Høringsuttalelse fra Statped
Statped ønsker å uttrykke sin støtte til ekspertgruppens fire hovedanbefalinger angående god og forsvarlig læringsanalyse.
Samtidig ønsker vi å understreke behovet for også å fokusere på elevgruppene som Statped har ansvar for og arbeider med. Det er viktig at man i oppfølgingen av ekspertgruppens anbefalinger, også tar hensyn til elever som krever varig og omfattende tilrettelegging når det gjelder læringsanalyse. Forutsetningen for likeverdig tilgang til digitale læremidler og læringsanalyser er at ressursene har god universell utforming og har gode støttefunksjoner for elever med ulike tilretteleggingsbehov.
Vi vil i den videre høringsuttalelsen knytte våre kommentarer til ekspertgruppens vurderinger til ulike kapitler.
En del av beskrivelsen av hvordan læringsanalyse ved hjelp av KI kan innhente data er i seg selv noe urovekkende jf. beskrivelsene i de innledende kapitlene. Det hører også med å forsikre seg om at algoritmene regelmessig revideres og testes for skjevheter. Ved å i forkant innarbeide etiske prinsipper for hvordan læringsanalyse skal være utformet, og hvordan læringsanalyse skal gjennomføres, bidrar det til å fremme rettferdighet og likeverd i utdanningen.
En forutsetning for at dette skal fungere innebærer altså at algoritmene revideres. Hvordan skjevhetene skal testes og hva som indikerer skjevheter blir uklart. Det er skissert syv overordnede forutsetninger for at læringsanalysen skal kunne fremme læring, men disse er ikke uttømmende.
Det er en positiv optimisme til hvordan læringsanalyse skal kunne gi elevene faglig underveisvurdering og innsikt i egen læring og ståsted. Det beskrives at mer kompleks informasjon fra analysen må formidles eleven gjennom tilbakemelding fra lærer. Dette fordrer en innsikt hos lærer og at algoritmer revideres og testes for skjevheter. Det sies lite om hvem eller hva som skal fange opp slike skjevheter.
En bekymring er at en distansert lit til læringsanalyse som bygger på KI kan medføre at elever ikke får oppnådd sitt fulle potensiale. Læringsanalyseredskaper må altså være et supplement til den enkelte læreres faglige skjønn og kjennskap til eleven. Selv om det kan legges inn ulike algoritmer vil ikke det kunne fange opp slikt som elevenes dagsform, psykiske tilstand, bakgrunn med mer, som må vurderes av lærer. Dette blir også presisert i kap. 7.1, og bevissthet om dette i skolen hos den enkelte lærer er et usikkerhetsmoment.
Hvordan data skal brukes i ettertid er også en etisk vurdering. Vil elevene kunne nå sine mål og vil en adaptiv læringsanalyse, ved at innholdet i et digitalt system tilpasser seg personen som bruker systemet, kunne medføre at elever ikke får nådd sitt potensiale? Det er også noe uklart hvordan læreplanene blir koblet opp mot læringsanalyseverktøyene.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 8:
For at en læringsanalyse skal være treffsikker i forhold til den enkelte elev forutsetter det at det samles inn data som gir informasjon om den enkelte elevs læring, som igjen identifiserer elevens svake og sterke sider. Dette vil innebære store krav til sikkerhet og kan være en alvorlig risiko dersom opplysninger kommer på avveier. Dersom dataene blir tolket for konsekvent kan det også ha alvorlige konsekvenser for den enkelte læreres forventning til elev og kan påvirke læring på en negativ måte.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 12:
Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet. Vi s tøtter at bruk av læringsanalyse trenger tydelige juridiske rammer og høy grad av datasikkerhet. Denne type data må f.eks. ikke kunne innhentes av helse, rettsvesen, forsikring og andre arenaer som ikke har opplæring som formål.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 13:
Ekspertgruppen anbefaler også å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen for å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern. Vi støtter innspillet, men det bør også innebære informasjon til foresatte om hva læringsanalyse er, hva den kan brukes til og ikke. Foreldre må kunne vurdere om de ønsker denne type data knyttet til sitt barn. Vi støtter også Redd Barna sin vurdering om at systematisk bruk av læringsanalyse reiser etiske spørsmål om barns autonomi, retten til å verne om sitt privatliv og til å kunne snakke, skrive og leke fritt uten at aktiviteter blir registrert.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 14:
Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring. Vår vurdering er at bruk av læringsanalyse bør være valgfritt dersom data blir registrert på person. En del av læringsanalysen knyttet til enkeltperson må brukes med varsomhet i opplæring av yngre barn. Det må være en klar sammenheng mellom læringsanalysen og læreplanene. Det må vurderes hvilke fag og emner som læringsanalysen er egnet til.
Ekspertgruppen anbefaler videre at kompetanse i læringsanalyse og kunnskap om kunstig intelligens bør inngå i både grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningstilbudet. Vi støtter vurderingene om behov for kompetanse om læringsanalyse. Kompetansebehovet knytter seg både til s kolenes behov for støtte til å vurdere kvaliteten i læringsanalyser og kompetanseutvikling knyttet til den pedagogiske og didaktiske praksisen. Det bør fokuseres på bruken av læringsanalyse i klasserommet. For at lærerne skal kunne bruke læringsanalyse på en god måte, må de ha kompetanse om hvordan læringsanalysen kan brukes og tilrettelegges for elever med ulike behov, for å kunne vurdere om og når den er hensiktsmessig å benytte.
Generelle innspill knyttet til i oppfølgingen av NOU 2023:19
Avslutningsvis ønsker vi å rette oppmerksomheten mot følgende aspekter i oppfølgingen av NOUen:
· Vurdere hvordan læringsanalyse kan være en effektiv støtte for elever med varige og/eller sammensatte behov.
· Vurdere mulige risikoer ved implementering av læringsanalyse for disse elevgruppene.
· Kunnskap og kompetanse om hvilke læremidler med funksjonalitet for læringsanalyse som kan benyttes av elever med ulike tilretteleggingsbehov, og hvordan data fra disse ressursene kan anvendes til deres fordel.
· Vurdere hvordan læringsanalyse kan brukes i tidlig identifisering av utfordringer som elever med ulike tilretteleggingsbehov møter i skolen.
· Vurdere muligheten for å bruke læringsanalyse for å identifisere og styrke elevers evner og kompetanser (for elevgrupper med behov særskilt tilrettelegging).
Statped ønsker å uttrykke sin støtte til ekspertgruppens fire hovedanbefalinger angående god og forsvarlig læringsanalyse.
Samtidig ønsker vi å understreke behovet for også å fokusere på elevgruppene som Statped har ansvar for og arbeider med. Det er viktig at man i oppfølgingen av ekspertgruppens anbefalinger, også tar hensyn til elever som krever varig og omfattende tilrettelegging når det gjelder læringsanalyse. Forutsetningen for likeverdig tilgang til digitale læremidler og læringsanalyser er at ressursene har god universell utforming og har gode støttefunksjoner for elever med ulike tilretteleggingsbehov.
Vi vil i den videre høringsuttalelsen knytte våre kommentarer til ekspertgruppens vurderinger til ulike kapitler.
En del av beskrivelsen av hvordan læringsanalyse ved hjelp av KI kan innhente data er i seg selv noe urovekkende jf. beskrivelsene i de innledende kapitlene. Det hører også med å forsikre seg om at algoritmene regelmessig revideres og testes for skjevheter. Ved å i forkant innarbeide etiske prinsipper for hvordan læringsanalyse skal være utformet, og hvordan læringsanalyse skal gjennomføres, bidrar det til å fremme rettferdighet og likeverd i utdanningen.
En forutsetning for at dette skal fungere innebærer altså at algoritmene revideres. Hvordan skjevhetene skal testes og hva som indikerer skjevheter blir uklart. Det er skissert syv overordnede forutsetninger for at læringsanalysen skal kunne fremme læring, men disse er ikke uttømmende.
Det er en positiv optimisme til hvordan læringsanalyse skal kunne gi elevene faglig underveisvurdering og innsikt i egen læring og ståsted. Det beskrives at mer kompleks informasjon fra analysen må formidles eleven gjennom tilbakemelding fra lærer. Dette fordrer en innsikt hos lærer og at algoritmer revideres og testes for skjevheter. Det sies lite om hvem eller hva som skal fange opp slike skjevheter.
En bekymring er at en distansert lit til læringsanalyse som bygger på KI kan medføre at elever ikke får oppnådd sitt fulle potensiale. Læringsanalyseredskaper må altså være et supplement til den enkelte læreres faglige skjønn og kjennskap til eleven. Selv om det kan legges inn ulike algoritmer vil ikke det kunne fange opp slikt som elevenes dagsform, psykiske tilstand, bakgrunn med mer, som må vurderes av lærer. Dette blir også presisert i kap. 7.1, og bevissthet om dette i skolen hos den enkelte lærer er et usikkerhetsmoment.
Hvordan data skal brukes i ettertid er også en etisk vurdering. Vil elevene kunne nå sine mål og vil en adaptiv læringsanalyse, ved at innholdet i et digitalt system tilpasser seg personen som bruker systemet, kunne medføre at elever ikke får nådd sitt potensiale? Det er også noe uklart hvordan læreplanene blir koblet opp mot læringsanalyseverktøyene.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 8:
For at en læringsanalyse skal være treffsikker i forhold til den enkelte elev forutsetter det at det samles inn data som gir informasjon om den enkelte elevs læring, som igjen identifiserer elevens svake og sterke sider. Dette vil innebære store krav til sikkerhet og kan være en alvorlig risiko dersom opplysninger kommer på avveier. Dersom dataene blir tolket for konsekvent kan det også ha alvorlige konsekvenser for den enkelte læreres forventning til elev og kan påvirke læring på en negativ måte.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 12:
Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet. Vi s tøtter at bruk av læringsanalyse trenger tydelige juridiske rammer og høy grad av datasikkerhet. Denne type data må f.eks. ikke kunne innhentes av helse, rettsvesen, forsikring og andre arenaer som ikke har opplæring som formål.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 13:
Ekspertgruppen anbefaler også å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen for å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern. Vi støtter innspillet, men det bør også innebære informasjon til foresatte om hva læringsanalyse er, hva den kan brukes til og ikke. Foreldre må kunne vurdere om de ønsker denne type data knyttet til sitt barn. Vi støtter også Redd Barna sin vurdering om at systematisk bruk av læringsanalyse reiser etiske spørsmål om barns autonomi, retten til å verne om sitt privatliv og til å kunne snakke, skrive og leke fritt uten at aktiviteter blir registrert.
Innspill knyttet til vurderinger i kapittel 14:
Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring. Vår vurdering er at bruk av læringsanalyse bør være valgfritt dersom data blir registrert på person. En del av læringsanalysen knyttet til enkeltperson må brukes med varsomhet i opplæring av yngre barn. Det må være en klar sammenheng mellom læringsanalysen og læreplanene. Det må vurderes hvilke fag og emner som læringsanalysen er egnet til.
Ekspertgruppen anbefaler videre at kompetanse i læringsanalyse og kunnskap om kunstig intelligens bør inngå i både grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningstilbudet. Vi støtter vurderingene om behov for kompetanse om læringsanalyse. Kompetansebehovet knytter seg både til s kolenes behov for støtte til å vurdere kvaliteten i læringsanalyser og kompetanseutvikling knyttet til den pedagogiske og didaktiske praksisen. Det bør fokuseres på bruken av læringsanalyse i klasserommet. For at lærerne skal kunne bruke læringsanalyse på en god måte, må de ha kompetanse om hvordan læringsanalysen kan brukes og tilrettelegges for elever med ulike behov, for å kunne vurdere om og når den er hensiktsmessig å benytte.
Generelle innspill knyttet til i oppfølgingen av NOU 2023:19
Avslutningsvis ønsker vi å rette oppmerksomheten mot følgende aspekter i oppfølgingen av NOUen:
· Vurdere hvordan læringsanalyse kan være en effektiv støtte for elever med varige og/eller sammensatte behov.
· Vurdere mulige risikoer ved implementering av læringsanalyse for disse elevgruppene.
· Kunnskap og kompetanse om hvilke læremidler med funksjonalitet for læringsanalyse som kan benyttes av elever med ulike tilretteleggingsbehov, og hvordan data fra disse ressursene kan anvendes til deres fordel.
· Vurdere hvordan læringsanalyse kan brukes i tidlig identifisering av utfordringer som elever med ulike tilretteleggingsbehov møter i skolen.
· Vurdere muligheten for å bruke læringsanalyse for å identifisere og styrke elevers evner og kompetanser (for elevgrupper med behov særskilt tilrettelegging).