Dato: 12.04.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill tilgang – fra Pfizer AS Pfizer vil takke for muligheten til å kunne gi innspill i det viktige arbeidet med en ny Prioriteringsmelding for helsetjenesten. Pfizer støtter initiativet og mener det er mye erfaring med bruk av nåværende prioriteringsmelding, som tilsier det er på høy tid med en oppdatering. Prosessene tar for lang tid, er kompliserte og for lite transparente. Det er altså klart behov for forenklinger. Videre vil Pfizer også takke ekspertgruppen for en grundig og gjennomarbeidet rapport som er en god kilde for en beskrivelse av dagens system. Pfizer er fornøyd med å se at rapporten resulterer i mange konkrete anbefalinger for å videreutvikle systemet for prioriteringer. Det er et tema som er av stor betydning for pasienter og pårørende og derfor skulle Pfizer gjerne sett at flere pasientforeninger hadde vært representert, særskilt de som representer pasienter med sjeldne sykdommer. Pfizer vil videre kommentere noen av de konkrete anbefalingene som ekspertgruppen kommer med. Øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier Et ønske om økt tilgang på kliniske studier er noe Pfizer mener vil være en fordel for Norge, men finner at det er få konkrete tiltak for å få dette til. Det har vært en nedgang i antall kliniske studier i Norge det siste året, så det er noe som må jobbes mer med. Dette vil komme pasienter, sykehusene, legemiddelindustrien og forskningsmiljøene i Norge til gode. Øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser Det er positivt at ekspertgruppen fremhever behovet for økt bruk av alternative prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko. Allikevel undres vi over at «Særlig relevante er avtalene som inneholder verdibasert eller resultatbasert prising, der prisen justeres etter oppnåelse av forhåndsbestemte kliniske effektmål», da det virker som prisen skal starte på et lavt nivå og kunne justeres opp etter at bestemte effektmål er nådd. Pfizer forstår bakgrunnen, men mener dette heller burde være snakk om en tilbakebetalingsavtale der bestemte effektmål ikke er nådd. Begrunnelsen for dette er at myndighetene i Norge praktiseres anbud der ulike legemidler med ulike virkningsmekanismer blir satt i konkurranse med hverandre. Dette kan gjøre det spesielt utfordrende for firmaer å kunne godta en lavere pris frem til eventuelle effektmål er nådd. Dersom det angitte effektmålet oppnås og dette kvalifiserer til økt pris, kan det i mellomtiden etableres anbud som hindrer firmaet å realisere den økte prisen. Vi viser til Proba sin evaluering av Systemet Nye Metoder som viser at tilliten mellom aktørene er lav (1). Pfizer mener at lav tillit mellom partene hindrer gode samarbeidsprosjekter, derfor er tiltak som bidrar til åpenhet og etterprøvbarhet avgjørende. Flere avtaler vil kunne inngås dersom det benyttes avtaler med tilbakebetaling dersom effektmål ikke nås. Et annet viktig aspekt er at dagens system ikke legger godt nok til rette for økt bruk av alternative prisavtaler. Systemet er lite pragmatisk i fremgangsmåten og alternative prisavtaler må først få en konseptgodkjenning før en kan fortsette forhandlingsprosessen. Dette fører til unødvendig forsinkelse for pasienter som venter på tilgang. Målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser Pfizer mener det er bra at ekspertgruppen viser forståelse for at det finnes pasienter som bør få tilgang selv om gruppen som helhet har fått nei. Pfizer har imidlertid noen reservasjoner mht. til økt bruk av undergruppeanalyser, fordi DMP i større grad enn tidligere kan konkludere med at dokumentasjonen er for usikker til å beregne en ICER. I lys av dette vil økt bruk av undergruppeanalyser, som ofte vil være mer forbundet med mer usikkerhet, ikke nødvendigvis bedre tilgangen for pasienter. Pfizer mener videre at tilgangen på nye effektive legemidler vil bedres dersom DMP leverer forventningsrette estimat på ICER slik at usikkerhet ikke blir tatt høyde for både i rapporten fra DMP og i beslutningen til Nye Metoder. I dagens prioriteringsmelding er det bestemt at usikkerhet rundt effekt kan redusere betalingsvilligheten alt annet likt (2), så der DMP allerede i rapporten er konservative i sine anslag vil usikkerheten telles dobbelt. Dette er også noe som ble diskutert i detalj i Proba sin rapport (3). Til slutt vil vi minne om viktigheten av å inkludere leverandørene i det videre arbeidet med prioriteringsmeldingen. Det vil kunne sikre legitimitet til det videre arbeidet. Det er leverandørene som skal levere dokumentasjonen og må fremskaffe interne mandat for å finne løsninger. Deltakere fra LMI og/eller enkeltfirma vil kunne bidra til at utformingen og føringene er realistiske og fungerer i praksis, sett fra en leverandørs perspektiv. Referanser Rapport-2021-16-Evaluering-av-systemet-for-Nye-metoder-i-spesialisthelsetjenesten.pdf (proba.no) St. 34 (2015–2016) (regjeringen.no) s. 127 rapport-evaluering-nye-metoder-2021115-ferdig.pdf (regjeringen.no) Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
