Skolelederforbundet opplever at dette er en god og grundig utredning. Vi er spesielt fornøyde med at mange stemmer er hørt, og at utvalget har lyttet til elevene.
Kort oppsummert, har ekspertgruppen fire hovedanbefalinger i NOU 2023:19. Vi kommenterer hver enkelt hovedanbefaling:
1. Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
Skolelederforbundet stiller seg bak endringene for behandling av personopplysninger i læringsanalyse da endringene vil sikre at elever og lærlingers personopplysninger blir brukt til tilpasset opplæring og arbeid med kvalitetsutvikling.
Skolelederforbundet vil også peke på nødvendigheten av at skoleledere har tilstrekkelig og riktig data for å måle elevenes utvikling og ferdighetsnivå, som grunnlag i strategisk analyse på egen skole. Dette er viktig i skolens kvalitetsutvikling, og må ses i sammenheng med den kommende hovedinnstillingen til kvalitetsutviklingsutvalget.
2. Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
Skolelederforbundet støtter denne anbefalingen. Dette fordi det behov for og nyttig med regulering av personopplysninger og oppbevaring av data. Det er også her et stort strekk i laget når det gjelder kompetanse, både mellom kommuner og mellom skoler.
For lav bevissthet og for lav kompetanse om GDPR kan hindre/minimere bruk av digital læringsanalyse.
Det er derfor viktig å sikre at skoleledere og lærere har tilstrekkelig kunnskap, og at det er tilgjengelig et støtteapparat hos skoleeiers skolefaglige kompetanse, eventuelt på statlig nivå. Dette kunne bidra til å kvalitetssikre verktøy som reduserer forskjellene i praksis mellom kommunene og fylkeskommunene.
I arbeidet med å styrke oppfølgingen av strategi for digital kompetanse og infrastruktur, har regjeringen i sitt budsjettforslag for 2024, foreslått å øke bevilgningen ytterligere fra 45 til 85 millioner kroner. Det kan se ut som om arbeidet med å utrede digitale fellesløsninger som en nasjonal tjenestekatalog og bedre kvalitetssikring av digital læremidler, samt forsvarlige ordninger for datadeling skal være en del av dette. I følge SSB sine tall, er det nesten 269.000 barnehagebarn, over 636.000 elever i grunnskolen og mer enn 186.000 elever i videregående opplæring som disse midlene skal omfatte. Dette er nest 1,1 million individer som de 85 millionene skal fordeles på, hvorav god personvernspraksis bare er en liten andel. I det videre arbeidet er det viktig å sikre reelle ressurser til å faktisk kunne få utført den jobben som venter.
3. Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
Skolelederforbundet vil understreket at det blir viktig å sørge for at det spisses tiltak mot skoleledere. Det er avgjørende at deres kompetanse økes blant annet med tanke på kunstig intelligens.
Videre er det viktig å spørre seg om hva slags undervisning og skole ønsker vi? Hvordan skal det profesjonelle læringsfellesskapet ledes i denne skolen? Dette blir avgjørende spørsmål. Det er ikke det digitale, læringsuniversene som skal styre utviklingen. Utgangspunktet må være målene i læreplanene og overordnet del. Jf tidligere diskusjoner om lærebøkenes styring av undervisningen.
Vi har fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer at det er svært ulikt kompetansenivå hos de ansatte. Det oppleves også som en utfordring at den nye 5-årige lærerutdanningen blir for smal og dekker ofte ikke behovene for bredde også med tanke på digital utvikling.
Vi har videre fått tilbakemeldinger om at universitets- og høgskolesektoren generelt har for lite tilgang til og lite fokus på den digitale utviklingen innen skole og undervisning. Da kan det bli opp til praksisskolene å ivareta denne delen av studentenes opplæring, og det vil være for tilfeldig. Det skal samtidig understrekes at dette bildet er sammensatt, det er også lærerutdanningsinstitusjoner som er langt framme i skoene.
Det blir viktig å gi skoler og lærere autonomien tilbake, til selv å velge virkemidler knyttet til didaktikk og pedagogikk. Det er ikke digitale læremidler med læringsstier, adaptive oppgaver og forlagsstyrte læringsunivers som skal styre læringen.
Vi vil også her vise til vår kommenter over vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2024, og at i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022:13 Med videre betydning, sikre kompetanseheving av tilstrekkelig nivå og kvalitet.
I denne sammenhengen vil vi også påpeke at flere av tilbakemeldingene vi har fått i denne prosessen, peker på at det fortsatt ofte er slik at vi sitter med en mengde data uten at det den blir brukt i den utstrekning det ville vært formålstjenlig. Datagrunnlaget og informasjonstilfanget bringer ikke skolene, skoleeierne og skole-Norge så mye videre som potensialet tilsier. Og da er neste steget igjen: skoleledelsen trenger rammene til å behandle data, analysere resultater og deretter handle slik at vi kan fremme læring.
Kvalitet i undervisningen er viktigst. Undervisning er kjerneaktiviteten, og målet er å fremme elevenes læring og utvikling. Derfor må det på plass tiltak som sikrer kunnskap om hvordan digital læringsanalyse kan støtte opp om kvalitetsutvikling av elevenes læreprosesser.
4. Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
Skolelederforbundet stiller seg bak at en statlig aktør utvikler og forvalter de overordnede retningslinjene for god og forsvarlig læringsanalyse, jevnlig evaluering, fellesløsninger og støttesystem.
Videre er det viktig at kompetanse må sikres for alle i sektor, lærere, ledere og eiere. Her må det en utvikling til innen lærerutdanningene, og tilskuddsordningene må også innrettes for å få til dette. Rektorutdanningen er et viktig kompetansetiltak i så måte, og i forbindelse med utarbeidelse av målsetninger og rammeverk for den neste utlysningsperioden (2025 -2029) bør dette kunne innarbeides.
Skoleeiernivået må også bidra til å sikre at skoleledere er i stand til å ta beslutninger rundt hvilke data som er ønskelige å innhente for å bedre elevens læring, innkjøp og bruk av digitale læringsunivers/læremidler. Dette innebærer også økt kunnskap om hvordan innsamlede data om elevene og elevenes læring kan brukes i videre utvikling. Her kan det være verdt å merke seg at av de adaptive digitale tilbudene fokuserer for mye på en slags sluttvurdering, og ikke så mye på underveisvurdering. Ervervet kunnskap må brukes for blant annet å trygge foresatte og elever når det gjelder personvern/GDPR, og sikre at de ansatte får tilgang til det samme.
Det er mye offentlige data om skolen. Det må også avklares hvem som skal ha tilgang til dette. Vi må kunne trygge elever og foresatte når det gjelder bruken av digitale verktøy og digitale læringsanalyse. I dette store arbeidet kan det være nyttig å se til våre nærmeste naboland og se hva slags tilnærminger og ressurspakker som er utviklet og tatt i bruk her.
Det er mange prosesser som virker inn i denne sammenhengen. Både den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, fullføringsreformen, den kommende ungdomsmeldingen og evalueringen/revisjonen av tilskuddsordningene og andre elementer i systemet for etter- og videreutdanning, er viktige momenter i denne sammenhengen. Kompetanse og kapasitet er avgjørende faktor for å få til en kulturendring på dette feltet.
Utredningen peker på at vi ikke vet nok om i hvilken grad analyse av læring får konsekvenser for videre læring. Gjennom tilnærmingene over kan vi kanskje nærmes oss en kvalitetsutviklingstenkning, som kan bidra til at vi snakker om utvikling av bedre læring. Da kan vi også snakke om læringsanalyse og kollektivt utviklingsarbeid.
Kort oppsummert, har ekspertgruppen fire hovedanbefalinger i NOU 2023:19. Vi kommenterer hver enkelt hovedanbefaling:
1. Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
Skolelederforbundet stiller seg bak endringene for behandling av personopplysninger i læringsanalyse da endringene vil sikre at elever og lærlingers personopplysninger blir brukt til tilpasset opplæring og arbeid med kvalitetsutvikling.
Skolelederforbundet vil også peke på nødvendigheten av at skoleledere har tilstrekkelig og riktig data for å måle elevenes utvikling og ferdighetsnivå, som grunnlag i strategisk analyse på egen skole. Dette er viktig i skolens kvalitetsutvikling, og må ses i sammenheng med den kommende hovedinnstillingen til kvalitetsutviklingsutvalget.
2. Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
Skolelederforbundet støtter denne anbefalingen. Dette fordi det behov for og nyttig med regulering av personopplysninger og oppbevaring av data. Det er også her et stort strekk i laget når det gjelder kompetanse, både mellom kommuner og mellom skoler.
For lav bevissthet og for lav kompetanse om GDPR kan hindre/minimere bruk av digital læringsanalyse.
Det er derfor viktig å sikre at skoleledere og lærere har tilstrekkelig kunnskap, og at det er tilgjengelig et støtteapparat hos skoleeiers skolefaglige kompetanse, eventuelt på statlig nivå. Dette kunne bidra til å kvalitetssikre verktøy som reduserer forskjellene i praksis mellom kommunene og fylkeskommunene.
I arbeidet med å styrke oppfølgingen av strategi for digital kompetanse og infrastruktur, har regjeringen i sitt budsjettforslag for 2024, foreslått å øke bevilgningen ytterligere fra 45 til 85 millioner kroner. Det kan se ut som om arbeidet med å utrede digitale fellesløsninger som en nasjonal tjenestekatalog og bedre kvalitetssikring av digital læremidler, samt forsvarlige ordninger for datadeling skal være en del av dette. I følge SSB sine tall, er det nesten 269.000 barnehagebarn, over 636.000 elever i grunnskolen og mer enn 186.000 elever i videregående opplæring som disse midlene skal omfatte. Dette er nest 1,1 million individer som de 85 millionene skal fordeles på, hvorav god personvernspraksis bare er en liten andel. I det videre arbeidet er det viktig å sikre reelle ressurser til å faktisk kunne få utført den jobben som venter.
3. Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
Skolelederforbundet vil understreket at det blir viktig å sørge for at det spisses tiltak mot skoleledere. Det er avgjørende at deres kompetanse økes blant annet med tanke på kunstig intelligens.
Videre er det viktig å spørre seg om hva slags undervisning og skole ønsker vi? Hvordan skal det profesjonelle læringsfellesskapet ledes i denne skolen? Dette blir avgjørende spørsmål. Det er ikke det digitale, læringsuniversene som skal styre utviklingen. Utgangspunktet må være målene i læreplanene og overordnet del. Jf tidligere diskusjoner om lærebøkenes styring av undervisningen.
Vi har fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer at det er svært ulikt kompetansenivå hos de ansatte. Det oppleves også som en utfordring at den nye 5-årige lærerutdanningen blir for smal og dekker ofte ikke behovene for bredde også med tanke på digital utvikling.
Vi har videre fått tilbakemeldinger om at universitets- og høgskolesektoren generelt har for lite tilgang til og lite fokus på den digitale utviklingen innen skole og undervisning. Da kan det bli opp til praksisskolene å ivareta denne delen av studentenes opplæring, og det vil være for tilfeldig. Det skal samtidig understrekes at dette bildet er sammensatt, det er også lærerutdanningsinstitusjoner som er langt framme i skoene.
Det blir viktig å gi skoler og lærere autonomien tilbake, til selv å velge virkemidler knyttet til didaktikk og pedagogikk. Det er ikke digitale læremidler med læringsstier, adaptive oppgaver og forlagsstyrte læringsunivers som skal styre læringen.
Vi vil også her vise til vår kommenter over vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2024, og at i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022:13 Med videre betydning, sikre kompetanseheving av tilstrekkelig nivå og kvalitet.
I denne sammenhengen vil vi også påpeke at flere av tilbakemeldingene vi har fått i denne prosessen, peker på at det fortsatt ofte er slik at vi sitter med en mengde data uten at det den blir brukt i den utstrekning det ville vært formålstjenlig. Datagrunnlaget og informasjonstilfanget bringer ikke skolene, skoleeierne og skole-Norge så mye videre som potensialet tilsier. Og da er neste steget igjen: skoleledelsen trenger rammene til å behandle data, analysere resultater og deretter handle slik at vi kan fremme læring.
Kvalitet i undervisningen er viktigst. Undervisning er kjerneaktiviteten, og målet er å fremme elevenes læring og utvikling. Derfor må det på plass tiltak som sikrer kunnskap om hvordan digital læringsanalyse kan støtte opp om kvalitetsutvikling av elevenes læreprosesser.
4. Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
Skolelederforbundet stiller seg bak at en statlig aktør utvikler og forvalter de overordnede retningslinjene for god og forsvarlig læringsanalyse, jevnlig evaluering, fellesløsninger og støttesystem.
Videre er det viktig at kompetanse må sikres for alle i sektor, lærere, ledere og eiere. Her må det en utvikling til innen lærerutdanningene, og tilskuddsordningene må også innrettes for å få til dette. Rektorutdanningen er et viktig kompetansetiltak i så måte, og i forbindelse med utarbeidelse av målsetninger og rammeverk for den neste utlysningsperioden (2025 -2029) bør dette kunne innarbeides.
Skoleeiernivået må også bidra til å sikre at skoleledere er i stand til å ta beslutninger rundt hvilke data som er ønskelige å innhente for å bedre elevens læring, innkjøp og bruk av digitale læringsunivers/læremidler. Dette innebærer også økt kunnskap om hvordan innsamlede data om elevene og elevenes læring kan brukes i videre utvikling. Her kan det være verdt å merke seg at av de adaptive digitale tilbudene fokuserer for mye på en slags sluttvurdering, og ikke så mye på underveisvurdering. Ervervet kunnskap må brukes for blant annet å trygge foresatte og elever når det gjelder personvern/GDPR, og sikre at de ansatte får tilgang til det samme.
Det er mye offentlige data om skolen. Det må også avklares hvem som skal ha tilgang til dette. Vi må kunne trygge elever og foresatte når det gjelder bruken av digitale verktøy og digitale læringsanalyse. I dette store arbeidet kan det være nyttig å se til våre nærmeste naboland og se hva slags tilnærminger og ressurspakker som er utviklet og tatt i bruk her.
Det er mange prosesser som virker inn i denne sammenhengen. Både den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, fullføringsreformen, den kommende ungdomsmeldingen og evalueringen/revisjonen av tilskuddsordningene og andre elementer i systemet for etter- og videreutdanning, er viktige momenter i denne sammenhengen. Kompetanse og kapasitet er avgjørende faktor for å få til en kulturendring på dette feltet.
Utredningen peker på at vi ikke vet nok om i hvilken grad analyse av læring får konsekvenser for videre læring. Gjennom tilnærmingene over kan vi kanskje nærmes oss en kvalitetsutviklingstenkning, som kan bidra til at vi snakker om utvikling av bedre læring. Da kan vi også snakke om læringsanalyse og kollektivt utviklingsarbeid.