Dato: 26.04.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar på «Et jevnere utdanningsløp» fra pedagogikkseksjonen ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Stord. Dato: 24.04.2024 Svartype: Med merknad I høringsutkastet «Et jevnere utdanningsløp» kan vi lese at ekspertutvalget består av forskere innenfor økonomi- og psykologifag, og ikke av forskere med barnehagefaglig kompetanse eller profesjonserfaring fra barnehagen. Hva som er begrunnelsen for å utelate fagfolk og forskere med barnehagefaglig kompetanse i dette ekspertutvalget er ikke kjent, men vi mener dette er uheldig da ekspertgruppen har behandlet og svart på spørsmål knyttet til barn, barndom og barnehage som ligger innenfor barnehagelærerprofesjonens kompetanse og forskningsfelt. Vi er kritiske til ekspertutvalgets foreslåtte tiltak i dette høringsutkastet, da tiltakene, i stor grad, legitimeres via bestilt forskning, som videre tilfredsstiller bestillerens budskap. Kontroversielle forskere får på denne måten stor makt over utviklingen i barnehage-sektoren. Dette skjer i takt med politikernes økende krav til barnehagens bidrag om sosial utjevning som skal føre til en fremtidig samfunnsøkonomisk gevinst. Å bruke barnehagen som «vaksine» for andre problematikker enn barnehagens eget mandat, mener vi er feilslått. De foreslåtte tiltakene som utvalget kommer med, kan få merkbare konsekvenser for barn. Slik høringsutkastet fremstår i dag ofres barndommen og leken til fordel for styrt «lek», gjennom å tvinge barn til å lære eller oppnå forhåndsbestemte mål. Dette i den hensikt om å oppnå en økonomisk gevinst. Vi mener at dette strider med barnehagens mandat som er tuftet på FN`s konvensjon om barns rettigheter. Leken defineres av FN som ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon, styrt og strukturert av barna selv og kjennetegnes gjennom ikke-produktivitet. Det gir oss derfor god grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan begrepet defineres i ekspertgruppens rapport når de anbefaler «systematisk bruk av lekbasert læring og veiledet lek». I artikkel 31, §1, står følgende: Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår. Omsorgspersoner kan bidra til å skape miljøer der lek foregår, men lek i seg selv er ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål. Lek innebærer utøvelse av autonomi, fysisk, mental eller emosjonell aktivitet, og har potensial til å anta et uendelig antall former, enten i grupper eller alene. Disse formene vil endre seg og tilpasses i løpet av barndommen. De viktigste kjennetegnene ved lek er moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og ikke-produktivitet. Sammen bidrar disse faktorene til den trivselen leken produserer, og påfølgende insentiv til å fortsette å leke. Mens lek ofte er betraktet som ikke-essensielt, understreker komitéen at det er en grunnleggende og viktig dimensjon til å glede seg over barndommen, samt en essensiell komponent i fysisk, sosial, kognitiv, emosjonell og åndelig utvikling.» Vi mener også at en evidensbasert praksis for profesjonell yrkesutøvelse, og en akademisering av barns lek, setter profesjonsutøvelsen, profesjonsutøverens handlingsrom og det profesjonelle skjønnet til side. Dette gjøres samtidig som man ønsker å styrke den pedagogiske kompetansen i barnehagene og oppfordrer barnehagelærere til å utvise faglig autonomi (ref regional tilskuddsordning). Selv om man, ifølge rapporten, i noen tilfeller har fått positive resultater på at disse evidensprogrammene virker finnes det også forskning, som hevder at effekten av slike intervensjoner vil avta over tid. Å foreslå lekbasert læring, veiledet lek, trygg før tre og CLASS fremstår i beste fall som et eksperiment hvor vi ennå ikke vet konsekvensen av å redusere andre basale erfaringer barn trenger i barnehagen. Når det gjelder barn som har behov for ekstra hjelp og støtte, er vi selvsagt enige i at de skal få dette, men vi er samtidig bekymret for at de spesialpedagogiske tiltakene som foreslås i rapporten for en bestemt gruppe barn, vil bli brukt for hele barnegrupper. Dette, mener vi, kan svekke det allmennpedagogiske tilbud for barna. En nasjonal implementering av lekbasert læring, veiledet lek, Trygg før 3 og CLASS strider mot barnehagelærerprofesjonens autonomi og metodeansvar for det pedagogiske innholdet i barnehagen. Ekspertgruppen foreslår å benytte de regionale kompetansemidlene til å innføre lekbasert læring, Trygg for 3 og CLASS i barnehagen. Dette strider, etter vår mening, med kriteriene som legges til grunn for en barnehagebasert kompetanseutvikling. Vi ønsker forslaget om mer bemanning og økt kompetanse hos personalet velkommen. Det er likevel viktig å påpeke at det bør være snakk om utdannet fagpersonale og en kompetanseheving knyttet til barnehagefaget, ikke et spesifikt pedagogisk opplegg. Flere mastergrader i barnehagefaget vil styrke fagfeltet og øke statusen for profesjonen, men vi kan likevel ikke se at høyt utdannet fagpersonell skal ha behov for å følge ferdige pedagogiske opplegg. At noen forskningsmiljøer utvikler pedagogiske arbeidsmåter og vurderer hvorvidt disse passer inn i en barnehagekontekst er oss uvisst. Det må være opp til profesjonsutøveren, som på et selvstendig grunnlag, vet best hvordan h*n skal utføre jobben sin. Utvikling av barnehagelæreryrket som profesjon og bruk av profesjonelt skjønn henger tett sammen med utvikling av pedagogisk dømmekraft som handler om å bruke kunnskap, erfaring og etikk i praksis. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
