Dato: 08.04.2024 Svartype: Med merknad Administrativt behandlet høringssvar fra Trondheim kommune Det kommer dårlig fram i høringsbrevet hva som er fokus for denne høringen. Rapporten synes å være godt gjennomarbeidet og i hovedsak vise et helhetsbilde av utfordringene, men rapportene ser ut til primært å være rettet mot spesialisthelsetjenesten, og ikke mot kommunalt nivå. Dette oppleves som en svakhet ved gjennomgang av dagens prioriteringssystem. I Meld. St.nr. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan og hva HOD og regjeringen står det:."For å bevare kvaliteten og sikre bærekraften i vår felles helsetjeneste i årene framover er vi avhengige av gode prioriteringer i fordelingen av fellesskapets begrensede ressurser." (kapittel 1.4). og "Til tross for utfordringene som samfunnet og helse- og omsorgstjenesten står overfor, er det fortsatt mulig å videreutvikle gode tjenester i tråd med fremtidens rammevilkår. Dette forutsetter kunnskapsbaserte valg, innovative løsninger, tydelige prioriteringer, planlegging og samhandling og at ressursene settes inn der de gjør mest nytte.” (kapittel 2.3). Prioriteringer og beslutninger i dagens systemer (nye metoder), er i hovedsak rettet mot spesialisthelsetjenesten, uten at det i tilstrekkelig grad belyses hvilke konsekvenser beslutningene får for kommunalt nivå. Dette gjelder både helsekonsekvenser og samfunnskonsekvenser. Trondheim kommune har hatt tilgang til arbeidsdokument fra KS tilknyttet høringen. KS gjør gode refleksjoner på vegne av kommunene. Trondheim kommune støtter deres uttalelser til høringen. Dersom punkt 2 - 10 besluttes, kan dette gi en forbedret praksis rundt fremtidige prioriteringer knyttet til legemidler rundt vurdering av blå resept. I Nye metoder finnes det ordninger for individuelle unntak og gruppeunntak før det foreligger en beslutning, men slike unntak gjøres relativt sjelden.Det må settes krav til - registrering av unntak, compassionate use, mv - full åpenhet og enkel informasjonstilgjengelighet om slike unntak (på aggregert nivå) for å skape trygghet, både i fagmiljø og i befolkningen. Privatfinansiert behandling bør ikke påvirke beslutning om videre behandling innenfor det offentlige, da det vil kunne gi et sterkere A- og B-lag blant innbyggerne. Eksemplene som brukes i rapporten synes å ha et hovedfokus rettet mot oppgaver og prioriteringer innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er ikke tilstrekkelig fokus i hvilken grad prioriteringer i spesialisthelsetjenesten vil kunne få for videre oppfølging og behandling i primærhelsetjenesten. Dette kan få store konsekvenser for kommuner som har plikt til å ta i mot og videreføre behandling som er besluttet. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
