🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring om endringer i sivilbeskyttelsesloven – sivil arbeidskraftberedskap når r...

Erik Furevik

Departement: Beredskapsdepartementet
Dato: 15.04.2024 Svartype: Med merknad Justis- og beredskapsdepartementet Innspill til høring om endringer i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare Det vises til departementets høringsnotat som inneholder en grundig gjennomgang av formelle og materielle forhold rundt sivil arbeidsplikt i situasjoner hvor nasjonen utsettes for uønskede hendelser i den øvre del av krisespekteret. Dette innspill gjelder forståelsen av tjenesteplikt knyttet til kurs og øvelser i fredstid, slik lovforslaget § 24 i tredje ledd gir adgang til. I Norge har Sivilforsvaret lang tradisjon for å være en viktig del av beredskapen i fredstid. Tjeneste i Sivilforsvaret har alltid vært regnet som en borgerplikt (SOM-2017-2846). Sivilforsvaret med tilhørende tjenesteplikt er solid forankret i norsk lov, sist ved sivilbeskyttelsesloven av 2010. EMK (Roma 4. november 1950) har egne unntak fra forbudet mot tvangsarbeid som tillater stater å ilegge borgere militær tjenesteplikt jf. EMK artikkel 4 nr. 3 bokstav b og tjenesteplikten til å delta i sivilforsvar EMK artikkel 4 nr. 3 bokstav c. Unntak fra forbudet mot tvangsarbeid i EMK artikkel 4 nr. 3 bokstav c er (i norsk oversettelse): […] tjeneste som blir pålagt i tilfelle av en nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd. Av forarbeidene til sivilbeskyttelsesloven fremgår det at bruk av tjenestepliktige i Sivilforsvaret må ses i lys av de begrensninger som følger av EMK artikkel 4, inntatt i norsk oversettelse som vedlegg nr. 2 til lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), se Ot.prp. 91 L (2009–2010) pkt. 10.1. Utskriving og beordring av tjenestepliktige mannskaper må således ligge innenfor de unntak fra tvangsarbeid som fremgår av EMK artikkel 4 nr. 3 bokstav c. Dette innebærer at det er lovlig unntak fra EMK å utføre statlig tjeneste som blir pålagt i tilfelle av en nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd. Det er ikke hjemmel for utskriving av tjenestepliktige til oppgaver som ligger utenfor denne bestemmelsen. Redegjørelsen ovenfor reiser spørsmål om pliktig tjeneste forbundet med arbeidskraftberedskap kan sammenlignes med tjenesteplikt Sivilforsvaret. Det synes tilfredsstillende redegjort for i departementets høring om plikten til å utføre slik tjeneste i tilfelle av en nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd, jf. EMK artikkel 4 nr. 3 bokstav c Det foreligger imidlertid lite praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) om det nærmere innholdet i EMK artikkel 4 nr. 3 bokstav c. I juridisk litteratur knyttet til EMK artikkel 4 viser sivilombudsmannen (SOM-2017-2846) til at har bestemmelsen blitt tolket slik at den tar sikte på mer akutte hendelser. I Jacobs, White and Ovey «The European Convention on Human Rights» 6. utgave (2014) vises det på side 209 først til saken Iversen mot Norge (sak 1468/62), hvor to av seks medlemmer av flertallet i den tidligere kommisjonen mente at artikkel 4 nr. 3 bokstav c omfattet et tilfelle hvor en tannlege var pålagt to års arbeid i den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Norge. Deretter uttales det om forståelsen av artikkel 4 nr. 3 bokstav c: The better view is that it involves the work needed to deal with an acute and temporary emergency . Examples might be tackling a forest fire, or assisting in the evacuation of those threatened by some natural disaster. (Understreket her.) Også nasjonalt foreligger det lite rettspraksis på hvordan tjenestepliktens omfang er vurdert opp mot norsk internrett og internasjonale forpliktelser. Sivilombudsmannen vurderte i SOM-2017-2846 Sivilforsvarets bruk av tjenestepliktig personell i forbindelse med planlagt kommersielt arrangement (Sykkel-VM 2017 i Bergen). Det ble stilt spørsmål ved justis- og beredskapsdepartementets forståelse av sbl. § 4, som hjemler Sivilforsvarets oppgaver og ansvar, og ved skrankene for bruk av tjenestepliktige etter Norges menneskerettslige forpliktelser. Sivilombudsmannen uttalte at […] det var tvilsomt om Sivilforsvaret handlet innenfor rammene i sivilbeskyttelsesloven og unntaksbestemmelsene i EMK artikkel 4 da det ble innkalt tjenestepliktige til innsats under Sykkel-VM. Saken viser at det er behov for en tydeliggjøring av grensene for bruken av tjenestepliktige. Mitt poeng er at plikten til å utføre kurs og øvelser i fredstid hvor det ikke er en akutt situasjon eller lignende ikke synes drøftet i høringsnotatet. EMK er taus hva angår tjenesteplikt ved slike tilfeller. Samtidig er blant annet arbeidsmiljøloven tydelig på kravet til opplæring og øvelser for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, også på en farlig arbeidsplass. Et praktisk eksempel er brannkonsabelen som entrer et brennende hus for å redde liv. I vårt moderne samfunn er det et selvfølgelig krav til relevant personlig kompetanse for å møte risikoutsatte sitasjoner i arbeidslivet. Det vil derfor være av betydelig interesse at departementet i det videre lovarbeidet foretar en prinsipiell vurdering av formelle og materielle juridiske forhold knyttet kurs og øvelser i fredstid i relasjon til lovforslaget § 24 i tredje ldd, jf. EMK artikkel 4 nr. 3 bokstav c. Sivilombudsmannen peker på begrensinger for tjenesteplikten i Sivilforsvaret. Lignende avklaringer bør også gjøres for sivil arbeidskraftberedskap. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"