Dato: 22.02.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til Genteknologiutvalgets utredning NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid 1. Innledning Coop Norge SA (heretter Coop) viser til høringsbrev fra Klima- og miljødepartementet angående Genteknologiutvalgets utredning NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Vi takker for invitasjon til å gi høringssvar. 2. Om Coop Norge SA Mer enn 2,3 millioner mennesker eier Coop, gjennom medlemskap i et av våre 58 samvirkelag. Coop Norge SA er samvirkelagenes fellesorganisasjon, og er eid av disse. Som Norges største forbrukerorganisasjon, er forbrukerhensyn helt sentralt for Coop. Dette har vært førende for vår virksomhet siden de første samvirkelagene i Norge ble etablert på 1800-tallet, og er minst like viktig nå. Dette innebærer at forbrukernes rett til å vite og velge er sentrale premisser for oss. Eksempelvis merker vi alle våre egne merkevarer med produsent og opprinnelsesland og vi har gjerne utvidet ingrediensmerking i mange sammenhenger. Coop er opptatt at teknologi brukes til å skape miljøforbedringer, øke matproduksjonen og sikre trygg mat og vi ser potensialet i genteknologien. Samtidig har forbrukernes lovfestede rett til informasjon vært grunnlaget for vår holdning til GMO i flere tiår. Den raske utviklingen i genteknologien gjør dette enda viktigere. Vi mener at åpenhet om hvordan varer blir produsert er helt fundamentalt for forbrukernes tillit til matproduksjonen og aktørene i verdikjeden for mat. Dette er helt i tråd med holdningen til norske og europeiske forbrukerorganisasjoner, herunder fellesorganisasjonen for europeiske forbrukerkooperasjoner, EuroCoop, hvor Coop Norge er medlem. Vårt høringssvar omfatter forhold knyttet til matproduksjon. 3. Hovedpunkter i Coops høringssvar Alle genmodifiserte organismer må kunne spores og merkes slik at forbrukere og produsenter kan gjøre informerte valg. Vi mener det er behov for å avklare forholdet til miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven med hensyn til ev. endringer i dagens genteknologilov. Det må legges stor vekt på åpenhet i GMO-reguleringen. Det innebærer åpne høringer for alle søknader om utsetting og at miljømyndighetene fortsatt må ha forvaltningsansvar for alle levende GMO-er under genteknologiloven. Alle produkter produsert ved hjelp av eksisterende eller nye genteknologiske metoder, må defineres som GMO. Det må vedtas regler for sameksistens mellom produsenter som dyrker genmodifiserte organismer og konvensjonelle og økologiske produsenter som ikke ønsker å ta dette i bruk. Kostnadene for separate varestrømmer må legges på aktørene som ønsker å tilby genmodifiserte organismer, i tråd med forurenser betaler-prinsippet. Vi vet fortsatt altfor lite om effekter på og i økosystemene knyttet til GMO. GMO-produkter må derfor gjennomgå uavhengig risikovurdering fra sak til sak, før ev. godkjenning og føre-var-prinsippet må innarbeides i genteknologiloven. 4. Forbrukernes rett til å vite og velge Coop er enig med blant annet det norske Forbrukerrådet og våre europeiske søsterorganisasjoner om at alle GMO-er fortsatt må merkes. Forbrukere må vite om det de kjøper er genmodifisert eller ikke, for å kunne gjøre informerte valg og for å kunne velge GMO-frie alternativer. Coop mener dette også bør gjelde produkter fra dyr og fisk som har spist genmodifisert fôr. Coop mener derfor det må innføres krav til merking av animalske produkter der GMO er brukt i husdyr- og fiskefôr. Gode sporingssystemer er en forutsetning for å sikre valgfrihet for produsenter og forbrukere og teknologiutviklingen gjør at sporings- og informasjonsmulighetene er svært gode og forbedres raskt. Coop ser det ikke som et relevant argument mot sporing og merking at dette vil kreve tekniske, administrative eller økonomiske ressurser. Den norske åpenhetsloven stiller svært strenge krav til hvilken kontroll og innsikt virksomheter er pålagt å ha i egne verdikjeder og til å redegjøre for sitt arbeid. Tilsvarende streng informasjonsplikt er gitt etter den norske miljøinformasjonsloven. Etter Coops syn har lovgiver gjennom disse lovene stadfestet forbrukernes rett til informasjon knyttet til produkters miljøegenskaper og forhold og konsekvenser knyttet til produksjon og bruk, eksempelvis utsetting av genetisk modifiserte eller fremmede organismer (Klima og miljøderpartementet, 2021: Veileder til miljøinformasjonsloven, s. 13. https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/kld/forside/t-1572-b.pdf). Flertallet i genteknologiutvalget foreslår at midlertidige, ikke arvbare genetiske endringer eller presisjonsavlede organismer (PB) enten skal unntas fra regulering og/eller unntas fra GMO-regelverkets krav om sporbarhet og deteksjon. Coop mener dette er svært problematisk sett i lys av miljøinformasjonsloven og åpenhetslovens krav. Ved en ev. lovendring som ikke inneholder krav om merking og sporing, forutsetter vi eksempelvis at virksomheter på forespørsel må redegjøre for om produkter er genmodifisert og hvilke konsekvenser utsetting eller bruk vil kunne ha. 5. Definisjon, åpenhet og tillit Coop mener at alle produkter produsert ved hjelp av eksisterende eller nye genteknologiske metoder, må defineres som GMO, som i dag. Coop anser flertallet i Genteknologiutvalgets forslag om å unnta eller innføre nye betegnelser og definisjoner som problematisk med hensyn til føre-var-prinsippet og noe som vil undergrave tilliten til maten vi spiser. Genteknologi er et svært komplekst tema som angår mange grunnleggende spørsmål. Det er derfor nødvendig å diskutere problemstillingene åpent og etablere en ryddig regulering, framfor å forsøke å «definere» seg ut av problemene. Coop mener at kravet til åpen høring knyttet til alle søknader om utsetting av GMO også må opprettholdes. Dette bidrar til transparente prosesser og tillit mellom forvaltningen og forbrukerne. Coop mener at forvaltningsansvaret for GMO må ligge til miljømyndighetene. 6. Separasjonskrav og forurenser betaler-prinsippet Sporing gjennom hele verdikjeden, merking og deteksjon er en forutsetning for forbrukernes mulighet til å velge GMO-frie alternativer og for at bønder kan velge om de vil produsere GMO-fritt. Sameksistens har vist seg problematisk, og et godt regelverk som sikrer kontroll og etterlevelse av separasjonskrav vil måtte etableres. Coop mener det er åpenbart at kostnadene for separate produksjonslinjer, deteksjon og kontroll ikke belastes bønder som ønsker å dyrke GMO-fritt, i tråd med forurenser betaler-prinsippet. Dette er særlig viktig med hensyn til økologisk produksjon, hvor økologiregelverket ikke tillater bruk av GMO. 7. Føre-var-prinsippet må etterleves og lovfestes Konsekvenser for økosystemene er den største usikkerheten knyttet til bruk av GMO. Det betyr at hver enkelt GMO som ønskes tatt i bruk, må gjennomgå en uavhengig risikovurdering, basert på uavhengig forskning. Det er behov for mye mer kunnskap om effektene av GMO-er på naturmiljø og økosystemer. Coop mener derfor at føre-var-prinsippet må innarbeides i genteknologiloven, slik det er gjort i naturmangfoldloven. I tråd med Coops historiske holdning, mener vi fortsatt at ev. framstilling og bruk av GMO må skje uten negative helse- eller miljømessige effekter, samt at kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk videreføres i lovverket. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
