Høringssvar til NOU 2023:19 fra IKT Norge
IKT Norge vil takke ekspertgruppen for en god og gjennomarbeidet rapport. Vi deler grunnsynet om at barn og unges læring må stå i sentrum og at deres personopplysninger krever en særskilt beskyttelse.
Læringsanalyse og datainnsamling
Læringsanalyse er, som rapporten tydelig peker på, umodent i Norge. Det samles store mengder data i skolen og IKT Norge er enige med Ekspertutvalget i at dette er en uutnyttet ressurs for bedre læring og tilpasning til den enkelte elev. Samtidig krever barns data en særskilt beskyttelse og vi må sørge for at vi forvalter dataene på en måte som skaper tillit.
Overordnet ser vi følgende anvendelsesområder for læringsanalyse: 1. Analyse som gir verdi for selve læringen og som er relevant for elever og lærere 2. Den aggregerte analysen (av læring) som gir verdi til skoleledere, skoleeiere og
Alle aktørene i økosystemet må være bevisste på hvilke formål de ulike dataene kan benyttes til og ikke. For analyse som gir verdi for den enkelte elevs læring, enten det er direkte i læremidlet, eller gjennom lærer kreves det behandlinger av personopplysninger.
Analyse som brukes til kvalitetsutvikling bør ikke være koblet til enkeltelever, men se på aggregerte grupper av elever og ikke kunne spores tilbake til den enkelte. I denne sammenheng er det også relevant å se til funnene fra Kvalitetsvurderingsutvalget som peker på at:
«det finnes mye tilgjengelig informasjon og data, men at det ikke er nok tid, kompetanse og kapasitet i dag til å tolke, sammenstille og ta kunnskapen som finnes i bruk.» og at det er «klare oppfatninger om at informasjonen i større grad brukes til styring enn for å arbeide med læring og ulike prosesser i skolen» (NOU 2023:1, side 9)
Det er derfor vesentlig at tiltak for læringsanalyse som understøttes av det offentlige ikke bare har en intensjon om bedre læring, men at det svarer på reelle behov som etterspørres av lærere og at slike tiltak prøves ut og vurderes i liten skala, før de eventuelt skaleres opp.
Læringsanalyse er et middel - ikke et mål i seg selv
For å få god og forsvarlig bruk av læringsanalyse i sektoren må lærere, skoleeiere, leverandører og utdanningsmyndighetene ha kompetansen som trengs for å forstå og kunne bruke dataene
som er samlet inn. Ettersom digitale arbeidsformer kun utgjør en del av det som skjer i klasserommet, og læringsanalyse gjelder kun en delmengde av dette igjen, må risikoen for målforskyving håndteres - at det som blir målt, er det som blir prioritert. Dette understøttes av Kvalitetsvurderingsutvalgets synspunkt at
«systemet kan bidra til målforskyvning i den forstand at skolene vier mest oppmerksomhet til ferdighetene og kompetansene som systemet måler og at skolens brede mandat for både danning og utdanning ikke verdsettes i tilstrekkelig grad.» [NOU 2023:1 s.9]
Det er et skille mellom læringsanalyse i én enkelt løsning, for eksempel i form av adaptivitet, og læringsanalyse på tvers av ulike løsninger. Læringsanalyse i en enkelt løsning vil gi en analyse av det eleven gjør i det verktøyet, som regel knyttet til et fag eller trinn. Her vil leverandøren av løsningen ha tolket kompetansemålene og fagets strukturer og bryte dette ned i enheter som gir læring, og eleven vil arbeide med ulike typer oppgaver der svarene behandles av systemet og presenteres for lærer. Det kan være grunnleggende statistikk til oversikt, som hvilke deler/oppgaver eleven har gjennomført og mer komplekse analyser som sammenstiller disse for å gi lærer eller skolen mulighet til aggregert analyse.
Krav til standardisering må ikke føre til standardiserte læremidler
Læringsanalyse på tvers av leverandører vil forutsette at man kan sammenlikne elevproduserte data på tvers av løsninger. Spesielt aktivitetsdata er av interesse her. Som NOU-en tar opp:
“Å kunne behandle data fra flere kilder uten at dataenes integritet går tapt når en sammenstiller ulike datasett, er viktig for å kunne skalere læringsanalysen. For å lykkes godt med dette er man avhengig av at data og datasett finnes i standardiserte formater.” [s. 42]
Her vil man fort kunne komme i konflikt med læringssynet som ligger til grunn for læreplanene i Fagfornyelsen, som vektlegger dybdelæring og overordnede kompetansemål - ikke segmenter av kunnskap [ NOU 2015:8 ]. Siden ulike leverandørers tolking av kompetansemål og fagets strukturer er noe av det som bidrar til mangfoldet blant læremidlene, vil en standardisering her kreve finere granulering enn det som fremkommer av kompetansemålene og dermed redusere mangfoldet blant læremidlene. Kompetansemålene slik de er standardisert i GREP er i tråd med dette og leverandører bør kunne merke sine ressurser i henhold til GREP, men også kjerneelementer, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige temaer. En finere granulering av kompetansemål fra det offentliges side vil bryte med læringssynet og intensjonen som ligger til grunn for politisk vedtatte læreplaner. I så fall må dette gjennomføres på en transparent måte i tråd med prosesser for revisjon av læreplaner .
En annen problemstilling er hvor disse dataene lagres, og i hvilket format. NOU-en peker på problemstillingen i at de ulike ressursene framstår som lukkede systemer, og at det dermed blir
vanskelig å kombinere data fra ulike plattformer. Vi opplever at dette ikke nødvendigvis skyldes at leverandørene ønsker å ha eksklusivitet på disse dataene, men snarere at mangelen på fellesløsninger for lagring og lagringsformat gjør at alle må lage sine egne løsninger på dette. En slik fellesløsning kan innrettes på ulike måter, f.eks. kan man la skolene hente aktivitetsdata fra hver enkelt leverandør via standardiserte APIer, eller man kan ha en sentralisert løsning - slik som SIKT/FEIDE - som lagrer dataene fra de ulike løsningene. Uansett løsning vil dette være en betydelig samling av sensitive persondata og data som det er kritisk at ivaretas på en forsvarlig måte.
Når analyse blir overvåkning
«Ekspertgruppen mener at det må vurderes grundig og på prinsipielt vis hva slags data som kan inngå i læringsanalyse, og at det må hentes inn mer kunnskap om hvordan det å kontinuerlig samle inn og analysere data påvirker elever og studenter.” [s. 83]
IKT-Norge støtter Ekspertgruppens forslag om å ta inn en ny bestemmelse i opplæringsloven for å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse, jf. forslag om nytt avsnitt i opplæringsloven §25-1 og er skuffet over at forslaget ikke ble tatt inn. Siden forslaget ikke er med i ny opplæringslov som trer i kraft august neste år, er behovet for at behandlingene av elevers personopplysninger er forsvarlige og fremmer tillit hos elever, foresatte og samfunnet ellers desto sterkere. Her vil arbeidet med en felles norm være en god mulighet, som både denne NOU-en og Personvernkommisjonen støtter. I arbeidet med en slik sektor-norm må leverandørsiden, sammen med andre interessenter, tas med både i vurderinger av hva en slik norm bør omfatte og i selve utarbeidelsen av normen. En godt gjennomarbeidet norm vil også bidra til mer forutsigbarhet om hva som er tillatt og ikke, samt sikre konsistent behandling av ulike typer personopplysninger uavhengig av valg av læremiddel eller verktøy.
Det trengs en diskusjon om hvilke data som er meningsfulle når formålet er læringsanalyse. Det er også interessant å diskutere hvorvidt en digital tjeneste i så tilfelle skal ha flere formål, hvor det skilles spesifikt ut hvilke datapunkter som samles inn til hvilke formål. Det er nødvendig med en bred felles innsats fra samtlige interessenter for å finne en god form på hvordan vi enkelt kan synliggjøre hvilke datapunkter som samles inn, hvordan de brukes for å gjøre en slutning og til slutt også hvordan denne slutningen presenteres for f.eks elev og lærer.
Når elevene i stadig større grad benytter digitale læremidler som bruker data til analyse, kan den totale sporingen og analysen av elevdata oppleves som overvåkning. Derfor er det viktig å diskutere når læringsanalyse bør forekomme, og hvilke tilfeller det ikke bør forekomme. Når elevene jobber på papir har de som regel en kladdebok de fritt kan trene seg i og gjerne skrible i, mens innføringsboken er det lærer vil se på. Kanskje det bør være krav til anonymitetsfunksjonalitet i digitale læremidler også? Der hverken lærer, skoleeier eller leverandør får innsikt i hva elevene gjør.
Høye inngangsbarrierer kan svekke mangfold av aktører i norsk læremiddelbransje
IKT Norge representerer en mangfoldig EdTech-bransje med spesialistkompetanse på norsk skole, som tilbyr varierte digitale læremidler og ulike verktøy i et marked med trange økonomiske rammer. Bransjen etterlever allerede en rekke viktige og riktige myndighetskrav, som krav til parallellitet, universell utforming, personvern og til å følge gitte læreplaner. Når NOU-en anbefaler flere endringer som vil påvirke rammebetingelsene til leverandørene, er det helt nødvendig med tidlig involvering av bransjen. Dette er viktig for å unngå at summen av inngangsbarrierer fører til at små aktører forsvinner, at nye ikke tør å satse og at de større aktørene ikke innoverer. Vi er bekymret for at de anbefalingene som gis i denne NOUen kan føre til at det stilles krav til leverandørene om å følge standarder det er usikkert om vil gi verdi. Eller som til og med kan ha negative effekter for mangfoldet og økonomien i produktene . Dette kan svekke mangfoldet av læremidler.
Vi mener at innhold og funksjonalitet i læremidler fortsatt først og fremst må utvikles med det formål å tilby læremidler av høy faglig kvalitet med godt pedagogisk og fagdidaktisk grunnlag. Lærere bør ha tilgang til varierte, motiverende og aktuelle læremidler for en mangfoldig gruppe av elever. Tilrettelegging for å drive læringsanalyse må ikke gå på bekostning av dette. Og dersom læringsanalyse skal skje på tvers av leverandører, som ofte er konkurrenter, må dette gjøres på en måte som ivaretar både sunne konkurranseforhold og bærekraftige forretningsmodeller for ulike produkter og leverandører. Insentivene må legge til rette for å lage gode læremidler for elever og lærere i norsk skole.
Fleksible betalingsmodeller må ikke gå på bekostning av kvalitet, læreplanmål og innovasjon
En slik modell krever blant annet avklaringer om hvordan bruken skal måles, hvilke påvirkninger den kan ha på markedet, og hvordan den kan utarbeides i tråd med anskaffelsesregelverket. (NOU 2023:19, s. 129)
IKT Norge støtter ekspertgruppens anbefaling og mener, i likhet med ekspertgruppen, at det er nødvendig med en grundig konsekvensutredning av bruksbaserte betalingsmodeller. Om den ønskede effekten er at lærere og elever får tilgang til et mangfold av norskutviklede læremidler for å bedre kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev, må dette balanseres mot en forutsigbar inntjening for leverandørene. Som NOU-en tar opp;
"...slik funksjonalitet kan være både kostnads- og kompetansekrevende å utvikle ettersom den ofte bygger på kunstig intelligens eller andre komplekse teknologier" (NOU 2023:19, s. 129)
Med bruksbaserte betalingsmodeller vil leverandører ha mindre forutsigbarhet på inntektssiden, altså større risiko som igjen påvirker evnen til å investere i denne type teknologi. Vi vil derfor understreke at det er viktig at vi som leverandører av tjenester til sektoren involveres tidlig i
utredningen, da endringer i prismodell har direkte betydning for forutsigbarheten til den enkelte leverandør.
En annen uønsket effekt av en bruksbasert prismodell kan, i verste fall, være en forringelse av kvaliteten i læremidlene og mindre mangfold og innovasjon. Pris direkte koblet til bruk kan eksempelvis medføre at læremidlene i mindre grad oppfordrer til aktiviteter uten bruk av skjerm og belønningssystemer som favoriserer hyppig bruk foran læringsutbytte, også kjent som click bait. Dette vil kunne være motstrid til det oppnevnte skjermbrukutvalgets arbeid . Før endelig betalingsmodell besluttes bør både fordeler og ulemper for skoleeiere og leverandører utredes, sammen med hvordan forretningsmodell kan påvirke produktene og bruken av disse og hvordan modellen påvirker økonomien for skoleeiere og leverandører.
Menon Economics skrev våren 2023 rapporten " Kartlegging av ulike betalingsmodeller for digitale læremidler " der ulike betalingsmodeller, blant annet to ulike bruksbaserte modeller (Bærum-modellen og AVT-modellen) drøftes i sammenheng med anskaffelsesregelverk, markedspåvirkning og forutsigbarhet for aktørene i økosystemet . Eventuell etablering av felles forretningsmodeller basert på bruksbasert betaling må altså sees i sammenheng med en rekke andre aspekter enn læringsanalyse. En slik sammenblanding kan gi inntrykk av at ekspertutvalget ser på læringsanalyse som et verktøy for betalingsformidling/fakturering.
Ekspertgruppen anbefaler AVT-modellen uten å begrunne hvorfor de mener fleksible betalingsmodeller bør utforskes ytterligere eller hvorfor prismodell er en nødvendighet for å rede grunnen for læringsanalyse. Etter vårt syn bør betalingsmodeller være tema for en egen NOU. Vi er kjent med at et av Ekspertutvalgets medlemmer har sittet i styringsgruppen for AVT-prosjektet gjennom flere år. Det kan derfor være grunn til å stille spørsmålstegn ved habiliteten i denne anbefalingen. Det er fortsatt uklart for IKT-Norge hvordan et FoU-prosjekt som i utgangspunkt skulle utforske hvordan aktivitetsdata kan understøtte læring, har endt opp som en ny betalingsmodell med umiddelbar eksklusivitet i 10% av det norske markedet, ettersom det er skoleeier selv som har utviklet prismodellen, og det med prosjektmidler . For er egentlig bruksbasert prising en nødvendighet for å få til læringsanalyse? Her synes koblingen mellom modell og målet om mangfold være tynt begrunnet i en ellers godt gjennomarbeidet rapport.
Nasjonal tjenestekatalog og støttetjeneste
IKT-Norge er positive til at det foreslås bevilget midler til etableringen av en tjenestekatalog for digitale læringsressurser, og en tilhørende felles støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Vi vil samtidig understreke at det er vesentlig at berørte parter, leverandører og bransjeaktører, involveres i dette arbeidet allerede på utredningsstadiet, i henhold til Utredningsinstruksens pkt 1-1 , og i den videre organiseringen av arbeidet med å utvikle normen. Den raske digitaliseringen av norsk skole krever økt kunnskap og kompetanse i sektoren, og nye former for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og mellom berørte aktører. Dette er helt nødvendig for et vellykket resultat. Vi legger til grunn at man finner fram til en hensiktsmessig forvaltning av en norm, tilhørende en nøytral part.
Vi savner i tillegg en tydeliggjøring av hva både tjenestekatalogen og støttetjenestene skal løse og en avgrensing av hva disse tjenestene ikke skal løse. Det er en viss fare for at tjenestekatalogen blir et system som skal løse alt og med det ikke løser det viktigste: At skoleeiere, -ledere og lærere vet hvilke produkter som finnes i markedet og om det er trygt å bruke disse innenfor gjeldende lovkrav.
En slik katalog kan blant annet inneholde en oversikt over og en beskrivelse av digitale læringsressurser med funksjonalitet for læringsanalyse, informasjon om tilgjengelige lisenser, statistikk og analyse av bruk og dessuten vurderinger opp mot krav til personvern, universell utforming og målform. (NOU 2023:19, s. 128)
Dette må ses i sammenheng med anbefalingene i « Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole ».
Tjenestekatalogen bør basere seg på etablerte fellessystemer og/eller eksisterende standarder som er lagt til rette for effektiv populering av data og metadata. Løsninger hvor dette skal registreres og vedlikeholdes manuelt er arbeidskrevende og det er stor risiko for feil og utdatert informasjon.
Vi mener det også bør gjøres en prinsipiell avklaring hvorvidt KS, som en politisk styrt interesseorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon, kan og bør eie en nasjonal støttetjeneste for skole-Norge. En annen aktuell kandidat er SIKT kunnskapssektorens tjenesteleverandør, som er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet og som allerede utvikler og forvalter den nasjonale infrastrukturkomponenten Feide.
Følgende medlemsselskaper i IKT-Norge har vært involvert i utarbeidelsen av høringsinnspillet og støtter det:
IKT-Norge stiller seg til disposisjon hvis Kunnskapsdepartementet ønsker avklaringer eller dialog rundt noen av innspillene.
Line Gaare Paulsen Direktør kompetanse og utdanning IKT-Norge
IKT Norge vil takke ekspertgruppen for en god og gjennomarbeidet rapport. Vi deler grunnsynet om at barn og unges læring må stå i sentrum og at deres personopplysninger krever en særskilt beskyttelse.
Læringsanalyse og datainnsamling
Læringsanalyse er, som rapporten tydelig peker på, umodent i Norge. Det samles store mengder data i skolen og IKT Norge er enige med Ekspertutvalget i at dette er en uutnyttet ressurs for bedre læring og tilpasning til den enkelte elev. Samtidig krever barns data en særskilt beskyttelse og vi må sørge for at vi forvalter dataene på en måte som skaper tillit.
Overordnet ser vi følgende anvendelsesområder for læringsanalyse: 1. Analyse som gir verdi for selve læringen og som er relevant for elever og lærere 2. Den aggregerte analysen (av læring) som gir verdi til skoleledere, skoleeiere og
Alle aktørene i økosystemet må være bevisste på hvilke formål de ulike dataene kan benyttes til og ikke. For analyse som gir verdi for den enkelte elevs læring, enten det er direkte i læremidlet, eller gjennom lærer kreves det behandlinger av personopplysninger.
Analyse som brukes til kvalitetsutvikling bør ikke være koblet til enkeltelever, men se på aggregerte grupper av elever og ikke kunne spores tilbake til den enkelte. I denne sammenheng er det også relevant å se til funnene fra Kvalitetsvurderingsutvalget som peker på at:
«det finnes mye tilgjengelig informasjon og data, men at det ikke er nok tid, kompetanse og kapasitet i dag til å tolke, sammenstille og ta kunnskapen som finnes i bruk.» og at det er «klare oppfatninger om at informasjonen i større grad brukes til styring enn for å arbeide med læring og ulike prosesser i skolen» (NOU 2023:1, side 9)
Det er derfor vesentlig at tiltak for læringsanalyse som understøttes av det offentlige ikke bare har en intensjon om bedre læring, men at det svarer på reelle behov som etterspørres av lærere og at slike tiltak prøves ut og vurderes i liten skala, før de eventuelt skaleres opp.
Læringsanalyse er et middel - ikke et mål i seg selv
For å få god og forsvarlig bruk av læringsanalyse i sektoren må lærere, skoleeiere, leverandører og utdanningsmyndighetene ha kompetansen som trengs for å forstå og kunne bruke dataene
som er samlet inn. Ettersom digitale arbeidsformer kun utgjør en del av det som skjer i klasserommet, og læringsanalyse gjelder kun en delmengde av dette igjen, må risikoen for målforskyving håndteres - at det som blir målt, er det som blir prioritert. Dette understøttes av Kvalitetsvurderingsutvalgets synspunkt at
«systemet kan bidra til målforskyvning i den forstand at skolene vier mest oppmerksomhet til ferdighetene og kompetansene som systemet måler og at skolens brede mandat for både danning og utdanning ikke verdsettes i tilstrekkelig grad.» [NOU 2023:1 s.9]
Det er et skille mellom læringsanalyse i én enkelt løsning, for eksempel i form av adaptivitet, og læringsanalyse på tvers av ulike løsninger. Læringsanalyse i en enkelt løsning vil gi en analyse av det eleven gjør i det verktøyet, som regel knyttet til et fag eller trinn. Her vil leverandøren av løsningen ha tolket kompetansemålene og fagets strukturer og bryte dette ned i enheter som gir læring, og eleven vil arbeide med ulike typer oppgaver der svarene behandles av systemet og presenteres for lærer. Det kan være grunnleggende statistikk til oversikt, som hvilke deler/oppgaver eleven har gjennomført og mer komplekse analyser som sammenstiller disse for å gi lærer eller skolen mulighet til aggregert analyse.
Krav til standardisering må ikke føre til standardiserte læremidler
Læringsanalyse på tvers av leverandører vil forutsette at man kan sammenlikne elevproduserte data på tvers av løsninger. Spesielt aktivitetsdata er av interesse her. Som NOU-en tar opp:
“Å kunne behandle data fra flere kilder uten at dataenes integritet går tapt når en sammenstiller ulike datasett, er viktig for å kunne skalere læringsanalysen. For å lykkes godt med dette er man avhengig av at data og datasett finnes i standardiserte formater.” [s. 42]
Her vil man fort kunne komme i konflikt med læringssynet som ligger til grunn for læreplanene i Fagfornyelsen, som vektlegger dybdelæring og overordnede kompetansemål - ikke segmenter av kunnskap [ NOU 2015:8 ]. Siden ulike leverandørers tolking av kompetansemål og fagets strukturer er noe av det som bidrar til mangfoldet blant læremidlene, vil en standardisering her kreve finere granulering enn det som fremkommer av kompetansemålene og dermed redusere mangfoldet blant læremidlene. Kompetansemålene slik de er standardisert i GREP er i tråd med dette og leverandører bør kunne merke sine ressurser i henhold til GREP, men også kjerneelementer, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige temaer. En finere granulering av kompetansemål fra det offentliges side vil bryte med læringssynet og intensjonen som ligger til grunn for politisk vedtatte læreplaner. I så fall må dette gjennomføres på en transparent måte i tråd med prosesser for revisjon av læreplaner .
En annen problemstilling er hvor disse dataene lagres, og i hvilket format. NOU-en peker på problemstillingen i at de ulike ressursene framstår som lukkede systemer, og at det dermed blir
vanskelig å kombinere data fra ulike plattformer. Vi opplever at dette ikke nødvendigvis skyldes at leverandørene ønsker å ha eksklusivitet på disse dataene, men snarere at mangelen på fellesløsninger for lagring og lagringsformat gjør at alle må lage sine egne løsninger på dette. En slik fellesløsning kan innrettes på ulike måter, f.eks. kan man la skolene hente aktivitetsdata fra hver enkelt leverandør via standardiserte APIer, eller man kan ha en sentralisert løsning - slik som SIKT/FEIDE - som lagrer dataene fra de ulike løsningene. Uansett løsning vil dette være en betydelig samling av sensitive persondata og data som det er kritisk at ivaretas på en forsvarlig måte.
Når analyse blir overvåkning
«Ekspertgruppen mener at det må vurderes grundig og på prinsipielt vis hva slags data som kan inngå i læringsanalyse, og at det må hentes inn mer kunnskap om hvordan det å kontinuerlig samle inn og analysere data påvirker elever og studenter.” [s. 83]
IKT-Norge støtter Ekspertgruppens forslag om å ta inn en ny bestemmelse i opplæringsloven for å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse, jf. forslag om nytt avsnitt i opplæringsloven §25-1 og er skuffet over at forslaget ikke ble tatt inn. Siden forslaget ikke er med i ny opplæringslov som trer i kraft august neste år, er behovet for at behandlingene av elevers personopplysninger er forsvarlige og fremmer tillit hos elever, foresatte og samfunnet ellers desto sterkere. Her vil arbeidet med en felles norm være en god mulighet, som både denne NOU-en og Personvernkommisjonen støtter. I arbeidet med en slik sektor-norm må leverandørsiden, sammen med andre interessenter, tas med både i vurderinger av hva en slik norm bør omfatte og i selve utarbeidelsen av normen. En godt gjennomarbeidet norm vil også bidra til mer forutsigbarhet om hva som er tillatt og ikke, samt sikre konsistent behandling av ulike typer personopplysninger uavhengig av valg av læremiddel eller verktøy.
Det trengs en diskusjon om hvilke data som er meningsfulle når formålet er læringsanalyse. Det er også interessant å diskutere hvorvidt en digital tjeneste i så tilfelle skal ha flere formål, hvor det skilles spesifikt ut hvilke datapunkter som samles inn til hvilke formål. Det er nødvendig med en bred felles innsats fra samtlige interessenter for å finne en god form på hvordan vi enkelt kan synliggjøre hvilke datapunkter som samles inn, hvordan de brukes for å gjøre en slutning og til slutt også hvordan denne slutningen presenteres for f.eks elev og lærer.
Når elevene i stadig større grad benytter digitale læremidler som bruker data til analyse, kan den totale sporingen og analysen av elevdata oppleves som overvåkning. Derfor er det viktig å diskutere når læringsanalyse bør forekomme, og hvilke tilfeller det ikke bør forekomme. Når elevene jobber på papir har de som regel en kladdebok de fritt kan trene seg i og gjerne skrible i, mens innføringsboken er det lærer vil se på. Kanskje det bør være krav til anonymitetsfunksjonalitet i digitale læremidler også? Der hverken lærer, skoleeier eller leverandør får innsikt i hva elevene gjør.
Høye inngangsbarrierer kan svekke mangfold av aktører i norsk læremiddelbransje
IKT Norge representerer en mangfoldig EdTech-bransje med spesialistkompetanse på norsk skole, som tilbyr varierte digitale læremidler og ulike verktøy i et marked med trange økonomiske rammer. Bransjen etterlever allerede en rekke viktige og riktige myndighetskrav, som krav til parallellitet, universell utforming, personvern og til å følge gitte læreplaner. Når NOU-en anbefaler flere endringer som vil påvirke rammebetingelsene til leverandørene, er det helt nødvendig med tidlig involvering av bransjen. Dette er viktig for å unngå at summen av inngangsbarrierer fører til at små aktører forsvinner, at nye ikke tør å satse og at de større aktørene ikke innoverer. Vi er bekymret for at de anbefalingene som gis i denne NOUen kan føre til at det stilles krav til leverandørene om å følge standarder det er usikkert om vil gi verdi. Eller som til og med kan ha negative effekter for mangfoldet og økonomien i produktene . Dette kan svekke mangfoldet av læremidler.
Vi mener at innhold og funksjonalitet i læremidler fortsatt først og fremst må utvikles med det formål å tilby læremidler av høy faglig kvalitet med godt pedagogisk og fagdidaktisk grunnlag. Lærere bør ha tilgang til varierte, motiverende og aktuelle læremidler for en mangfoldig gruppe av elever. Tilrettelegging for å drive læringsanalyse må ikke gå på bekostning av dette. Og dersom læringsanalyse skal skje på tvers av leverandører, som ofte er konkurrenter, må dette gjøres på en måte som ivaretar både sunne konkurranseforhold og bærekraftige forretningsmodeller for ulike produkter og leverandører. Insentivene må legge til rette for å lage gode læremidler for elever og lærere i norsk skole.
Fleksible betalingsmodeller må ikke gå på bekostning av kvalitet, læreplanmål og innovasjon
En slik modell krever blant annet avklaringer om hvordan bruken skal måles, hvilke påvirkninger den kan ha på markedet, og hvordan den kan utarbeides i tråd med anskaffelsesregelverket. (NOU 2023:19, s. 129)
IKT Norge støtter ekspertgruppens anbefaling og mener, i likhet med ekspertgruppen, at det er nødvendig med en grundig konsekvensutredning av bruksbaserte betalingsmodeller. Om den ønskede effekten er at lærere og elever får tilgang til et mangfold av norskutviklede læremidler for å bedre kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev, må dette balanseres mot en forutsigbar inntjening for leverandørene. Som NOU-en tar opp;
"...slik funksjonalitet kan være både kostnads- og kompetansekrevende å utvikle ettersom den ofte bygger på kunstig intelligens eller andre komplekse teknologier" (NOU 2023:19, s. 129)
Med bruksbaserte betalingsmodeller vil leverandører ha mindre forutsigbarhet på inntektssiden, altså større risiko som igjen påvirker evnen til å investere i denne type teknologi. Vi vil derfor understreke at det er viktig at vi som leverandører av tjenester til sektoren involveres tidlig i
utredningen, da endringer i prismodell har direkte betydning for forutsigbarheten til den enkelte leverandør.
En annen uønsket effekt av en bruksbasert prismodell kan, i verste fall, være en forringelse av kvaliteten i læremidlene og mindre mangfold og innovasjon. Pris direkte koblet til bruk kan eksempelvis medføre at læremidlene i mindre grad oppfordrer til aktiviteter uten bruk av skjerm og belønningssystemer som favoriserer hyppig bruk foran læringsutbytte, også kjent som click bait. Dette vil kunne være motstrid til det oppnevnte skjermbrukutvalgets arbeid . Før endelig betalingsmodell besluttes bør både fordeler og ulemper for skoleeiere og leverandører utredes, sammen med hvordan forretningsmodell kan påvirke produktene og bruken av disse og hvordan modellen påvirker økonomien for skoleeiere og leverandører.
Menon Economics skrev våren 2023 rapporten " Kartlegging av ulike betalingsmodeller for digitale læremidler " der ulike betalingsmodeller, blant annet to ulike bruksbaserte modeller (Bærum-modellen og AVT-modellen) drøftes i sammenheng med anskaffelsesregelverk, markedspåvirkning og forutsigbarhet for aktørene i økosystemet . Eventuell etablering av felles forretningsmodeller basert på bruksbasert betaling må altså sees i sammenheng med en rekke andre aspekter enn læringsanalyse. En slik sammenblanding kan gi inntrykk av at ekspertutvalget ser på læringsanalyse som et verktøy for betalingsformidling/fakturering.
Ekspertgruppen anbefaler AVT-modellen uten å begrunne hvorfor de mener fleksible betalingsmodeller bør utforskes ytterligere eller hvorfor prismodell er en nødvendighet for å rede grunnen for læringsanalyse. Etter vårt syn bør betalingsmodeller være tema for en egen NOU. Vi er kjent med at et av Ekspertutvalgets medlemmer har sittet i styringsgruppen for AVT-prosjektet gjennom flere år. Det kan derfor være grunn til å stille spørsmålstegn ved habiliteten i denne anbefalingen. Det er fortsatt uklart for IKT-Norge hvordan et FoU-prosjekt som i utgangspunkt skulle utforske hvordan aktivitetsdata kan understøtte læring, har endt opp som en ny betalingsmodell med umiddelbar eksklusivitet i 10% av det norske markedet, ettersom det er skoleeier selv som har utviklet prismodellen, og det med prosjektmidler . For er egentlig bruksbasert prising en nødvendighet for å få til læringsanalyse? Her synes koblingen mellom modell og målet om mangfold være tynt begrunnet i en ellers godt gjennomarbeidet rapport.
Nasjonal tjenestekatalog og støttetjeneste
IKT-Norge er positive til at det foreslås bevilget midler til etableringen av en tjenestekatalog for digitale læringsressurser, og en tilhørende felles støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Vi vil samtidig understreke at det er vesentlig at berørte parter, leverandører og bransjeaktører, involveres i dette arbeidet allerede på utredningsstadiet, i henhold til Utredningsinstruksens pkt 1-1 , og i den videre organiseringen av arbeidet med å utvikle normen. Den raske digitaliseringen av norsk skole krever økt kunnskap og kompetanse i sektoren, og nye former for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og mellom berørte aktører. Dette er helt nødvendig for et vellykket resultat. Vi legger til grunn at man finner fram til en hensiktsmessig forvaltning av en norm, tilhørende en nøytral part.
Vi savner i tillegg en tydeliggjøring av hva både tjenestekatalogen og støttetjenestene skal løse og en avgrensing av hva disse tjenestene ikke skal løse. Det er en viss fare for at tjenestekatalogen blir et system som skal løse alt og med det ikke løser det viktigste: At skoleeiere, -ledere og lærere vet hvilke produkter som finnes i markedet og om det er trygt å bruke disse innenfor gjeldende lovkrav.
En slik katalog kan blant annet inneholde en oversikt over og en beskrivelse av digitale læringsressurser med funksjonalitet for læringsanalyse, informasjon om tilgjengelige lisenser, statistikk og analyse av bruk og dessuten vurderinger opp mot krav til personvern, universell utforming og målform. (NOU 2023:19, s. 128)
Dette må ses i sammenheng med anbefalingene i « Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole ».
Tjenestekatalogen bør basere seg på etablerte fellessystemer og/eller eksisterende standarder som er lagt til rette for effektiv populering av data og metadata. Løsninger hvor dette skal registreres og vedlikeholdes manuelt er arbeidskrevende og det er stor risiko for feil og utdatert informasjon.
Vi mener det også bør gjøres en prinsipiell avklaring hvorvidt KS, som en politisk styrt interesseorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon, kan og bør eie en nasjonal støttetjeneste for skole-Norge. En annen aktuell kandidat er SIKT kunnskapssektorens tjenesteleverandør, som er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet og som allerede utvikler og forvalter den nasjonale infrastrukturkomponenten Feide.
Følgende medlemsselskaper i IKT-Norge har vært involvert i utarbeidelsen av høringsinnspillet og støtter det:
IKT-Norge stiller seg til disposisjon hvis Kunnskapsdepartementet ønsker avklaringer eller dialog rundt noen av innspillene.
Line Gaare Paulsen Direktør kompetanse og utdanning IKT-Norge