
Hyppigere opptak til barnehagene
I ekspertgrupperapporten foreslås det i tiltakspakke 2 å innføre “løpende opptak og rett til barnehageplass i løpet av måneden barnet fyller ett år kombinert med avvikling av kontantstøtten”.
PBL støtter intensjonen i punktet om løpende opptak. Det er positivt å gi flere familier muligheten til å benytte seg av barnehage så snart foreldrepermisjonen er over, om foreldrene ønsker det. Det er imidlertid flere forhold som må drøftes, og avklares hvis et slikt tiltak skal innføres.
Den pedagogiske utfordringen med å ta inn barn løpende kan være ulik fra barnehage til barnehage, og/eller være avhengig av om det er ledig kapasitet og tilgang på kompetent personell. Ordninger der barnehager som ønsker å ta inn barn hyppigere, kan vurderes. Incentiver som legger til rette for det bør vurderes.
Det er imidlertid flere faktorer som bør ligge til grunn for et slikt tiltak, blant annet:
PBL støtter intensjonen i punktet om løpende opptak. Det er positivt å gi flere familier muligheten til å benytte seg av barnehage så snart foreldrepermisjonen er over, om foreldrene ønsker det. Det er imidlertid flere forhold som må drøftes, og avklares hvis et slikt tiltak skal innføres.
Den pedagogiske utfordringen med å ta inn barn løpende kan være ulik fra barnehage til barnehage, og/eller være avhengig av om det er ledig kapasitet og tilgang på kompetent personell. Ordninger der barnehager som ønsker å ta inn barn hyppigere, kan vurderes. Incentiver som legger til rette for det bør vurderes.
Det er imidlertid flere faktorer som bør ligge til grunn for et slikt tiltak, blant annet:
Høyere kvalitet og veiledet lek
PBL viser videre til ekspertgruppens forslag om «systematisk og vedvarende profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen og systematisk veiledet lek supplert med økt bemanning».
PBL har registrert at det har oppstått debatt om begrepet «veiledet lek». PBL oppfatter at ekspertutvalgets vektlegging av veiledet lek ikke er noe som skal komme i veien for fri lek. Ekspertutvalgets vektlegging av lek som viktig for barns læring, også i de første skoleårene, understreker at det er snakk om mer inkluderende lek, som også kan ha gode læringseffekter, spesielt for mer utsatte barn.
Det er forskning som tyder på at utenforskap eller utestenging kan oppstå gjennom frilek. Det utelukker derimot ikke viktigheten av frilek, som ekspertutvalget også vektlegger. Utvalget skriver på side 95: «Barn lærer best gjennom lek. Det vil si gjennom en kombinasjon av egen initiert frilek sammen med andre barn og veiledet lek der barnehagelærer eller lærer legger til rette for lek og utforskning.»
Uavhengig av om barn i barnehagen har veiledet lek eller frilek skal det være bemanning til stede i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Personalet skal ifølge rammeplanen blant annet:
PBL oppfatter tiltak for veiledet lek som i tråd med dagens rammeplan. Hvorvidt mer veiledet lek kan påvirke sosial utjevning og sosial mobilitet for det enkelte barn på lenger sikt, i utdanningsløpet eller arbeidslivet, er en omfattende diskusjon som PBL ikke finner det naturlig å ha sterke meninger om.
Men fra et barnehagefaglig ståsted er det grunner til å hevde at veiledet lek kan ha positiv effekt for mer inkluderende barnehage. Slik vi leser ekspertutvalget, vil det heller ikke svekke den mer frie og varierte leken. Ekspertutvalget og regjeringens målsetting om større oppslutning om barnehage avhenger av ulike faktorer. En faktor er at leken blir mer inkluderende for alle barn. Om den enkelte barnehage mener den oppnår dette gjennom profesjonsutvikling og systematisk veiledet lek, er det positivt.
Ekspertutvalgets vektlegging av prosesskvalitet som viktig for å øke kvaliteten i barnehagene, og skape god barnehage for barn, er godt dokumentert. Det er faglig dekning for å si at strukturkvalitet alene ikke er det som bidrar til kvalitet i barnehagene.
Samtidig støtter PBL dels det utvalget skriver på side 133: «Samtidig legger strukturkvaliteten (for eksempel ansattes kompetanse og antall barn per voksen) føringer for prosesskvaliteten (Slot, 2018). Satsing på enten struktur- eller prosesskvalitet vil dermed ikke være tilstrekkelig for å sikre et bedre og mer likeverdig tilbud.»
Det er imidlertid også mulig å bedre prosesskvaliteten i barnehager, uten at man med nødvendighet må øke bemanningen (strukturkvaliteten).
Prosesskvalitet i barnehagen, tilsier at barnehagen har en praksis med fokus på interaksjonen mellom voksne og barn. Det betyr at personalet tilrettelegger for omsorg, lek og læring, og er engasjerte og sensitive i møte med barna. Personalet kjenner barnas behov, og evner å utøve faglig skjønn i møte med barnegruppen, og vet hvem som har behov for støtte og veiledning i leken.
På den måte finner den enkelte barnehage en balanse mellom frilek og veiledet lek, ut fra barnegruppen og enkeltbarn sine behov. God kvalitet avhenger av gode profesjonelle læringsfelleskap og kollektiv kompetanseutvikling.
Både satsing på bedre strukturkvalitet og prosesskvalitet kan bidra til økt rekrutering til sektoren. Særlig økt strukturkvalitet krever økte offentlige overføringer til barnehagene. PBL mener en slik politisk prioritering er lettere å realisere ved å verne om valgfriheten og likebehandling av alle barnehager. PBL støtter tiltak for økt struktur- og prosesskvalitet under forutsetning av at slike tiltak er finansiert for alle barn og alle barnehager fra dag én, samt at regler om økonomisk likebehandling ligger fast.
PBL har registrert at det har oppstått debatt om begrepet «veiledet lek». PBL oppfatter at ekspertutvalgets vektlegging av veiledet lek ikke er noe som skal komme i veien for fri lek. Ekspertutvalgets vektlegging av lek som viktig for barns læring, også i de første skoleårene, understreker at det er snakk om mer inkluderende lek, som også kan ha gode læringseffekter, spesielt for mer utsatte barn.
Det er forskning som tyder på at utenforskap eller utestenging kan oppstå gjennom frilek. Det utelukker derimot ikke viktigheten av frilek, som ekspertutvalget også vektlegger. Utvalget skriver på side 95: «Barn lærer best gjennom lek. Det vil si gjennom en kombinasjon av egen initiert frilek sammen med andre barn og veiledet lek der barnehagelærer eller lærer legger til rette for lek og utforskning.»
Uavhengig av om barn i barnehagen har veiledet lek eller frilek skal det være bemanning til stede i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Personalet skal ifølge rammeplanen blant annet:
PBL oppfatter tiltak for veiledet lek som i tråd med dagens rammeplan. Hvorvidt mer veiledet lek kan påvirke sosial utjevning og sosial mobilitet for det enkelte barn på lenger sikt, i utdanningsløpet eller arbeidslivet, er en omfattende diskusjon som PBL ikke finner det naturlig å ha sterke meninger om.
Men fra et barnehagefaglig ståsted er det grunner til å hevde at veiledet lek kan ha positiv effekt for mer inkluderende barnehage. Slik vi leser ekspertutvalget, vil det heller ikke svekke den mer frie og varierte leken. Ekspertutvalget og regjeringens målsetting om større oppslutning om barnehage avhenger av ulike faktorer. En faktor er at leken blir mer inkluderende for alle barn. Om den enkelte barnehage mener den oppnår dette gjennom profesjonsutvikling og systematisk veiledet lek, er det positivt.
Ekspertutvalgets vektlegging av prosesskvalitet som viktig for å øke kvaliteten i barnehagene, og skape god barnehage for barn, er godt dokumentert. Det er faglig dekning for å si at strukturkvalitet alene ikke er det som bidrar til kvalitet i barnehagene.
Samtidig støtter PBL dels det utvalget skriver på side 133: «Samtidig legger strukturkvaliteten (for eksempel ansattes kompetanse og antall barn per voksen) føringer for prosesskvaliteten (Slot, 2018). Satsing på enten struktur- eller prosesskvalitet vil dermed ikke være tilstrekkelig for å sikre et bedre og mer likeverdig tilbud.»
Det er imidlertid også mulig å bedre prosesskvaliteten i barnehager, uten at man med nødvendighet må øke bemanningen (strukturkvaliteten).
Prosesskvalitet i barnehagen, tilsier at barnehagen har en praksis med fokus på interaksjonen mellom voksne og barn. Det betyr at personalet tilrettelegger for omsorg, lek og læring, og er engasjerte og sensitive i møte med barna. Personalet kjenner barnas behov, og evner å utøve faglig skjønn i møte med barnegruppen, og vet hvem som har behov for støtte og veiledning i leken.
På den måte finner den enkelte barnehage en balanse mellom frilek og veiledet lek, ut fra barnegruppen og enkeltbarn sine behov. God kvalitet avhenger av gode profesjonelle læringsfelleskap og kollektiv kompetanseutvikling.
Både satsing på bedre strukturkvalitet og prosesskvalitet kan bidra til økt rekrutering til sektoren. Særlig økt strukturkvalitet krever økte offentlige overføringer til barnehagene. PBL mener en slik politisk prioritering er lettere å realisere ved å verne om valgfriheten og likebehandling av alle barnehager. PBL støtter tiltak for økt struktur- og prosesskvalitet under forutsetning av at slike tiltak er finansiert for alle barn og alle barnehager fra dag én, samt at regler om økonomisk likebehandling ligger fast.