Dato: 22.02.2024 Svartype: Med merknad Gjærevollsenteret for framtidsanalyser av naturmangfold ved NTNU har følgende kommentarer til Norges Offentlige Utredninger 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig framtid : En vesentlig premiss for flertallets innstilling er at « risikoen primært avhenger av produktets egenskap, og at risikoen ved et produkt fremstilt med genteknologi ikke skiller seg fra risikoen ved et tilsvarende konvensjonelt produkt når de genetiske endringene ellers er de samme ». Dette blir anvendt som begrunnelse for at regulatoriske bestemmelser rundt bruken av GMO kan mykes opp for å sikre raskere implementering av denne type teknikker i forskning og innovasjon og dermed gi muligheter for norsk næringsliv. En slik overordnet begrunnelse står imidlertid i sterk konflikt med grunnleggende populasjonsegenetisk faktum som viser at endringer av et enkelt gen kan påvirke både epistatiske (samvirke mellom gener) og pleiotropiske (påvirkningen av et gen på flere enn en karakter) effekter. Vi vet fortsatt lite om slike epistatiske og pleiotropiske effekter i naturlige bestander, til tross at de fleste gener sannsynligvis er involvert i begge deler, og dermed kan endring av ett gen kan få vidtrekkende og uante konsekvenser gjennom sine interaksjoner med andre gener. Konsekvensen av dette er at selv et fåtall individer med avvikende genetisk arkitektur raskt kan spre seg i naturen og påvirke egenskapene til ville bestander over store områder. Disse generelle resultatene viser at risikoen for spredning av genetisk modifiserte organismer inn i frittlevende bestander dermed ikke generelt kan anses å være redusert gjennom anvendelse av mer presise genredigerings-teknikker . Det manglende bevaringsgenetiske-perspektivet i innstillingen til flertallet i utvalget illustreres spesielt godt i kapittel 7 i beskrivelsen av mulige framtidige anvendelsesområder av ulike genteknologier. Her er potensielle negative utilsiktede miljøaspekter f.eks. knyttet til bruken av gendrivere knapt omtalt trass i at dette er problemstillinger som har fått vid oppmerksomhet i internasjonale forskningsmiljøer (se f.eks. Davos et al. 2020, Trends Biotechnology ). Et viktig aspekt vektlagt i flere studier er at konsekvensen for spredning av gen-elementer som blir overført til avkom med hastigheter langt høyere enn gjennom tilfeldig Mendelsk nedarving må utredes svært nøye for å unngå utilsiktede miljøaspekter. En naturlig konsekvens er at det derfor må utvikles systemer for å overvåke forekomsten av GMO-modifiserte organismer i norsk natur. Etter Gjærevollsenterets syn nødvendiggjør denne raske teknologiske utviklingen også at føre-var-prinsippet må innføres i genteknologiloven tilsvarende som i naturmangfoldloven. I mandatet heter det at utvalget skal « Vurdere og beskrive risikoaspekt, til eksempel knytt til bruken av nye teknikkar for genmodifisering» . Den manglende dekningen av relevante bevaringsgenetiske studier medfører at dette mandatpunktet etter Gjærevollsenterets oppfatning ikke er tilstrekkelig belyst i utvalgets innstilling og at slike effekter må utredes videre spesielt med hensynet til spesifikasjoner av innholdet i miljøkonsekvensutredninger. Den manglende dekningen av potensielle negative miljøeffekter av nye teknikker for genmodifisering (spesielt i kapittel 7) illustrerer etter Gjærevollsenterets mening betydningen av at KLD fortsatt må ha forvaltningsansvaret for utsetting GMO-modifiserte organismer som settes ut eller har potensialet for utilsiktet etablering i norsk natur. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
