Høringssvar fra Kystrederiene
Krav om nullutslipp av klimagasser til ferjer og hurtigbåter
Kystrederiene takker for muligheten til å komme med høringssvar vedrørende krav om nullutslipp av klimagasser til ferjer og hurtigbåter.
Kystrederiene representerer over 200 rederier som driver transport og tjenester langs kysten, i Europa og internasjonalt. Rederiene i Kystrederiene sysselsetter til sammen om lag 8000 ansatte, hvorav et stort flertall er norske sjøfolk.
Denne flåten er en viktig del av næringslivet langs kysten og er engasjert i mange ulike transportkjeder, fra gods- til passasjertransport.
Felles for alle i næringen er at reduksjon av klimagassutslipp står høyt på agendaen, både gjennom flåtefornyelse gjennom retro-fit og nybygg.
Om høringen og forslaget Regjeringen foreslår å innføre nullutslippskrav til ferjer i 2023 og hurtigbåter i 2025.
Kravet kan stilles med hjemmel i skipssikkerhetsloven eller med hjemmel i anskaffelsesloven. Krav i skipssikkerhetsloven retter seg mot tilbudssiden, de som leverer ferje- og hurtigbåttjenester. Krav i anskaffelsesloven retter seg mot etterspørselssiden, de offentlige oppdragsgiverne.
I dag opererer omtrent 80 hurtigbåter i norske farvann på oppdrag fra det offentlige.
Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferjer og hurtigbåter. For hurtigbåter legger de pågående prosjektene og kommende fartøyene et godt grunnlag for at man kan stille krav til nullutslipp også for disse fra 2025.
Det er foreslått unntak for ferjer og hurtigbåter som opererer etter eksisterende kontrakt. I disse tilfellene vil unntaket fra kravet om nullutslipp vare fram til kontraktens sluttdato. Dette gjelder også der det foreligger opsjoner om forlengelse av kontrakt.
Departementet vurderer at det også bør gis unntak fra kravet til nullutslipp dersom det ikke kan sikres tilgang til lade- og fylleinfrastruktur. Det er store forskjeller mellom ulike samband når det gjelder transportdistanse, rutefrekvens og antall fartøy som dekker sambandene. Departementet foreslår derfor at det kan gis unntak, i de tilfeller der nullutslippskravet ikke vil være teknisk eller økonomisk gjennomførbart.
Offentlig anskaffelse
Kravet om nullutslipp skal gjelde hurtigbåter gjennom offentlige anskaffelser fra 2025. Det er en viktig presisering at det det er anskaffelsesloven, og da de offentlige oppdragsgiverne, dette kravet er tenkt gjeldende for. Hurtigbåter er definert som et fartøy med lettbygget skrog som oppnår en hastighet på over 20 knop.
Hurtig- og passasjerbåter tilknyttet markedet for charter-trafikk opererer under helt andre markedsmekanismer, som for eksempel korte og sesongbaserte kontrakter og i mange ulike geografiske områder i distriktene. Disse er også ofte mindre aktører, mindre rederi, med få fartøy. Disse vil ikke ha de samme mulighetene for å oppnå nullutslipp på så kort sikt som høringen legger opp til.
Anbud og kontraktslengde
Det er svært viktig at kontraktslengden som ligger til grunn for et offentlig anbud har en lang tidshorisont. Investeringene som skal gjøres er store, og spesielt hos en mindre og frittstående aktør er den finansielle tryggheten i en lang kontrakt helt essensiell for å oppnå målsetningen om nullutslipp.
Fergene blir ofte trukket frem som en suksesshistorie. Det er viktig å ha med seg at bakgrunnen til at det har blitt en suksesshistorie var at fylkeskommunene gav lange kontrakter og var villige til å betale for det.
Dagens fartøyteknologi
Fartøyteknologien som er tilgjengelig for hurtigbåter i dag, gjør dette mulig å gjennomføre, rent teknologimessig.
Men, som også høringen tar opp, vil det være utfordringer med tilgjengelig energi og drivstoff mange plasser langs kysten og i fjordene. Infrastrukturen er ikke ferdig utbygd. Dette vil også ta lenger tid å få på plass, slik at det blir tilgjengelig for alle ruter og hurtigbåter.
Kravene til hurtigbåt bør derfor også ha en åpning for enkelte lavutslippsløsninger. Det er flere løsninger for dette, som for eksempel ulike hybrid-løsninger, bruk av fossilfuel med innblanding av hydrogen m.m.
Det er i dag ikke noen ensartet teknologiløsning som næringen sikter mot. For eksempel fører en batteriløsning til at en hurtigbåt blir veldig mye tyngre, samtidig som denne fartøysgruppen har jobbet lenge for å kunne bli så lette som mulig. Detet er et paradoks.
Det er derfor viktig at myndighetene utvikler en standard som er best mulig og mest mulig tilgjengelig for alle. Da kan alle, også små aktører, velge en løsning som er standardisert. En unngår unødig ressursbruk og investeringene i nullutslippsløsninger vil bli sikrere, både for det offentlige og rederiene.
En slik standard bør utvikles både når det kommer til batteri, hydrogen, ammoniakk eller andre løsninger. Dette vil også bidra til økt sikkerhet om bord i fartøyene, både for ansatte og passasjerer.
Klimamålene for 2030 kan nås
Ved å åpne for bruk av lavutslippsløsninger i en overgangsperiode, vil dette spare samfunnet, i dette tilfellet fylkeskommunene, for store investeringskostnader i de nærmeste årene. Spesielt i de distriktene, som er avhengige av hurtigbåtforbindelse, og som vil ha store utfordringer med utbygging av en slik infrastruktur.
I forslagene til krav er det lagt opp til unntak som sikrer at merkostnadene ved overgang til nullutslippsteknologi ikke blir for høye. Klimamålene for 2030 vil også kunne nås ved bruk av lavutslippsteknologi.
Uttalelse fra Regelrådet Vi viser også til følgende uttalelser fra Regelrådet, som mener forslaget ikke er tilstrekkelig utredet (utdrag):
Departementet har ikke beskrevet berørt næringsliv i høringsnotatet. De underliggende rapportene har beskrivelse av markedene sett fra fylkeskommunenes ståsted, men ingen beskrivelse av næringen. Regelrådet mener at dette er en svakhet i utredningen.
Ferje- og hurtigbåtmarkedet er et spesielt marked med flere aktører som konkurrerer om oppdragene. Det er store geografiske forskjeller på markedene og på aktørene. Det er ikke sikkert at alle aktørene har kommet like langt med elektrifisering av båtparkene sine og derfor kan kravet slå ut ulikt.
Det er ikke utredet hvorvidt ferje- og hurtigbåtnæringen består av små virksomheter, eller hvor stor eventuell andel av næringen som kan anses som små. Små virksomheter er en viktig del av norsk næringsliv, og spesielt langs kysten. At departementet ikke har vurdert om det er små virksomheter som faller inn under det nye kravet, og om de får uforholdsmessige store konkurransevridninger sammenlignet med de store virksomhetene ser Regelrådet på som en svakhet i høringsnotatet.
Hele uttalelsen fra Regelrådet kan leses her https://regelradet.no/wp-content/uploads/2023/07/Regelradets-uttalelse-krav-til-nullutslipp-fra-ferje-1.pdf
Realisering av Stad skipstunnel vil gjøre sjøtransporten tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. Stadhavet er en flaskehals for all kysttrafikk. Behovet for Stad skipstunnel er stort. En undersøkelse blant Kystrederiene sine medlemmer, viser at hele 80% vil benytte seg av tunnelen på regulær basis.
Seiling gjennom en skipstunnel vil gi kortere reisetid, mindre drivstofforbruk og opptil 60% mindre CO2-utslipp for skip.
Byggingen av Stad skipstunnel vil videre bidra til å fremskynde utbyggingen av infrastruktur for drivstoff med nullutslipp og landstrøm for spesielt hurtigbåtsegmentet.
Ta gjerne kontakt for ytterligere dialog.
Kystrederiene Næringspolitisk rådgiver
Krav om nullutslipp av klimagasser til ferjer og hurtigbåter
Kystrederiene takker for muligheten til å komme med høringssvar vedrørende krav om nullutslipp av klimagasser til ferjer og hurtigbåter.
Kystrederiene representerer over 200 rederier som driver transport og tjenester langs kysten, i Europa og internasjonalt. Rederiene i Kystrederiene sysselsetter til sammen om lag 8000 ansatte, hvorav et stort flertall er norske sjøfolk.
Denne flåten er en viktig del av næringslivet langs kysten og er engasjert i mange ulike transportkjeder, fra gods- til passasjertransport.
Felles for alle i næringen er at reduksjon av klimagassutslipp står høyt på agendaen, både gjennom flåtefornyelse gjennom retro-fit og nybygg.
Om høringen og forslaget Regjeringen foreslår å innføre nullutslippskrav til ferjer i 2023 og hurtigbåter i 2025.
Kravet kan stilles med hjemmel i skipssikkerhetsloven eller med hjemmel i anskaffelsesloven. Krav i skipssikkerhetsloven retter seg mot tilbudssiden, de som leverer ferje- og hurtigbåttjenester. Krav i anskaffelsesloven retter seg mot etterspørselssiden, de offentlige oppdragsgiverne.
I dag opererer omtrent 80 hurtigbåter i norske farvann på oppdrag fra det offentlige.
Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferjer og hurtigbåter. For hurtigbåter legger de pågående prosjektene og kommende fartøyene et godt grunnlag for at man kan stille krav til nullutslipp også for disse fra 2025.
Det er foreslått unntak for ferjer og hurtigbåter som opererer etter eksisterende kontrakt. I disse tilfellene vil unntaket fra kravet om nullutslipp vare fram til kontraktens sluttdato. Dette gjelder også der det foreligger opsjoner om forlengelse av kontrakt.
Departementet vurderer at det også bør gis unntak fra kravet til nullutslipp dersom det ikke kan sikres tilgang til lade- og fylleinfrastruktur. Det er store forskjeller mellom ulike samband når det gjelder transportdistanse, rutefrekvens og antall fartøy som dekker sambandene. Departementet foreslår derfor at det kan gis unntak, i de tilfeller der nullutslippskravet ikke vil være teknisk eller økonomisk gjennomførbart.
Offentlig anskaffelse
Kravet om nullutslipp skal gjelde hurtigbåter gjennom offentlige anskaffelser fra 2025. Det er en viktig presisering at det det er anskaffelsesloven, og da de offentlige oppdragsgiverne, dette kravet er tenkt gjeldende for. Hurtigbåter er definert som et fartøy med lettbygget skrog som oppnår en hastighet på over 20 knop.
Hurtig- og passasjerbåter tilknyttet markedet for charter-trafikk opererer under helt andre markedsmekanismer, som for eksempel korte og sesongbaserte kontrakter og i mange ulike geografiske områder i distriktene. Disse er også ofte mindre aktører, mindre rederi, med få fartøy. Disse vil ikke ha de samme mulighetene for å oppnå nullutslipp på så kort sikt som høringen legger opp til.
Anbud og kontraktslengde
Det er svært viktig at kontraktslengden som ligger til grunn for et offentlig anbud har en lang tidshorisont. Investeringene som skal gjøres er store, og spesielt hos en mindre og frittstående aktør er den finansielle tryggheten i en lang kontrakt helt essensiell for å oppnå målsetningen om nullutslipp.
Fergene blir ofte trukket frem som en suksesshistorie. Det er viktig å ha med seg at bakgrunnen til at det har blitt en suksesshistorie var at fylkeskommunene gav lange kontrakter og var villige til å betale for det.
Dagens fartøyteknologi
Fartøyteknologien som er tilgjengelig for hurtigbåter i dag, gjør dette mulig å gjennomføre, rent teknologimessig.
Men, som også høringen tar opp, vil det være utfordringer med tilgjengelig energi og drivstoff mange plasser langs kysten og i fjordene. Infrastrukturen er ikke ferdig utbygd. Dette vil også ta lenger tid å få på plass, slik at det blir tilgjengelig for alle ruter og hurtigbåter.
Kravene til hurtigbåt bør derfor også ha en åpning for enkelte lavutslippsløsninger. Det er flere løsninger for dette, som for eksempel ulike hybrid-løsninger, bruk av fossilfuel med innblanding av hydrogen m.m.
Det er i dag ikke noen ensartet teknologiløsning som næringen sikter mot. For eksempel fører en batteriløsning til at en hurtigbåt blir veldig mye tyngre, samtidig som denne fartøysgruppen har jobbet lenge for å kunne bli så lette som mulig. Detet er et paradoks.
Det er derfor viktig at myndighetene utvikler en standard som er best mulig og mest mulig tilgjengelig for alle. Da kan alle, også små aktører, velge en løsning som er standardisert. En unngår unødig ressursbruk og investeringene i nullutslippsløsninger vil bli sikrere, både for det offentlige og rederiene.
En slik standard bør utvikles både når det kommer til batteri, hydrogen, ammoniakk eller andre løsninger. Dette vil også bidra til økt sikkerhet om bord i fartøyene, både for ansatte og passasjerer.
Klimamålene for 2030 kan nås
Ved å åpne for bruk av lavutslippsløsninger i en overgangsperiode, vil dette spare samfunnet, i dette tilfellet fylkeskommunene, for store investeringskostnader i de nærmeste årene. Spesielt i de distriktene, som er avhengige av hurtigbåtforbindelse, og som vil ha store utfordringer med utbygging av en slik infrastruktur.
I forslagene til krav er det lagt opp til unntak som sikrer at merkostnadene ved overgang til nullutslippsteknologi ikke blir for høye. Klimamålene for 2030 vil også kunne nås ved bruk av lavutslippsteknologi.
Uttalelse fra Regelrådet Vi viser også til følgende uttalelser fra Regelrådet, som mener forslaget ikke er tilstrekkelig utredet (utdrag):
Departementet har ikke beskrevet berørt næringsliv i høringsnotatet. De underliggende rapportene har beskrivelse av markedene sett fra fylkeskommunenes ståsted, men ingen beskrivelse av næringen. Regelrådet mener at dette er en svakhet i utredningen.
Ferje- og hurtigbåtmarkedet er et spesielt marked med flere aktører som konkurrerer om oppdragene. Det er store geografiske forskjeller på markedene og på aktørene. Det er ikke sikkert at alle aktørene har kommet like langt med elektrifisering av båtparkene sine og derfor kan kravet slå ut ulikt.
Det er ikke utredet hvorvidt ferje- og hurtigbåtnæringen består av små virksomheter, eller hvor stor eventuell andel av næringen som kan anses som små. Små virksomheter er en viktig del av norsk næringsliv, og spesielt langs kysten. At departementet ikke har vurdert om det er små virksomheter som faller inn under det nye kravet, og om de får uforholdsmessige store konkurransevridninger sammenlignet med de store virksomhetene ser Regelrådet på som en svakhet i høringsnotatet.
Hele uttalelsen fra Regelrådet kan leses her https://regelradet.no/wp-content/uploads/2023/07/Regelradets-uttalelse-krav-til-nullutslipp-fra-ferje-1.pdf
Realisering av Stad skipstunnel vil gjøre sjøtransporten tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. Stadhavet er en flaskehals for all kysttrafikk. Behovet for Stad skipstunnel er stort. En undersøkelse blant Kystrederiene sine medlemmer, viser at hele 80% vil benytte seg av tunnelen på regulær basis.
Seiling gjennom en skipstunnel vil gi kortere reisetid, mindre drivstofforbruk og opptil 60% mindre CO2-utslipp for skip.
Byggingen av Stad skipstunnel vil videre bidra til å fremskynde utbyggingen av infrastruktur for drivstoff med nullutslipp og landstrøm for spesielt hurtigbåtsegmentet.
Ta gjerne kontakt for ytterligere dialog.
Kystrederiene Næringspolitisk rådgiver