LHLs høringssvar til ekspertgruppen om tilgang og prioritering
LHL er en medlemsbasert og ideell pasientorganisasjon med nærmere 54 000 medlemmer og ca 240 lokallag. Vi organiserer pasienter og pårørende med interesser innen hjerte-, kar- og lungesykdom, hjerneslag og afasi, samt astma og allergi.
Vurderinger og anbefalinger
Om en behandling på grunn av bruk av prioriteringskriteriene på gruppenivå ikke blir tatt i bruk og det samtidig viser seg at noen på individnivå har stor effekt av behandlingen, må disse gis tilgang til behandlingen. Ekspertgruppen mener at dette taler for en ordning hvor man kan søke om individuell tilgang etter nei-beslutning i Beslutningsforum. LHL mener det må etableres en lovregulert ordning hvor det kan søkes på individuelt grunnlag. Rettslig sett forankres dette i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b som gir en pasient rett til nødvendige helsetjenester fra spesialisthelsetjenesten. Helseregionene har et «sørge for ansvar» og de skal yte forsvarlige helsetjenester. De må derfor i noen tilfeller anvende gjeldende prioriteringskriterier på individnivå, selv om de samme kriteriene tilsier at behandlingen ikke innføres på gruppenivå.
I noen tilfeller starter enkeltindivider opp med behandling som ikke tilbys av den offentlige helsetjenesten. Dersom behandlingen har god effekt oppstår spørsmålet om pasienten har krav på at det offentlig overtar behandlingen slik at pasienten ikke selv ikke lenger må dekke kostnadene.
LHL slutter seg til ekspertutvalgets drøftelse og konklusjon. LHL er enig i at det vil være brudd på likebehandlingsprinsippet om effekten av behandlingen ikke er større enn forventet for hovedgruppen. Det vil da ikke være i samsvar med prioriteringskriteriene at det offentlige tilbyr behandlingen. Har behandlingen vesentlig bedre effekt enn det som ellers gjelder for gruppen, må tilgangen til behandlingen fra det offentlige vurderes etter de kriterier som gjelder for individuell vurdering. LHL mener at det også her må etableres en formell rettslig ordning hvor det kan søkes om at det offentlige overtar ansvaret for behandlingen og dermed også finansieringen. LHL er enig i at det bør belyses nærmere hvilket ansvar private aktører som tilbyr slik behandling har for å videreføre den når pasientens betalingsevne opphører.
Mari Larsen Generalsekretær LHL
Vurderinger og anbefalinger
Om en behandling på grunn av bruk av prioriteringskriteriene på gruppenivå ikke blir tatt i bruk og det samtidig viser seg at noen på individnivå har stor effekt av behandlingen, må disse gis tilgang til behandlingen. Ekspertgruppen mener at dette taler for en ordning hvor man kan søke om individuell tilgang etter nei-beslutning i Beslutningsforum. LHL mener det må etableres en lovregulert ordning hvor det kan søkes på individuelt grunnlag. Rettslig sett forankres dette i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b som gir en pasient rett til nødvendige helsetjenester fra spesialisthelsetjenesten. Helseregionene har et «sørge for ansvar» og de skal yte forsvarlige helsetjenester. De må derfor i noen tilfeller anvende gjeldende prioriteringskriterier på individnivå, selv om de samme kriteriene tilsier at behandlingen ikke innføres på gruppenivå.
I noen tilfeller starter enkeltindivider opp med behandling som ikke tilbys av den offentlige helsetjenesten. Dersom behandlingen har god effekt oppstår spørsmålet om pasienten har krav på at det offentlig overtar behandlingen slik at pasienten ikke selv ikke lenger må dekke kostnadene.
LHL slutter seg til ekspertutvalgets drøftelse og konklusjon. LHL er enig i at det vil være brudd på likebehandlingsprinsippet om effekten av behandlingen ikke er større enn forventet for hovedgruppen. Det vil da ikke være i samsvar med prioriteringskriteriene at det offentlige tilbyr behandlingen. Har behandlingen vesentlig bedre effekt enn det som ellers gjelder for gruppen, må tilgangen til behandlingen fra det offentlige vurderes etter de kriterier som gjelder for individuell vurdering. LHL mener at det også her må etableres en formell rettslig ordning hvor det kan søkes om at det offentlige overtar ansvaret for behandlingen og dermed også finansieringen. LHL er enig i at det bør belyses nærmere hvilket ansvar private aktører som tilbyr slik behandling har for å videreføre den når pasientens betalingsevne opphører.
Mari Larsen Generalsekretær LHL