Øst og Sør (RBUP)
Om arbeidet til RBUP Øst og Sør rettet mot barnehage og skole
RBUPs viktigste oppgave er å yte hjelp til dem som arbeider på barn og unges arenaer. Vår kjernekompetanse er kunnskap om barn og unges psykiske helse og velferd, kunnskapsbasert praksis, tverrfaglig samhandling og implementeringskunnskap.
Vårt arbeid skal gi effekt helt ut ved å hjelpe ansatte og ledere til å omsette kunnskap til ny praksis. Dette gjør vi gjennom kvalitetsutvikling som bidrar til varig praksisendring, og undervisning og formidling som gir økt kompetanse til tjenestenes ansatte. For å understøtte dette arbeidet driver vi også med kunnskapsoppsummering og tjenesteutviklende forskning som er nyttig for tjenestene. RBUP har siden 2022 hatt en egen strategi for arbeidet rettet mot barnehage og skole, for å understreke betydningen av barnehage og skole som viktige arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi har spisskompetanse på kvalitetsutvikling i barnehagen og ledet den NFR finansierte studien Trygg før 3 – kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom profesjonsutvikling. I tillegg har vi bygget opp et fagmiljø med tverrfaglig ekspertise på:
Overordnet innspill til rapporten
RBUP deler ekspertgruppens situasjonsbeskrivelse og mener ekspertgruppen har gjort et godt og grundig arbeid i gjennomgangen av eksisterende forskning og kunnskap. Det er særlig alvorlig, slik det avdekkes i rapporten, at det er store variasjoner i både prosess og strukturkvalitet mellom barnehager i Norge. Dette understøttes også av vår egen forskning.
Vi på RBUP stiller oss bak de 6 tiltakspakkene og anbefalingene fremhevet i kapittel 4.4 som ekspertgruppen foreslår. Noen av tiltakspakkene vil bli kommentert mer spesifikt i egne punkter lenger ned.
Vi mener det er positivt at det er lagt vekt på at anbefalingene skal ha et godt kunnskapsgrunnlag. Vi savner imidlertid at det er beskrevet hvor beslutningstakere i kommunene og ansatte i barnehager og skoler kan finne kunnskapsbaserte tiltak, i stedet for å anbefale spesifikke tiltak. En viktig kilde er Ungsinn (www.ungsinn.no). Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse, som inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er. Ungsinn drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) ved UiT Norges arktiske universitet med tilskudd fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.
Kommentar til ekspertgruppens sammensetning
RBUP mener der er positivt at ekspertgruppen består av forskere, men vi savner at skoleforskere er representert i gruppen. Dette handler om at skoleforskere, som kjenner skolen som arena, vil kunne bidra med en annen forståelse og gi verdifull informasjon om hva som er nyttige og gjennomførbare innsatser og anbefalinger i skolen.
Kommentar til avgrensning for Ekspertgruppens arbeid
Ekspertgruppen har unnlatt å gå nærmere inn på samspillet mellom kjønnsforskjeller og sosial ulikhet i skolen. Dette mener vi er uheldig, da det er grunn til å tro at tiltak for å utjevne sosiale forskjeller kan ha ulik effekt avhengig av barnets kjønn.
Innspill til ekspertgruppens anbefalinger
Tiltakspakke 1 systematisk og vedvarende profesjonsutvikling i barnehagen og systematisk veiledet lek supplert med økt bemanning.
RBUP stiller seg bak denne tiltakspakken og mener det bør være et krav til profesjonsutvikling i alle barnehager, kombinert med økt bemanning, for å redusere den store variasjonen i kvalitet som eksisterer per i dag. Slik ekspertgruppen påpeker er det å øke bemanningen et dyrt tiltak, men skal profesjonsutvikling faktisk føre til bedre kvalitet for barna i barnehagene, er dette nødvendig.
Vi mener også det er positivt at det innføres veiledet lek for barna det siste året de går i barnehagen. Vi har per i dag tilstrekkelig kunnskap om at det ligger et uutnyttet potensiale i mange barnehager for bedre å stimulere barns språkutvikling, kognitive utvikling og læring generelt. Dette rammer spesielt barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, og er etter vår mening med på å forsterke snarere enn å utjevne sosiale forskjeller. Vi vet at mange miljøer er bekymret for at vi gjennom å innføre mer systematisk kvalitetsarbeid og tiltak som veiledet lek, så vil dette gå på bekostning av den frie leken. RBUP mener dette er en ubegrunnet bekymring. Skal alle barn oppleve gode og berikende samspill hvor læring, kognitiv- og språkutvikling støttes, må de ansatte delta aktivt i barnas lek og berike den, uten at dette betyr at leken blir «ufri». Ansatte som er sensitive, kompetente og evner å ta barns perspektiv, vil kunne berike leken på gode måter og på barns premisser, slik at den viktige lekens egenart ivaretas. Det vil være mer bekymringsfullt, mener vi, dersom man unnlater å ta i bruk tiltak som man vet virker på bakgrunn av ideologiske overbevisninger snarere enn kunnskap.
Tiltakspakke 4 mer systematisk veiledet lek og høykvalitetstilbud til skole-arbeid i SFO. Systematisk profesjonsutvikling for SFO-ansatte
RBUP støtter denne tiltakspakken, spesielt vektleggelsen av å heve kompetansen blant de ansatte og innføre kvalifisert leksehjelp for alle. Likevel mener vi det er grunner til å vurdere om inndelingen i skole og SFO er den mest hensiktsmessige organiseringen. Vi mener at myndighetene bør utrede heldagsskole som et alternativ. En heldagsskole for alle, hvor kvalifisert leksehjelp, varmt måltid midt på dagen samt integrerte fritidsaktiviteter inngår.
Tiltakspakke 5 Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen
RBUP berømmer Ekspertgruppen for å fremheve dette som vi mener er en tydeliggjøring av skolens danningsoppdrag. Vi har allerede en god del kunnskap om hvilke tiltak som kan benyttes på et mer universelt nivå, og hvilke tiltak som kan benyttes mer målrettet for enkelte grupper med barn som har behov for det. Vi mener at kommuner her bør bruke sin styringsrett overfor skolene for å legge føringer for hvilke universelle tiltak det bør satses på i kommunen. I en slik prosess vil tidligere nevnte Ungsinn (ungsinn.no) kunne være en hjelp i å velge ut tiltak med kjent effekt. Det vil også være hensiktsmessig å organisere nettverk mellom skolene, gjerne ledet av skoleeier v. kommunen, for å fremme kompetansebygging og kollektiv læring.
Ut over å anbefale spesifikke tiltak rettet mot sosioemosjonelle ferdigheter mener vi at det også burde trekkes frem læreres relasjonskompetanse og kvalitet på klassemiljøet mer generelt. En god relasjon til lærer og et positivt klassemiljø preget av emosjonell støtte, god organisering og struktur samt læringsstøtte, vil være viktige faktorer for å fremme både sosioemosjonelle ferdigheter og læring hos barna.
RBUPs forslag til anbefalinger, ut over de 6 hovedanbefalingene lagt frem i rapporten
1. Kompetente ansatte i skolen
RBUP mener at betydningen av å ha lærere med god og riktig kompetanse burde vært løftet frem som en hovedanbefaling, og behov for et tydeligere fokus på prosesskvalitet også i skolen. Ekspertutvalget løfter frem profesjonsutvikling for ansatte i både barnehage og SFO, og vi mener at dette også burde være anbefalt for lærere fordi lærers relasjonskompetanse er så avgjørende for utfall hos barna.
Vi vet at å fungere godt på skolen vil kunne være med på å utjevne sosiale forskjeller. Det bør derfor settes inn dyktige lærere og spesialpedagoger tidlig i skoleløpet, spesielt for de elevene som har ulike utfordringer både faglig og sosialt. Vi mener dette kan forebygge kunnskapshull, som igjen kan forebygge frafall og utenforskap. For å få til dette bør man vurdere å bruke ulike insentiver som lønn og andre goder for å tiltrekke seg gode lærere til utsatte områder og skoler med høy andel barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.
I tillegg bør skolene unngå bruk av ufaglærte assistenter, både i skole og SFO, spesielt tidlig i utdanningsløpet.
For å sikre at ansatte i både skole og barnehage har god og riktig kompetanse mener RBUP at det er grunn til å gjennomgå innholdet i grunnutdanningene. Vi mener det er behov for mer kunnskap om barns utvikling og at innholdet i utdanningene i større grad bør reflektere det til enhver tid gjeldende kunnskapsgrunnlaget basert på både teori, kvantitativ og kvalitativ forskning.
Så er det også viktig å understreke at vi anerkjenner at lærere ikke kan og skal ha kompetanse på alt. Det er derfor også behov for ansatte med tverrfaglig kompetanse i skolen slik at man får et godt lag rundt både elev og lærer.
2. Større samsvar mellom kunnskap og praksis
RBUP mener at rapporten påpeker en viktig utfordring: På tross av at vi har til dels god kunnskap om hva som må til for å utjevne sosiale forskjeller, så lykkes vi ikke som samfunn med dette i praksis. Ett eksempel på gapet mellom kunnskap og praksis er at måten undervisning og skolehverdagen legges opp for de minste barna spesielt, ikke samsvarer med hva vi vet om hvordan små barn lærer. Vi støtter lek-basert læring som ett tiltak, og også periodevis inndeling i smågrupper, men mener dette ikke er tilstrekkelig. Det er også viktig å se på organiseringen av skolehverdagen og strukturen og rammene for den læringen som skal finne sted. I mange tilfeller kan det være rammene som skaper uro og dårlige læringsbetingelser i barnegruppen, fordi det ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til barnas utviklingsnivå og kapasitet. Alle barn trenger god tilrettelegging for læring og utvikling, barn i sårbare livssituasjoner trenger det enda mer.
RBUP savner et større fokus på samarbeid mellom barnehage/skole og foreldrene til barn og unge i målgruppen. Vi vet at hjemmemiljø og foreldre betyr mye for barns utvikling. Videre vet vi at effekten av tiltak satt inn i barnehage og skole forsterkes, dersom man har et godt foreldresamarbeid og lignende tiltak gjennomføres hjemme parallelt. Vi har per i dag lite forskningsbasert kunnskap om hvordan man best mulig kan fremme samarbeid mellom hjem og barnehage/skole i sårbare grupper. RBUP foreslår derfor at det gjennomføres utprøvinger av mer foreldreinvolvering i levekårsutsatte områder med følgeforskning. Eksempler på slik foreldreinvolvering kunne være foreldreveiledning i barnehagen, bedre tilrettelegging for at foreldre kan delta (tilby barnepass og middag på foreldremøter, gi informasjon på flere språk, bruke digitale løsninger etc..), samt egne barnehageavdelinger/grupper hvor foreldre med behov for språkstøtte og kulturforståelse kan være til stede sammen med barna sine i en lengre periode ved oppstart i barnehagen.
RBUPs viktigste oppgave er å yte hjelp til dem som arbeider på barn og unges arenaer. Vår kjernekompetanse er kunnskap om barn og unges psykiske helse og velferd, kunnskapsbasert praksis, tverrfaglig samhandling og implementeringskunnskap.
Vårt arbeid skal gi effekt helt ut ved å hjelpe ansatte og ledere til å omsette kunnskap til ny praksis. Dette gjør vi gjennom kvalitetsutvikling som bidrar til varig praksisendring, og undervisning og formidling som gir økt kompetanse til tjenestenes ansatte. For å understøtte dette arbeidet driver vi også med kunnskapsoppsummering og tjenesteutviklende forskning som er nyttig for tjenestene. RBUP har siden 2022 hatt en egen strategi for arbeidet rettet mot barnehage og skole, for å understreke betydningen av barnehage og skole som viktige arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi har spisskompetanse på kvalitetsutvikling i barnehagen og ledet den NFR finansierte studien Trygg før 3 – kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom profesjonsutvikling. I tillegg har vi bygget opp et fagmiljø med tverrfaglig ekspertise på:
Overordnet innspill til rapporten
RBUP deler ekspertgruppens situasjonsbeskrivelse og mener ekspertgruppen har gjort et godt og grundig arbeid i gjennomgangen av eksisterende forskning og kunnskap. Det er særlig alvorlig, slik det avdekkes i rapporten, at det er store variasjoner i både prosess og strukturkvalitet mellom barnehager i Norge. Dette understøttes også av vår egen forskning.
Vi på RBUP stiller oss bak de 6 tiltakspakkene og anbefalingene fremhevet i kapittel 4.4 som ekspertgruppen foreslår. Noen av tiltakspakkene vil bli kommentert mer spesifikt i egne punkter lenger ned.
Vi mener det er positivt at det er lagt vekt på at anbefalingene skal ha et godt kunnskapsgrunnlag. Vi savner imidlertid at det er beskrevet hvor beslutningstakere i kommunene og ansatte i barnehager og skoler kan finne kunnskapsbaserte tiltak, i stedet for å anbefale spesifikke tiltak. En viktig kilde er Ungsinn (www.ungsinn.no). Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse, som inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er. Ungsinn drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) ved UiT Norges arktiske universitet med tilskudd fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.
Kommentar til ekspertgruppens sammensetning
RBUP mener der er positivt at ekspertgruppen består av forskere, men vi savner at skoleforskere er representert i gruppen. Dette handler om at skoleforskere, som kjenner skolen som arena, vil kunne bidra med en annen forståelse og gi verdifull informasjon om hva som er nyttige og gjennomførbare innsatser og anbefalinger i skolen.
Kommentar til avgrensning for Ekspertgruppens arbeid
Ekspertgruppen har unnlatt å gå nærmere inn på samspillet mellom kjønnsforskjeller og sosial ulikhet i skolen. Dette mener vi er uheldig, da det er grunn til å tro at tiltak for å utjevne sosiale forskjeller kan ha ulik effekt avhengig av barnets kjønn.
Innspill til ekspertgruppens anbefalinger
Tiltakspakke 1 systematisk og vedvarende profesjonsutvikling i barnehagen og systematisk veiledet lek supplert med økt bemanning.
RBUP stiller seg bak denne tiltakspakken og mener det bør være et krav til profesjonsutvikling i alle barnehager, kombinert med økt bemanning, for å redusere den store variasjonen i kvalitet som eksisterer per i dag. Slik ekspertgruppen påpeker er det å øke bemanningen et dyrt tiltak, men skal profesjonsutvikling faktisk føre til bedre kvalitet for barna i barnehagene, er dette nødvendig.
Vi mener også det er positivt at det innføres veiledet lek for barna det siste året de går i barnehagen. Vi har per i dag tilstrekkelig kunnskap om at det ligger et uutnyttet potensiale i mange barnehager for bedre å stimulere barns språkutvikling, kognitive utvikling og læring generelt. Dette rammer spesielt barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, og er etter vår mening med på å forsterke snarere enn å utjevne sosiale forskjeller. Vi vet at mange miljøer er bekymret for at vi gjennom å innføre mer systematisk kvalitetsarbeid og tiltak som veiledet lek, så vil dette gå på bekostning av den frie leken. RBUP mener dette er en ubegrunnet bekymring. Skal alle barn oppleve gode og berikende samspill hvor læring, kognitiv- og språkutvikling støttes, må de ansatte delta aktivt i barnas lek og berike den, uten at dette betyr at leken blir «ufri». Ansatte som er sensitive, kompetente og evner å ta barns perspektiv, vil kunne berike leken på gode måter og på barns premisser, slik at den viktige lekens egenart ivaretas. Det vil være mer bekymringsfullt, mener vi, dersom man unnlater å ta i bruk tiltak som man vet virker på bakgrunn av ideologiske overbevisninger snarere enn kunnskap.
Tiltakspakke 4 mer systematisk veiledet lek og høykvalitetstilbud til skole-arbeid i SFO. Systematisk profesjonsutvikling for SFO-ansatte
RBUP støtter denne tiltakspakken, spesielt vektleggelsen av å heve kompetansen blant de ansatte og innføre kvalifisert leksehjelp for alle. Likevel mener vi det er grunner til å vurdere om inndelingen i skole og SFO er den mest hensiktsmessige organiseringen. Vi mener at myndighetene bør utrede heldagsskole som et alternativ. En heldagsskole for alle, hvor kvalifisert leksehjelp, varmt måltid midt på dagen samt integrerte fritidsaktiviteter inngår.
Tiltakspakke 5 Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen
RBUP berømmer Ekspertgruppen for å fremheve dette som vi mener er en tydeliggjøring av skolens danningsoppdrag. Vi har allerede en god del kunnskap om hvilke tiltak som kan benyttes på et mer universelt nivå, og hvilke tiltak som kan benyttes mer målrettet for enkelte grupper med barn som har behov for det. Vi mener at kommuner her bør bruke sin styringsrett overfor skolene for å legge føringer for hvilke universelle tiltak det bør satses på i kommunen. I en slik prosess vil tidligere nevnte Ungsinn (ungsinn.no) kunne være en hjelp i å velge ut tiltak med kjent effekt. Det vil også være hensiktsmessig å organisere nettverk mellom skolene, gjerne ledet av skoleeier v. kommunen, for å fremme kompetansebygging og kollektiv læring.
Ut over å anbefale spesifikke tiltak rettet mot sosioemosjonelle ferdigheter mener vi at det også burde trekkes frem læreres relasjonskompetanse og kvalitet på klassemiljøet mer generelt. En god relasjon til lærer og et positivt klassemiljø preget av emosjonell støtte, god organisering og struktur samt læringsstøtte, vil være viktige faktorer for å fremme både sosioemosjonelle ferdigheter og læring hos barna.
RBUPs forslag til anbefalinger, ut over de 6 hovedanbefalingene lagt frem i rapporten
1. Kompetente ansatte i skolen
RBUP mener at betydningen av å ha lærere med god og riktig kompetanse burde vært løftet frem som en hovedanbefaling, og behov for et tydeligere fokus på prosesskvalitet også i skolen. Ekspertutvalget løfter frem profesjonsutvikling for ansatte i både barnehage og SFO, og vi mener at dette også burde være anbefalt for lærere fordi lærers relasjonskompetanse er så avgjørende for utfall hos barna.
Vi vet at å fungere godt på skolen vil kunne være med på å utjevne sosiale forskjeller. Det bør derfor settes inn dyktige lærere og spesialpedagoger tidlig i skoleløpet, spesielt for de elevene som har ulike utfordringer både faglig og sosialt. Vi mener dette kan forebygge kunnskapshull, som igjen kan forebygge frafall og utenforskap. For å få til dette bør man vurdere å bruke ulike insentiver som lønn og andre goder for å tiltrekke seg gode lærere til utsatte områder og skoler med høy andel barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.
I tillegg bør skolene unngå bruk av ufaglærte assistenter, både i skole og SFO, spesielt tidlig i utdanningsløpet.
For å sikre at ansatte i både skole og barnehage har god og riktig kompetanse mener RBUP at det er grunn til å gjennomgå innholdet i grunnutdanningene. Vi mener det er behov for mer kunnskap om barns utvikling og at innholdet i utdanningene i større grad bør reflektere det til enhver tid gjeldende kunnskapsgrunnlaget basert på både teori, kvantitativ og kvalitativ forskning.
Så er det også viktig å understreke at vi anerkjenner at lærere ikke kan og skal ha kompetanse på alt. Det er derfor også behov for ansatte med tverrfaglig kompetanse i skolen slik at man får et godt lag rundt både elev og lærer.
2. Større samsvar mellom kunnskap og praksis
RBUP mener at rapporten påpeker en viktig utfordring: På tross av at vi har til dels god kunnskap om hva som må til for å utjevne sosiale forskjeller, så lykkes vi ikke som samfunn med dette i praksis. Ett eksempel på gapet mellom kunnskap og praksis er at måten undervisning og skolehverdagen legges opp for de minste barna spesielt, ikke samsvarer med hva vi vet om hvordan små barn lærer. Vi støtter lek-basert læring som ett tiltak, og også periodevis inndeling i smågrupper, men mener dette ikke er tilstrekkelig. Det er også viktig å se på organiseringen av skolehverdagen og strukturen og rammene for den læringen som skal finne sted. I mange tilfeller kan det være rammene som skaper uro og dårlige læringsbetingelser i barnegruppen, fordi det ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til barnas utviklingsnivå og kapasitet. Alle barn trenger god tilrettelegging for læring og utvikling, barn i sårbare livssituasjoner trenger det enda mer.
RBUP savner et større fokus på samarbeid mellom barnehage/skole og foreldrene til barn og unge i målgruppen. Vi vet at hjemmemiljø og foreldre betyr mye for barns utvikling. Videre vet vi at effekten av tiltak satt inn i barnehage og skole forsterkes, dersom man har et godt foreldresamarbeid og lignende tiltak gjennomføres hjemme parallelt. Vi har per i dag lite forskningsbasert kunnskap om hvordan man best mulig kan fremme samarbeid mellom hjem og barnehage/skole i sårbare grupper. RBUP foreslår derfor at det gjennomføres utprøvinger av mer foreldreinvolvering i levekårsutsatte områder med følgeforskning. Eksempler på slik foreldreinvolvering kunne være foreldreveiledning i barnehagen, bedre tilrettelegging for at foreldre kan delta (tilby barnepass og middag på foreldremøter, gi informasjon på flere språk, bruke digitale løsninger etc..), samt egne barnehageavdelinger/grupper hvor foreldre med behov for språkstøtte og kulturforståelse kan være til stede sammen med barna sine i en lengre periode ved oppstart i barnehagen.