Dato: 22.02.2024 Svartype: Med merknad Offentlig Høring av NOU 2023:18. Høringsinnspill. Vi ber om at det blir tatt hensyn til følgende: • Behold eksisterende regelverk rundt bruken av GMO og Crispr-teknologi i matproduksjon, avl og sortsutvikling • Norge er et foregangsland når det gjelder restriktivt regelverk i bruken av genredigering. Vi har samtidig verdens reneste mat – om den er konvensjonell eller økologisk. Vi har den reneste jorda, det reneste vannet, den reneste lufta, det reneste GMO frie fòret, den reneste energien og de dyktigste bøndene. Vi har den laveste bruken av antibiotika i verden, vi har ikke antibiotika-resistente bakterier, vi har ikke salmonella i egg, vi har det strengeste dyrevelferdsreglementet i verden og vi har den beste dyrehelsen. Vi høster både nasjonale og internasjonale gullmedaljer, heder og ros for både lokalmat-spesialiteter og sperm fra rene avlsdyr. Dette er reelle konkurransefortrinn. • Konkurransekraft skapes ved å være unik. Ikke ved å gjøre som «alle andre». Det virkelig store konkurransefortrinnet i nær framtid vil være å ha eierskap til unikt, mangfoldig og originalt genmateriale. Ubesudlet og ikke redigert. • Kommersielle aktører kan og bør ikke bli gitt en vektig stemme i forvaltningen av vårt felles genmateriale og gen-arv. • Norge som nasjon må tørre å ta et demokratisk og etisk valg med hensyn til GMO, genredigering og Crispr-teknologien. • Norge må – på grunn av alle de fortrinnene vi allerede har – fortsette å kjøre ren linje. • Norge må fortsette å være fri for GMO, genredigering og bruk av Crispr-teknologi i utviklingen av såfrø, sortsutvikling, i avl og i all matproduksjon innenlands. • Eventuelle importvarer som er genmanipulerte, genredigerte og hvor det er brukt Crispr-teknologi – om det er til direkte konsum eller som innsatsfaktorer i næringsmiddelindustri eller husdyrhold skal merkes tydelig slik at forbruker alltid har reell valgfrihet. • Si nei. • Velg, og hold fast ved, føre-var-prinsippet! • Crispr-teknologien er fortsatt ung og u-utprøvd og bør forvaltes med forsiktighet. • DNA er komplekst. Og vi vet enda ikke hva de mulige langtidseffektene er av å gå inn og klippe i DNA-strengen. • Videre testing/forskning bør foregå i lukkede forsøk over lengre tid. • Det viktige nå er å unngå å ta forhastede beslutninger på feil grunnlag. • Crispr-teknologien kan i beste fall fikse på symptomer. Den tar ikke årsaken til problemene. Men hvis det åpnes for å bruke denne teknologien fremover vil insentivet til å finne og bruke gode, robuste og stedegne agrosystemer som faktisk tar årsakene til de utfordringene vi har i dagens matsystemer – helt uten behov for genredigering eller bruk av kunstgjødsel, antibiotika og sprøytemidler. • Løsningene finnes allerede. Det er bare å aktivt ta de i bruk og forske like intensivt på dette som på genredigerings-teknologien. Jordlivets - og sunne økosystem sin fortreffelighet overgår enhver menneskeskapt teknologi. • Argumentet med at Crispr-teknologien kan stoppe sult i verden er ikke vektig. Det produseres nok mat i verden. Det er fordelingen som er feil. Det trengs å opparbeides robuste matsystemer som står seg over tid uavhengig av at genmaterialet har vært redigert av kommersielle aktører før det tas i bruk. • Genmateriell i matproduksjon må være på så mange hender som mulig og eies av alle som forvalter det. • De som eier maten har makten. Og den makten bør for alles interesse fordeles på så mange som overhodet mulig og med stedegent eierskap. • VÆR VARSOM! Å implementere genredigerte sorter i naturen er et sjansespill. • Hvem eier genmaterialet etter eventuell redigering? • Hvem har og tar ansvaret om det blir uheldige skadevirkninger og sideeffekter av genredigeringen? • Ved å liberalisere regelverket rundt bruken av genredigeringsteknologi skaper vi oss bare enda et problem: Hvor settes grensene neste gang? Føre-var-prinsippet har aldri vært viktigere! Vi håper dere vil ta gode valg på vegne av hele befolkningen i Norge slik at det kan produseres trygg mat i et evighetsperspektiv uten behov for genredigering. Høringsinnspillet er signert av følgende: Edel Urstad, sivilagronom i internasjonal matsikkerhet og initiativtaker til «Mening, Mat og Mot». Anders Nordstad, siviløkonom og hjernen bak Anders Nordstad Blogg. Heidi Bjerkan, Ærespresident i Bocuse d`Or Europa 2024, kokk og restauratør og grunnlegger av Michelinstjernemerkede CREDO restaurant (fraogmed 2019) og CREDO kompetansesenter, Kjøkkensjef ved Det Kongelige Hoff, Sustainable prize Michelin guide 2019, Service and welcome award Michelin guide 2021, VIPPA Oslo, Edoramen, Jossa Mat og Drikke fikk Bib Gourmand og grønn stjerne i 2022. Rebekka Nystabakk, skuespiller og regissør av filmen «SAU». Sigrid Langen Kjelbergnes, sosionom og markedshagedriver for Fjellheim Mangesysleri, samt student på Bærekraftige matopplevelser. Odd Ivar Løvhaugen, forstmann og seniorkonsulent på bioøkonomi. Helge Hvoslef, sivilagronom i internasjonale utviklingsstudier og økologisk solbærbonde for «Fars økologiske solbær». Solbjørg Eggen, miljøterapeut og lektor. Sune Ankjær, universitetslektor i realfag. Kjersti Rinde Omsted, bioingeniør, helseingeniør og veileder i mestringsmedisin, vinner av DEBIO-prisen 2023, inspirasjonsbonde for landbrukets Økoløft. Jenny Kjestveit Domås, naturforvalter og lokalmatprodusent Sven Åge Domås, agronom, adjunkt og økologisk gårdbruker Camilla Lester-Watvedt, bonde på Delås gård og inspirator i sosiale media. Raymund Lester-Watvedt, bonde på Delås gård og inspirator i sosiale media. Elen Leksås, økologisk bonde og driver av Leksås Gårdsmat. Rakel Oliva Ødegaard Skaugen, lektor og student på Bærekraftige matopplevelser. Anita Færøy, avdelingsleder. Lars Magne Georgsen, lærer, eier og driver av Bergmo Gård markedshage og student på Bærekraftige matopplevelser. Ida Pedersen, flyvertinne og student ved Bærekraftige matopplevelser. Inger Marie Lupton, daglig leder ved Geitmyra Ringsaker Kultursenter for barn. Kristin Bøhle, fagforfatter realfag. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
