UHRs høringsuttalelse til NOU 2023: 19 Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å komme med en høringsuttalelse til NOU 2023: 19 Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?
NOU´en definerer læringsanalyse som analyse av læring for læring, der det benyttes digital teknologi til å sortere, analysere og tolke data for å finne ny kunnskap og få nye innsikter. Det nye er at både data og analyser er digitale, og at de som samler inn og behandler dataene om læringen til elevene og studentene har flere og andre motiver enn det lærerne og underviserne har. Det fremgår av NOU´en at det hersker stor uklarhet rundt mange forhold knyttet til digitalisering generelt og til data fra elever og studenter spesielt, og at det drives lite systematisk forskning på læringsanalyse i den reelle pedagogiske praksisen på alle nivåer i utdanningssystemet. Utredningen tydeliggjør også det store kompetansebehovet som bruk av læringsanalyse som pedagogisk verktøy utløser, og hvilke utfordringer bruk av læringsanalyse avstedkommer mht. personvern, ettersom det juridiske grunnlaget for læringsanalyse fremstår som uklart.
Sentrale spørsmål NOU´en reiser, er hvordan vi skal møte denne utviklingen i utdanning og opplæring, hva slags funksjoner teknologien kan ha i læringsanalyse og hvilke deler av underviserens eller studieledelsens oppgaver vi ønsker at teknologien skal få støtte, endre eller utfordre.
Med henvisning til at en markedsdrevet teknologiutvikling frem til nå har fått nokså fritt spillerom i skole og utdanning, er ambisjonen til utvalget bak NOU´en at denne kan være et første steg mot et balansert økosystem for den delen av digitaliseringen som gjelder læringsanalyse, der læring og personvern er nøkkelordene for å kunne kultivere et system som tjener mennesket slik vi kjenner det. NOU´en fokuserer dermed på å sikre personvernet til elever og studenter, og foreslår tiltak som har til hensikt å styrke tilliten til at personvernet blir ivaretatt gjennom utdanningsløpet.
UHR vil imidlertid hevde at dette fokuset i seg selv medvirker til en legitimering av ordningen med læringsanalyse i skole og utdanning, uten at man faktisk tar stilling til om og hvordan dette verktøyet i seg selv er en god ting eller ikke. UHR mener at svaret på dette spørsmålet avhenger av den enkelte lærers og undervisers pedagogiske grunnsyn. UHR støtter dermed intensjonen om at det må være utdanningsprofesjonene som diskuterer hva som skal være det pedagogiske formålet med læringsanalyse, og hvordan læringsanalyse kan påvirke læringsprosessene, undervisningssituasjonene og rollene i utdanningen.
UHR støtter ekspertgruppas fire hovedanbefalinger. UHR vil særlig understreke behovet for et felles regelverk og god opplæring av ansatte på alle nivåer som skal benytte seg av digital læringsanalyse. Ekspertgruppa foreslår å sikre personvernet i aktuelt lovverk, herunder UH-loven. UHR mener dette er nødvendig, men ser at det kan være vanskelig å unngå formuleringer som krever at det utøves pedagogisk skjønn. Da er man tilbake til spørsmålet om hvem som skal gjøre disse vurderingene og hvilket pedagogisk grunnsyn som vil prege tolkningen av loven og skjønnsutøvelsen som vil ligge til grunn for praksis.
Med henvisning både til personvern-problematikken, manglende forskning om konsekvensene av læringsanalyse og den manglende kompetansen knyttet til bruk av læringsanalyse, mener UHR det er grunn til å være svært varsom med å tillate og foreta læringsanalyse på individnivå, der personopplysninger er identifiserbare.
UHR vil videre understreke at det er viktig at studentene får god informasjon om hva som samles inn av data og hvordan det skal benyttes. Digital læringsanalyse kan være et nyttig verktøy og et supplement i kvalitetsarbeidet, men det hverken kan eller skal erstatte studentmedvirkning. Studentene må også tas med i vurderingene av hva slags type læringsanalyse man har behov for og til hvilken tid, og dermed hva man skal samle inn av data.
UHR ser at det kan være hensiktsmessig at sektoren samarbeider om opplæringsressurser, og at det er behov for å opplyse om både mulighetene og begrensninger og risikoer knyttet til digital læringsanalyse. Sikt og HK-dir har begge viktige roller i å bistå UH-sektoren og legge til rette for økt digitalisering, men ansvaret må ligge hos UH-institusjonene.
UHR mener at dersom det skal utarbeides felles retningslinjer eller veiledere, må sektoren involveres, for eksempel gjennom UHRs enheter. I denne sammenheng er det viktig å se hele utdanningsløpet, fra grunnutdanninger til livslang læring, samlet.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å komme med en høringsuttalelse til NOU 2023: 19 Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?
NOU´en definerer læringsanalyse som analyse av læring for læring, der det benyttes digital teknologi til å sortere, analysere og tolke data for å finne ny kunnskap og få nye innsikter. Det nye er at både data og analyser er digitale, og at de som samler inn og behandler dataene om læringen til elevene og studentene har flere og andre motiver enn det lærerne og underviserne har. Det fremgår av NOU´en at det hersker stor uklarhet rundt mange forhold knyttet til digitalisering generelt og til data fra elever og studenter spesielt, og at det drives lite systematisk forskning på læringsanalyse i den reelle pedagogiske praksisen på alle nivåer i utdanningssystemet. Utredningen tydeliggjør også det store kompetansebehovet som bruk av læringsanalyse som pedagogisk verktøy utløser, og hvilke utfordringer bruk av læringsanalyse avstedkommer mht. personvern, ettersom det juridiske grunnlaget for læringsanalyse fremstår som uklart.
Sentrale spørsmål NOU´en reiser, er hvordan vi skal møte denne utviklingen i utdanning og opplæring, hva slags funksjoner teknologien kan ha i læringsanalyse og hvilke deler av underviserens eller studieledelsens oppgaver vi ønsker at teknologien skal få støtte, endre eller utfordre.
Med henvisning til at en markedsdrevet teknologiutvikling frem til nå har fått nokså fritt spillerom i skole og utdanning, er ambisjonen til utvalget bak NOU´en at denne kan være et første steg mot et balansert økosystem for den delen av digitaliseringen som gjelder læringsanalyse, der læring og personvern er nøkkelordene for å kunne kultivere et system som tjener mennesket slik vi kjenner det. NOU´en fokuserer dermed på å sikre personvernet til elever og studenter, og foreslår tiltak som har til hensikt å styrke tilliten til at personvernet blir ivaretatt gjennom utdanningsløpet.
UHR vil imidlertid hevde at dette fokuset i seg selv medvirker til en legitimering av ordningen med læringsanalyse i skole og utdanning, uten at man faktisk tar stilling til om og hvordan dette verktøyet i seg selv er en god ting eller ikke. UHR mener at svaret på dette spørsmålet avhenger av den enkelte lærers og undervisers pedagogiske grunnsyn. UHR støtter dermed intensjonen om at det må være utdanningsprofesjonene som diskuterer hva som skal være det pedagogiske formålet med læringsanalyse, og hvordan læringsanalyse kan påvirke læringsprosessene, undervisningssituasjonene og rollene i utdanningen.
UHR støtter ekspertgruppas fire hovedanbefalinger. UHR vil særlig understreke behovet for et felles regelverk og god opplæring av ansatte på alle nivåer som skal benytte seg av digital læringsanalyse. Ekspertgruppa foreslår å sikre personvernet i aktuelt lovverk, herunder UH-loven. UHR mener dette er nødvendig, men ser at det kan være vanskelig å unngå formuleringer som krever at det utøves pedagogisk skjønn. Da er man tilbake til spørsmålet om hvem som skal gjøre disse vurderingene og hvilket pedagogisk grunnsyn som vil prege tolkningen av loven og skjønnsutøvelsen som vil ligge til grunn for praksis.
Med henvisning både til personvern-problematikken, manglende forskning om konsekvensene av læringsanalyse og den manglende kompetansen knyttet til bruk av læringsanalyse, mener UHR det er grunn til å være svært varsom med å tillate og foreta læringsanalyse på individnivå, der personopplysninger er identifiserbare.
UHR vil videre understreke at det er viktig at studentene får god informasjon om hva som samles inn av data og hvordan det skal benyttes. Digital læringsanalyse kan være et nyttig verktøy og et supplement i kvalitetsarbeidet, men det hverken kan eller skal erstatte studentmedvirkning. Studentene må også tas med i vurderingene av hva slags type læringsanalyse man har behov for og til hvilken tid, og dermed hva man skal samle inn av data.
UHR ser at det kan være hensiktsmessig at sektoren samarbeider om opplæringsressurser, og at det er behov for å opplyse om både mulighetene og begrensninger og risikoer knyttet til digital læringsanalyse. Sikt og HK-dir har begge viktige roller i å bistå UH-sektoren og legge til rette for økt digitalisering, men ansvaret må ligge hos UH-institusjonene.
UHR mener at dersom det skal utarbeides felles retningslinjer eller veiledere, må sektoren involveres, for eksempel gjennom UHRs enheter. I denne sammenheng er det viktig å se hele utdanningsløpet, fra grunnutdanninger til livslang læring, samlet.