Dato: 12.04.2024 Svartype: Med merknad 1. Innledning Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) viser til Justis- og Beredskapsdepartementets høringsnotat datert 15.01.2024 relatert til endringer i Sivilbeskyttelsesloven, med høringsfrist den 15.04.2024. FSi inngir med dette vårt høringssvar. FSi er en uavhengig og selvstendig interesseorganisasjon for industri-, leverandør-, og kompetansevirksomheter som har forretningsmessige interesser knyttet til leveranser av produkter, varer og tjenester mot markeder innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap nasjonalt og internasjonalt. FSi stiller seg generelt positiv til de foreslåtte endringene, særlig med tanke på at lovendringen følger opp anbefalingene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. For å ha en reell beredskap i Norge må man ha det nødvendige rettslige handlingsrommet for å disponere ressurser på en best mulig måte. Gjennom regelarbeid og planverk kan en i større grad planlegge beredskap på forhånd. For industrien er forutberegnelighet og gjennomsiktighet en forutsetning for å kunne ivareta statens beredskapsbehov i alle faser av krisespekteret. Selv i krise og krig er det regler som må overholdes, også menneskerettslige og folkerettslige regler. Tiltak etter de foreslåtte bestemmelsene kan anvendes på tvers av bransjer og sektorer. I dette høringssvaret vil vi i all hovedsak fokusere på forsvarsindustrien. 2. Virkeområde FSi støtter i hovedsak forslag til virkeområdet. For å få et velfungerende beredskap er det viktig at flest mulig er omfattet. I lovforslaget er det lagt til grunn at arbeidsplikten skal gjelde for personer mellom 18 og 72 år. Istedenfor å referere konkret til en maksimumsalder, anbefaler FSi at det henvises til den enhver tid gjeldende pensjonsalder. Departementet har lagt til grunn at enkeltpersoner ikke med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven kan settes i en situasjon der de kan oppfattes som direkte deltakende i stridigheter. FSi er enig i at dette er et viktig prinsipp, og at man ved anvendelsen av regelverket må unngå at det oppstår gråsoner der det er usikkert om en person disponert etter sivilbeskyttelsesloven kan miste sin beskyttelse som sivil. Situasjoner hvor ansatte hos sivile bedrifter kan bli ansett som stridende bør reguleres i annen lovgivning, formodentlig Forsvarsloven. 3. Koordinering i totalforsvaret og mellom ulike lovregler Det er presisert i høringsnotatet at reglene om sivil arbeidsberedskap skal gjelde ved siden av annet beredskapsregelverk. FSi mener at forholdet mellom de ulike lovene må klargjøres slik at en unngår unødig regelverkskonflikter. Særlig i forsvarssektoren vil tiltak etter flere av disse lovene kunne være aktuelle, og for at systemet skal fungere, må tiltakene både planlegges godt og koordineres mellom ulike departementer. En samfunnskritisk forsvarsbedrift kan for eksempel være pålagt å søke fritak for tjeneste for ansatte etter forsvarsloven fordi de ansatte er kritiske for virksomheten. Dersom slikt fritak gis, bør dette ha betydning for departementenes mulighet for å treffe tiltak etter de andre reglene. En person som er fritatt under forsvarsloven, bør f.eks. utelukkende kunne disponeres under sivilbeskyttelsesloven til fordel for sin arbeidsgiver. Som nevnt ovenfor vil faktisk beredskap forutsette nøye planlegging og koordinering. For det første gjelder dette mellom de forskjellige departementene og etatene, men også i forholdet til industrien. For at industrien skal kunne oppfylle kravene til beredskap, vil den enkelte bedrift være avhengig av forutberegnelighet og klarhet, både i forhold til hva som skal leveres, men også hvordan bedriften kan forvente å bli påvirket av forskjellige offentlige vedtak. Det vil for eksempel være avgjørende for planleggingen å få avklart at man ikke vil miste personell til annen bedrift i tilfelle krise, konflikt og krig, men også hva man i nærmere bestemte situasjoner kan forvente av tilføring av ressurser. 4. Personopplysninger Tilstrekkelige hjemler for behandling og deling av personopplysninger er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av beredskapstiltak, særlig med det formål å kunne koordinere ressurser opp mot de ulike behovene. For at fritaksordningen etter Forsvarsloven og Sivilbeskyttelsesloven skal fungere effektivt, vil myndighetene og virksomhetene være avhengige av å kunne utveksle personopplysninger, særlig lister over virksomhetens personell, personellets kompetanse og «beredskapsstatus». Tilgang til oppdaterte lister over personell vil være nødvendig for å treffe riktige tiltak etter de foreslåtte reglene, for eksempel ved pålegg om arbeidsplikt. 5. 24E- grunnleggende krav Lovforslagets § 24 e omhandler grunnleggende krav for fastsettelse av vedtak. Det grunnleggende vilkåret er at «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Etter FSis oppfatning vil det kunne være behov for tilsvarende tiltak i flere situasjoner som ikke dekkes av denne definisjonen. Det kan for eksempel ha oppstått en krisesituasjon som ikke truer Norges selvstendighet eller sikkerhet, og hvor det for eksempel kan være nødvendig å gjøre unntak for arbeidstidsbestemmelsene. Dette kan eksempelvis være naturkatastrofer o.l. hvor man må iverksette beredskapstiltak. Videre mener FSi at bestemmelsene også må kunne anvendes ved støtte til allierte og andre nærstående land. Krigen i Ukraina, med konsekvenser for alliertes forsvarskapasitet, for eksempel produksjon av ammunisjon, etterfylling av nødvendig militært materiell osv., er et eksempel hvor det kan være behov for å gjøre unntak for de samme bestemmelsene som når Norge selv er truet. Dersom man ikke ønsker å utvide anvendelsesområdet til disse bestemmelsene i Sivilbeskyttelsesloven, bør det opprettes hjemler for å gjøre unntak fra sivilt regelverk i andre aktuelle lover, eventuelt som unntaksforskrift til eksempelvis Arbeidsmiljøloven. 6. Behovet for regulering ved understøttelse Som nevnt innledningsvis, er det lovbestemmelser i det sivile regelverket som vil begrense en sivil bedrifts mulighet til å understøtte offentlig myndighet og samfunnet i tilfelle krise, konflikt og krig. Under skal vi gi noen eksempler: Sivile bedrifter har unntak fra arbeidstidsbestemmelsene når bedriften understøtter forsvarets øvingsvirksomhet, men det finnes ikke tilsvarende unntak ved faktiske operasjoner. I faktiske operasjoner i krise, konflikt eller krig vil det kunne være behov for at produksjon, vedlikehold, støtte osv. opprettholdes 24/7. Bedrifter kan ikke forsvarlig ha en fast bemanning for å dekke slike «topper». Situasjonen vil da være at enten setter myndighetene disse reglene til side, eller så risikerer bedriften å bryte arbeidstidsbestemmelsene dersom leveransene skal opprettholdes. Sistnevnte tilfelle er ikke en holdbar situasjon. Det er derfor positivt at det nå foreslås en ny bestemmelse i § 24 g som gir hjemmel til å sette disse bestemmelsene til side. Et annet eksempel er arbeidstakers nektelsesrett etter Arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) bokstav c. Etter denne bestemmelsen har arbeidstakere rett og plikt til å nekte å utføre arbeidet dersom dette medfører fare for liv eller helse. Terskelen for utøvelse av nektelsesretten avhenger av hva som følger av det enkelte arbeidsforholdet, for eksempel vil terskelen være betydelig høyere for forsvarspersonell enn for en ansatt i en sivil bedrift. I en farlig situasjon i krise, konflikt eller krig, risikerer man altså at kritisk personell for leveransen rettmessig kan nekte å arbeide. I en krisesituasjon vil man være avhengig av at nødvendige leveranser opprettholdes, og vi ser det derfor som positivt at det nå foreslås regler hvor man kan gjøre unntak for slike regler (§ 24 g), eventuelt også i kombinasjon med pålegg om arbeidsplikt etter § 24 h. 7. Utarbeidelse av forskrifter og enkeltvedtak FSi er av den oppfatning at det på forhånd bør utarbeides forslag til forskrifter som kan iverksettes når lovens forskriftshjemler kommer til anvendelse, og slike forslag bør bli sendt på høring. Når det foreslås inngripende tiltak overfor private virksomheter og enkeltpersoner, er det viktig at forskriftene underlegges demokratiske prosesser som sikrer legitimitet og forutberegnelighet. Høringsfristens lengde bør ta høyde for at det er inngripende tiltak som byr på kompliserte avveininger mellom legitime behov. FSi bidrar gjerne i arbeidet med utarbeidelse av slike forslag, enten som en del av en arbeidsgruppe eller som en sentral høringsinstans. Der det kan være aktuelt å fatte enkeltvedtak overfor konkrete virksomheter, mener FSi at myndighetene bør gå i dialog med disse virksomhetene for å avklare nærmere omfang og innhold i disse. På denne måten kan virksomhetene bidra til at enkeltvedtakene blir hensiktsmessige opp mot formålet og at virksomhetene kan planlegge ut fra dette i sin beredskap. Gjennom slik dialog kan også forvaltningslovens prinsipper ivaretas selv om forvaltningsloven vil kunne bli helt eller delvis tilsidesatt når de aktuelle bestemmelsene kan komme til anvendelse. 8. Erstatning og kompensasjon Både privatpersoner og virksomheter kan pådra seg tap, erstatningsansvar og standardiserte bøter som følge av pålegg gitt i medhold av sivilbeskyttelsesloven. Fysiske personer kan typisk miste eksisterende jobb, pensjonsrettigheter, få ekstra kostnader og tape lønn, mens virksomheter kan tape kontrakter, kundeforhold i tillegg til å pådra seg kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser og ekstrakostnader. Det er viktig at ikke tilfeldige privatpersoner og virksomheter blir skadelidende når staten går inn og omdisponerer ressurser og gir pålegg. Erstatnings- og kompensasjonsreglene må avhjelpe slike negative konsekvenser for de personer og virksomheter som dette gjelder. Utgangspunktet bør være skadesløsholdelse, slik at ikke tilfeldige fysiske og juridiske personer lider tap som følge av begrensninger og pålegg som skal komme fellesskapet til gode. FSi er av den formening at begrepet «fritas for erstatningsplikt» ikke er tilstrekkelig for å avbøte de reelle ulempene enkelte personer og virksomheter kan få som følge av å bli underlagt pålegg. For eksempel vil man ikke kunne påberope seg denne bestemmelsen overfor en kontraktspart der man ikke har norsk lovvalg, mens å påberope at man ikke er erstatningspliktig etter denne bestemmelsen overfor en norsk kontraktspart med norsk lovvalg, i realiteten bare innebærer at man får en form for «Svarte-Per»-situasjon der en annen tilfeldig virksomhet må bære tapet. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
