Viken fylkeskommune mener at ekspertgruppas behandling av spørsmålene knyttet til personvern er god og grundig. Vi slutter oss dermed til ekspertgruppas 4 anbefalingspunkter. Videre støttes ideen om større nasjonalt ansvar for personvern og kvalitet i læringsanalyseverktøy og andre digitale plattformer.
Spørsmålene fra ekspertgruppa til høringspartene:
Det pedagogiske formålet med læringsanalyse:
o Å utjevne forskjeller
o Å tilpasse opplæringen
o Å utvikle kvaliteten i opplæringen
Læringsanalyse og læringsprosessene
Det er en fare for at bruk av adaptiv teknologi og maskinlæring kan føre til mer individualiserte læringsprosesser. Systemene må støtte samarbeid og kollektiv læring for å møte kravene i overordnet del av læreplanene.
Det er viktig at teknologien fungerer slik at den gir et sant og ikke skjevt bilde at elevens eller studentens læringsprofil. Dersom profilen blir feil, kan teknologien heller motarbeide enn understøtte elevens læring. Teknologien kan videre forsterke negative holdninger dersom programmering og oppfølging ikke gjøres riktig. Programvaren kan dermed for eksempel diskriminere grupper i samfunnet.
Eleven må være aktiv og ha stor grad av medinnflytelse i egen læring – må være subjekt, ikke objekt i prosessene og kunne be om alternativer dersom teknologien ikke tjener elevens læringsprosess. Elev/foresatte må være informert om systemets funksjon og om hvordan dataene som frembringes, anvendes.
Lærestoffet som ligger i teknologien eller som appene viser til, må være godt og tilpasset læreplanene, slik at eleven/studenten får relevante tips, lærestoff og oppgaver.
Læringsanalyse og undervisningssituasjonen
Refleksjonene rundt dette blir relativt likt forrige punkt (om læringsprosessene). Programvaren og pedagogikken må tilpasses slik at læringsanalyse blir en naturlig bestanddel som støtter målene for videregående opplæring i Norge. Det er viktig at sluttvurderingen gjøres uavhengig av læringsanalyse eller med læringsanalyse som en av mange informasjonskilder for vurdering.
Lærerne må få solid opplæring, slik at de kan anvende programvaren godt. Det er viktig at det samme skjer i alle klasserom, slik at ikke noen elever får læringsfortrinn sammenliknet med andre.
Læringsanalyse og rollene i utdanningen
Adaptiv teknologi og maskinlæring kan sette lærerens rolle på prøve. Det er viktig at programmer og algoritmer supplerer, ikke erstatter, læreren i klasserommet. Videre må eleven/studenten få innsyn i det som registreres, slik at vedkommende kan ta informerte valg videre. Læreren bør altså ikke kunne monopolisere resultater. Dersom eleven/studenten får innsyn, kan teknologien understøtte egenvurdering som er bestemt i § 3-10 i forskrift til opplæringsloven (vurderingsforskriften).
Skoleledelsen må lede bruken av teknologi og ha et bevisst forhold til hvordan læringsanalyse kan brukes til å utvikle kvaliteten i opplæringen. Teknologien må ikke brukes til overvåkning i det enkelte klasserom, men som støtte til utvikling. Dette gjelder også i forholdet mellom skole og skoleeier og mellom skoleeier og nasjonal skolemyndighet.
Til grunn for kommentarene til alle tre punkter over, ligger personvernet og hensynet til at informasjon om eleven skal samles for å understøtte læringen, og begrenses til et minimum. Informasjonene som samles, skal ikke kunne brukes til andre formål.
Pedagogisk og etisk forsvarlighet
Ekspertgruppen ønsker innspill til begrepene pedagogisk og etisk forsvarlig. Viken fylkeskommune vil spille inn at det som er etisk og pedagogisk forsvarlig er det som understøtter elevens/studentens læring og som eleven/studenten har medvirkning på . Resultatene må være åpne slik at teknologien ikke forsterker et asymmetrisk maktforhold. Innsamling av data skal ikke ha andre formål enn disse som er definert over – læring, utjevning, tilpassing, kvalitetsutvikling .
Spørsmålene fra ekspertgruppa til høringspartene:
Det pedagogiske formålet med læringsanalyse:
o Å utjevne forskjeller
o Å tilpasse opplæringen
o Å utvikle kvaliteten i opplæringen
Læringsanalyse og læringsprosessene
Det er en fare for at bruk av adaptiv teknologi og maskinlæring kan føre til mer individualiserte læringsprosesser. Systemene må støtte samarbeid og kollektiv læring for å møte kravene i overordnet del av læreplanene.
Det er viktig at teknologien fungerer slik at den gir et sant og ikke skjevt bilde at elevens eller studentens læringsprofil. Dersom profilen blir feil, kan teknologien heller motarbeide enn understøtte elevens læring. Teknologien kan videre forsterke negative holdninger dersom programmering og oppfølging ikke gjøres riktig. Programvaren kan dermed for eksempel diskriminere grupper i samfunnet.
Eleven må være aktiv og ha stor grad av medinnflytelse i egen læring – må være subjekt, ikke objekt i prosessene og kunne be om alternativer dersom teknologien ikke tjener elevens læringsprosess. Elev/foresatte må være informert om systemets funksjon og om hvordan dataene som frembringes, anvendes.
Lærestoffet som ligger i teknologien eller som appene viser til, må være godt og tilpasset læreplanene, slik at eleven/studenten får relevante tips, lærestoff og oppgaver.
Læringsanalyse og undervisningssituasjonen
Refleksjonene rundt dette blir relativt likt forrige punkt (om læringsprosessene). Programvaren og pedagogikken må tilpasses slik at læringsanalyse blir en naturlig bestanddel som støtter målene for videregående opplæring i Norge. Det er viktig at sluttvurderingen gjøres uavhengig av læringsanalyse eller med læringsanalyse som en av mange informasjonskilder for vurdering.
Lærerne må få solid opplæring, slik at de kan anvende programvaren godt. Det er viktig at det samme skjer i alle klasserom, slik at ikke noen elever får læringsfortrinn sammenliknet med andre.
Læringsanalyse og rollene i utdanningen
Adaptiv teknologi og maskinlæring kan sette lærerens rolle på prøve. Det er viktig at programmer og algoritmer supplerer, ikke erstatter, læreren i klasserommet. Videre må eleven/studenten få innsyn i det som registreres, slik at vedkommende kan ta informerte valg videre. Læreren bør altså ikke kunne monopolisere resultater. Dersom eleven/studenten får innsyn, kan teknologien understøtte egenvurdering som er bestemt i § 3-10 i forskrift til opplæringsloven (vurderingsforskriften).
Skoleledelsen må lede bruken av teknologi og ha et bevisst forhold til hvordan læringsanalyse kan brukes til å utvikle kvaliteten i opplæringen. Teknologien må ikke brukes til overvåkning i det enkelte klasserom, men som støtte til utvikling. Dette gjelder også i forholdet mellom skole og skoleeier og mellom skoleeier og nasjonal skolemyndighet.
Til grunn for kommentarene til alle tre punkter over, ligger personvernet og hensynet til at informasjon om eleven skal samles for å understøtte læringen, og begrenses til et minimum. Informasjonene som samles, skal ikke kunne brukes til andre formål.
Pedagogisk og etisk forsvarlighet
Ekspertgruppen ønsker innspill til begrepene pedagogisk og etisk forsvarlig. Viken fylkeskommune vil spille inn at det som er etisk og pedagogisk forsvarlig er det som understøtter elevens/studentens læring og som eleven/studenten har medvirkning på . Resultatene må være åpne slik at teknologien ikke forsterker et asymmetrisk maktforhold. Innsamling av data skal ikke ha andre formål enn disse som er definert over – læring, utjevning, tilpassing, kvalitetsutvikling .