Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

I høringsnotatet vises det til flere sektorlover, så som beredskapsloven, forsvarsloven, helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven. Felles for lovene er at de regulerer tjeneste- og arbeidsplikt, og enkelte av lovene har bestemmelser som gjelder tjeneste- og arbeidsplikt spesifikt i krise og krig.

Det kan være behov for at det gjøres en bredere kartlegging av hvilke sektorlover som har egne bestemmelser om tjeneste- eller arbeidsplikt, enn den som så langt er gjort i høringsnotatet, og at dette tydeliggjøres i lovens forarbeider. Dette ville gitt en god oversikt over hvilke sektorlover som vil påvirkes av en rammelov som den foreslåtte. Se eksempelvis brann- og eksplosjonsvernloven § 17, om tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet. I forslag til ny § 24 h tredje ledd, fremgår det at det kan gis forskrift om at arbeidsplikt etter denne bestemmelsen går foran annen lovpålagt tjenesteplikt, med unntak av tjenesteplikt etter forsvarsloven. Spørsmålet om hvilken lov som får forrang, vil derfor trolig løses i det enkelte tilfellet, men det kan være nyttig for eventuelle fremtidige forskriftsarbeider at dette utdypes i forarbeidene.

I en situasjon der rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan det tenkes at ulike samfunnskritiske funksjoner vil ha behov for de samme ressursene, og hvor det kan bli vanskelig å prioritere mellom dem. Det vil også kunne være vanskelig å akseptere hva som er et minimum av personell for å kunne holde de ulike tjenestene i drift. En rammelov vil kunne prioritere mellom sektorer ved behov, og det vil være nyttig for eventuelle fremtidige vurderinger om dette er behandlet i lovens forarbeider.

DSB har erfaring fra Covid19-håndteringen at det kan oppstå en slags "konkurranse" mellom ulike samfunnskritiske funksjoner, og at det kan komme på spissen hvilken lov som har forrang. I brann- og redningsvesenene er det eksempelvis mange ansatte som har andre arbeidsgivere, både hoved- og biarbeidsgivere, som også er en samfunnskritisk funksjon. DSB bidro med veiledning til brann- og redningsvesenene under Covid19-håndteringen ut fra blant annet forarbeidene til brann- og eksplosjonsvernloven, noe som understreker betydningen av lovens forarbeider i en krisehåndtering. I veiledningen ble det lagt til grunn at når den samfunnskritiske hovedarbeidsgiveren, gjennom sin planlegging og sitt daglige virke, kom til at de hadde behov for eget personale, ble dette ansett som avgjørende for den ansattes arbeidsplikt. Brann- og redningsvesenet skulle i sin vurdering av hvem som ilegges tjeneste, enten etter arbeidsavtale som deltidsbrannmann, eller ved bruk av nødbestemmelsen i brann- og eksplosjonsvernloven § 17, ikke svekke andre beredskapsorganisasjoner, eksempelvis Sivilforsvaret, Kriminalomsorgen, eller andre samfunnskritiske virksomheter som var utpekt.

Det foreslås at vedtak kan fastsettes når «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Uttrykket er ment å favne om det som er omtalt som sikkerhetspolitisk krise og krig. Ordlyden har likhetstrekk med situasjonsbeskrivelsen i beredskapsloven § 3, og er ikke ment å gi en avvikende terskel. Likevel avviker ordlyden fra beredskapsloven § 3 ved at alternativet «krig» ikke er tatt med. Meningen er å utelukke tilfeller hvor Norge deltar i en krig som ikke medfører at Norges sikkerhet eller selvstendighet er i fare. I høringsnotatet står det at dette understreker at regler om sivil arbeidskraftberedskap kun er til for å ivareta forhold som berører Norge. Vi viser til at bestemmelsen bør ses opp mot sivilbeskyttelsesloven § 17 om evakuering, som regulerer at Kongen kan beslutte evakuering av befolkningen når "riket er i krig, når krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare". Det bør vurderes om det er meningen at forslaget til ny § 24 e skal gjelde i andre situasjoner enn § 17.