Kunnskapsdepartementet sendte 19. juli NOU 2023:19 Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? - bruk av elev- og studentdata for å fremme læring på høring. NOU’en er basert på en utredning fra en ekspertgruppe ledet av professor Marte Blikstad-Balas. Ekspertgruppen ble nedsatt 10. september 2021 og utredningen ble avgitt til Kunnskapsdepartementet i juni 2023. Utdanningsforbundet takker for muligheten til å få avgi høringsuttalelse. Utdanningsforbundets fylkeslag har medvirket i arbeidet med uttalelsen, som er vedtatt av vårt sentralstyre.
I ekspertgruppens mandat heter det at gruppen skal «… gi Kunnskapsdepartementet bedre grunnlag for beslutninger om digital læringsanalyse og adaptive læremidler, prøver og tester i grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, og gi råd om behovet for regulering og innspill til politikkutvikling og tiltak fra Kunnskapsdepartementet og underliggende etater.» Etter Utdanningsforbundets oppfatning har ekspertgruppen svart ut mandatet sitt på en god måte. Ekspertgruppens leder sa under presentasjonen av NOU’en at den er den første utredningen som ser spesifikt på læringssiden ved digitaliseringen i skole og utdanning. Også i lys av den aktuelle digitaliseringsdebatten er det etter vårt syn kjærkomment at denne utredningen kommer nå.
Utdanningsforbundet deltok i to innspillsmøter underveis i arbeidet med gruppens første (del)utredning (avgitt i juni 2022), kommenterte overleveringen av første rapport, og deltok i ett innspillsmøte under sluttføringen av den endelige NOU’en. Ved alle disse anledningene leverte vi skriftlige innspill i etterkant av møtene.
Digital læringsanalyseI NOU’en definerer ekspertgruppen læringsanalyse som «en prosess der data som elevene eller studentene genererer, brukes systematisk for å fremme læring og forbedre undervisning”. Læringsanalysen er digital når både de data som inngår og den analysen som gjennomføres, er digitale. Digital læringsanalyse brukes i dag allerede i et visst omfang i norsk skole og utdanning, bl.a. i form av adaptivitet i visse digitale læremidler. Utdanningsforbundet er glade for at ekspertgruppen i sin innledning påpeker at: «I det norske utdanningssystemet har vi mange digitale verktøy med funksjonalitet for læringsanalyse, men lite systematisk kunnskap om i hvilken grad læringsanalyse faktisk foregår. Sagt på en annen måte: Vi vet ikke om analysen av læring faktisk får konsekvenser for videre læring. (…) Når syklusen fram mot læring ikke er fullført, forsvinner læringen i mylderet. (…) denne rapporten peker framover mot å etablere vilkår for læringens habitat i en digital tid».
Dilemmaer ved bruk av digital læringsanalyseEn mer omfattende og systematisk bruk av digital læringsanalyse vil måtte innebære å håndtere konkurrerende hensyn. I ekspertgruppas delrapport fra 2022 framstilte ekspertgruppen de viktigste dilemmaene slik:
• lærerne og undervisernes behov for informasjon om elever og studenter for å understøtte læring, balansert opp mot vern av informasjon om elever og studenter
• balansegangen mellom læring i samspill og læring som individualisert prosess
• balansen mellom sentralisert støtte og autonomi i bruk av læringsanalyse
• spennet mellom kravene læringsanalyse stiller til lærernes og undervisernes kompetanse, og den reelle kompetansen i utdanningssektoren
Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppens vurdering av at dette er de viktigste dilemmaene i tilknytning til digital læringsanalyse, og gruppen har etter vårt syn gjort gode og grundige vurderinger av disse i den første delrapporten.
Ekspertgruppens forslag I NOU’en (andre delutredning) drøfter ekspertgruppen en rekke forhold rundt digital læringsanalyse og gir fire hovedanbefalinger. Under hver hovedanbefaling har gruppen en rekke konkrete forslag.
Anbefaling 1 : Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
Utdanningsforbundet støtter denne anbefalingen, og er positive til at det gjøres endringer i opplæringsloven, UH- loven, fagskoleloven og annet relevant lovverk for å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i digital læringsanalyse.
Anbefaling 2 : Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
Utdanningsforbundet vurderer personvern og datasikkerhet som avgjørende viktige hensyn ved bruk av digital læringsanalyse - herunder spørsmål rundt omfanget av datafangst for den enkelte læringsanalyse og aktsomhet rundt dataminimeringsprinsippet i GDPR. Vi har lenge ment at det bør vurderes å etablere en egen norm for personvern i grunnopplæringen, og har merket oss at både personvernkommisjonen og opplæringslovutvalget har gått inn for en slik løsning.
Utdanningsforbundet er positive til at ekspertgruppen gjør grundige vurderinger av dette spørsmålet, og støtter etableringen av en slik norm, som blant annet bør ha i oppgave å forvalte konkrete krav til personvern i ressurser med funksjonalitet for læringsanalyse. De videre spørsmålene om organiseringen av arbeidet med normen og nærmere avklaring av hvem den skal gjelde for, bør avklares nærmere på et senere tidspunkt.
Dersom man finner fram til en hensiktsmessig forvaltning av en norm, eller en tilsvarende overgripende løsning, er det naturlig, slik ekspertgruppen foreslår, at denne kobles til en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsressurser.
Anbefaling 3 : Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
For Utdanningsforbundet er det svært viktig at læringsanalyse skal ikke være et automatisk beslutningssystem, men eventuelt skal kunne tjene som en beslutningsstøtte for læreren. Digital læringsanalyse skal ikke løsrives fra det faglig-pedagogiske arbeidet som læreren legger opp i klasserommet, og pedagogene må beholde styringen av, og innsynet i, elevenes læringsprogresjon.
For å realisere dette målet er det avgjørende at lærerne settes i stand til å forstå hvordan de digitale prosessene i digital læringsanalyse gjennomføres. Vi støtter derfor ekspertgruppens forslag om at «…det stilles krav til leverandørene om å gjøre tilgjengelig brukerrettet informasjon som begrunner og forklarer hvordan ressursene fungerer.» Skal digital læringsanalyse føre til økt læring må lærerne kunne stå inne for de pedagogiske valg som tas i undervisningen.
Utdanningsforbundet er positive til anbefalingen om at det utarbeides sentralt gitte kvalitetskriterier for ressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse. Her bør det bygges videre på veiledere som allerede finnes, og det er viktig at lærere er med i arbeidet med å utarbeide slike kriterier. I vurderinger av innkjøp av læremidler med funksjonalitet for digital læringsanalyse, skal det være lærernes ansvar å vurdere læremidlenes pedagogiske kvalitet.
Etter Utdanningsforbundets syn er det nødvendig med et kompetanseløft for alle lærere for at digital læringsanalyse skal gi merverdi. Vi ser dette kompetanseløftet som en utvidelse av den kompetansen som allerede er nødvendig for god pedagogisk bruk av digital teknologi. I den grad det åpnes for økt bruk av digital læringsanalyse, støtter vi opp om forslaget om at «Kompetanse i læringsanalyse og kunnskap om kunstig intelligens bør inngå i både grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen».
Anbefaling 4 : Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
Utdanningsforbundet støtter denne anbefalingen fra ekspertgruppa, herunder anbefalingen om at en statlig aktør utvikler og forvalter disse retningslinjene.
Det er ellers Utdanningsforbundets vurdering at ekspertgruppen med NOU 2023:19 har gjort et godt og grundig arbeid, og har gitt velbegrunnede vurderinger av potensialet for økt læring ved hjelp av digital læringsanalyse. Utdanningsforbundet vil samtidig peke på at det fortsatt er behov for mer forskning på dette feltet.
I ekspertgruppens mandat heter det at gruppen skal «… gi Kunnskapsdepartementet bedre grunnlag for beslutninger om digital læringsanalyse og adaptive læremidler, prøver og tester i grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, og gi råd om behovet for regulering og innspill til politikkutvikling og tiltak fra Kunnskapsdepartementet og underliggende etater.» Etter Utdanningsforbundets oppfatning har ekspertgruppen svart ut mandatet sitt på en god måte. Ekspertgruppens leder sa under presentasjonen av NOU’en at den er den første utredningen som ser spesifikt på læringssiden ved digitaliseringen i skole og utdanning. Også i lys av den aktuelle digitaliseringsdebatten er det etter vårt syn kjærkomment at denne utredningen kommer nå.
Utdanningsforbundet deltok i to innspillsmøter underveis i arbeidet med gruppens første (del)utredning (avgitt i juni 2022), kommenterte overleveringen av første rapport, og deltok i ett innspillsmøte under sluttføringen av den endelige NOU’en. Ved alle disse anledningene leverte vi skriftlige innspill i etterkant av møtene.
Digital læringsanalyseI NOU’en definerer ekspertgruppen læringsanalyse som «en prosess der data som elevene eller studentene genererer, brukes systematisk for å fremme læring og forbedre undervisning”. Læringsanalysen er digital når både de data som inngår og den analysen som gjennomføres, er digitale. Digital læringsanalyse brukes i dag allerede i et visst omfang i norsk skole og utdanning, bl.a. i form av adaptivitet i visse digitale læremidler. Utdanningsforbundet er glade for at ekspertgruppen i sin innledning påpeker at: «I det norske utdanningssystemet har vi mange digitale verktøy med funksjonalitet for læringsanalyse, men lite systematisk kunnskap om i hvilken grad læringsanalyse faktisk foregår. Sagt på en annen måte: Vi vet ikke om analysen av læring faktisk får konsekvenser for videre læring. (…) Når syklusen fram mot læring ikke er fullført, forsvinner læringen i mylderet. (…) denne rapporten peker framover mot å etablere vilkår for læringens habitat i en digital tid».
Dilemmaer ved bruk av digital læringsanalyseEn mer omfattende og systematisk bruk av digital læringsanalyse vil måtte innebære å håndtere konkurrerende hensyn. I ekspertgruppas delrapport fra 2022 framstilte ekspertgruppen de viktigste dilemmaene slik:
• lærerne og undervisernes behov for informasjon om elever og studenter for å understøtte læring, balansert opp mot vern av informasjon om elever og studenter
• balansegangen mellom læring i samspill og læring som individualisert prosess
• balansen mellom sentralisert støtte og autonomi i bruk av læringsanalyse
• spennet mellom kravene læringsanalyse stiller til lærernes og undervisernes kompetanse, og den reelle kompetansen i utdanningssektoren
Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppens vurdering av at dette er de viktigste dilemmaene i tilknytning til digital læringsanalyse, og gruppen har etter vårt syn gjort gode og grundige vurderinger av disse i den første delrapporten.
Ekspertgruppens forslag I NOU’en (andre delutredning) drøfter ekspertgruppen en rekke forhold rundt digital læringsanalyse og gir fire hovedanbefalinger. Under hver hovedanbefaling har gruppen en rekke konkrete forslag.
Anbefaling 1 : Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
Utdanningsforbundet støtter denne anbefalingen, og er positive til at det gjøres endringer i opplæringsloven, UH- loven, fagskoleloven og annet relevant lovverk for å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i digital læringsanalyse.
Anbefaling 2 : Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
Utdanningsforbundet vurderer personvern og datasikkerhet som avgjørende viktige hensyn ved bruk av digital læringsanalyse - herunder spørsmål rundt omfanget av datafangst for den enkelte læringsanalyse og aktsomhet rundt dataminimeringsprinsippet i GDPR. Vi har lenge ment at det bør vurderes å etablere en egen norm for personvern i grunnopplæringen, og har merket oss at både personvernkommisjonen og opplæringslovutvalget har gått inn for en slik løsning.
Utdanningsforbundet er positive til at ekspertgruppen gjør grundige vurderinger av dette spørsmålet, og støtter etableringen av en slik norm, som blant annet bør ha i oppgave å forvalte konkrete krav til personvern i ressurser med funksjonalitet for læringsanalyse. De videre spørsmålene om organiseringen av arbeidet med normen og nærmere avklaring av hvem den skal gjelde for, bør avklares nærmere på et senere tidspunkt.
Dersom man finner fram til en hensiktsmessig forvaltning av en norm, eller en tilsvarende overgripende løsning, er det naturlig, slik ekspertgruppen foreslår, at denne kobles til en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsressurser.
Anbefaling 3 : Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
For Utdanningsforbundet er det svært viktig at læringsanalyse skal ikke være et automatisk beslutningssystem, men eventuelt skal kunne tjene som en beslutningsstøtte for læreren. Digital læringsanalyse skal ikke løsrives fra det faglig-pedagogiske arbeidet som læreren legger opp i klasserommet, og pedagogene må beholde styringen av, og innsynet i, elevenes læringsprogresjon.
For å realisere dette målet er det avgjørende at lærerne settes i stand til å forstå hvordan de digitale prosessene i digital læringsanalyse gjennomføres. Vi støtter derfor ekspertgruppens forslag om at «…det stilles krav til leverandørene om å gjøre tilgjengelig brukerrettet informasjon som begrunner og forklarer hvordan ressursene fungerer.» Skal digital læringsanalyse føre til økt læring må lærerne kunne stå inne for de pedagogiske valg som tas i undervisningen.
Utdanningsforbundet er positive til anbefalingen om at det utarbeides sentralt gitte kvalitetskriterier for ressurser som har funksjonalitet for læringsanalyse. Her bør det bygges videre på veiledere som allerede finnes, og det er viktig at lærere er med i arbeidet med å utarbeide slike kriterier. I vurderinger av innkjøp av læremidler med funksjonalitet for digital læringsanalyse, skal det være lærernes ansvar å vurdere læremidlenes pedagogiske kvalitet.
Etter Utdanningsforbundets syn er det nødvendig med et kompetanseløft for alle lærere for at digital læringsanalyse skal gi merverdi. Vi ser dette kompetanseløftet som en utvidelse av den kompetansen som allerede er nødvendig for god pedagogisk bruk av digital teknologi. I den grad det åpnes for økt bruk av digital læringsanalyse, støtter vi opp om forslaget om at «Kompetanse i læringsanalyse og kunnskap om kunstig intelligens bør inngå i både grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen».
Anbefaling 4 : Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
Utdanningsforbundet støtter denne anbefalingen fra ekspertgruppa, herunder anbefalingen om at en statlig aktør utvikler og forvalter disse retningslinjene.
Det er ellers Utdanningsforbundets vurdering at ekspertgruppen med NOU 2023:19 har gjort et godt og grundig arbeid, og har gitt velbegrunnede vurderinger av potensialet for økt læring ved hjelp av digital læringsanalyse. Utdanningsforbundet vil samtidig peke på at det fortsatt er behov for mer forskning på dette feltet.