Innspill til arbeidet med en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia
Fra Forleggerforeningen
Sektoren mangler systematiske insentiver og belønningssystem for skriving av lærebøker på norsk. Publiseringsindikatoren belønner vitenskapelig publisering, helst på engelsk, mens den viktige språklige og faglige utviklingen og formidlingen som skjer i lærebøker for høyere utdanning på norsk faller utenfor.
Skriving av lærebøker bør stå i en særstilling i forhold til annen faglig formidling. I lærebøker blir fagspråket videreutviklet og skriftliggjort, fagterminologien presentert og levendegjort og begrepsapparatet forklart og tatt i bruk. Skriving av lærebøker er omfattende og tidkrevende arbeid, og bør ikke plasseres i samme kategori for formidling som muntlige og mer allmenne sjangre som foredrag, intervju og kronikker.
Forleggerforeningen er også bekymret for at overgangen til åpen tilgang av forskningspublisering skal føre til tap av akademisk frihet mht. valg av publiseringskanaler og dermed mindre publisering på norsk. Det er allerede mange eksempler på at budsjettansvarlige instanser påvirker publiseringskanaler på en utilbørlig måte. Det er viktig at myndighetene slår fast at økonomiske hensyn ikke skal overstyre forskerens faglige og selvstendige valg av åpen publiseringskanal. Dersom kostnadene ved publisering er viktigere enn faglig relevans og kvalitet, vil ikke norskspråklige publiseringskanaler fremstå som likeverdige alternativer til kanaler som opererer fra for eksempel lavkostland eller med et globalt artikkeltilfang. Loven må ha en tydelig presisering av at akademisk frihet omfatter retten til å velge publiseringskanaler. Loven må også slå fast at universiteter og høyskoler har en forpliktelse til å fremme vitenskapelig publisering på norsk.
2.1 Bokloven må ikke omfatte fag- og pensumlitteratur for høyere utdanning.
Vi mener at fag og lærebøker for høyere utdanning ikke må omfattes av loven, men få samme vilkår som læremidlene i grunnopplæringen – som har fripris. Dette markedet virker på en helt annen måte enn allmennmarkedet.
Lovforslaget og fastprisinnretningen som er lagt frem vil føre til at det vil bli gitt ut færre titler – også på papir, og det er særlig de små fagene som rammes. I tillegg vil lovforslaget føre til at de bøkene som faktisk blir gitt ut blir dårligere tilgjengelig for studenter, særlig digitalt. Fastpris på fag- og lærebøker vil gjøre stor skade i den konkurransesituasjonen som norske akademiske forlag befinner seg i.
Norske forlag konkurrer på vegne av det norske språket, på ulike vilkår mot store engelskspråklige aktører, som kan tilby helt ny faglitteratur med oppdatert kunnskap i strømmetjenester og til korttidsleie. Det kan ikke norske forlag. Det gjør at det engelskspråklige tilbudet blir bedre enn det norske. Bokloven hindrer norske forlag å svare på den etterspørselen som sektoren har etter oppdatert kunnskap, også digitalt.
2.2 Situasjonen for norsk fagspråk og læremidler bør kartlegges og følges opp.
Informasjonen som finnes om fagspråkets vilkår og forutsetninger er ikke samlet på ett sted. Det er behov for en sammenstilling av den informasjonen som foreligger, og samtidig må man identifisere hvor det er behov for et bedre faktagrunnlag.
2.3 Lærebokordningen for høyere utdanning må styrkes.
Læremidler på norsk er viktig for norsk fagspråk. Lærebokordningen er den eneste støtteordningen for utvikling av norskspråklig og samisk pensumlitteratur for høyere utdanning. Det er gledelig at ordningen har fått en styrking, men det er ikke tilstrekkelig.
2.4 Plan S/ Åpen tilgang
Det norske fagspråket ivaretas gjennom at forskere og vitenskapelige ansatte bruker språket og publiserer på norsk. Forleggerforeningen har tidligere spilt inn at norske tidsskrifter må ivaretas spesifikt ved overgangen til Plan S. Forleggerforeningen vil påpeke at det gis ut fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner på norsk, og at det er behov for konkrete tiltak for at fag- og samfunnsbærende tidsskrifter på norsk og nordiske språk skal overleve.
2.5 Skriving av lærebøker må meritteres
Forleggerforeningen mener det er viktig at institusjonene legger til rette for at akademisk ansatte kan prioritere å skrive pensumlitteratur og lærebøker på norsk. Vi mener derfor skriving av lærebøker må meritteres.
2.6 Formål i UH-loven
Universiteter og høyskoler oppfordres til å ta inn formidling som en tredje hovedoppgave i formålet i UH-loven, i tillegg til forskning og undervisning. Forleggerforeningen støtter Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi i forslaget.
2.7 Krav til norskspråklig formidling for statsstøttet forskning
Statlige forskningsmidler bør utdeles med et krav om påfølgende formidling på norsk. Formidlingen bør planlegges under prosjektets gang, og formidlingens form vurderes av den aktuelle forskergruppe eller enkeltforsker.
2.8 Termlister etableres og vedlikeholdes
Universiteter og høyskoler må etablere og vedlikeholde termlister for sentrale fagbetegnelser og -begrep på norsk for alle fagområder. Språkrådet bør ha en viktig, koordinerende rolle i dette arbeidet. Termlistene vil føre til felles praksis og øke språkbevissthet, både blant fagfolk og hos allmennheten.
2.9 Regler knyttet til språk i UH-sektoren må følges godt opp
Bevilgende myndigheter bør sette klare krav i tildelingsbrev og sørge for mekanismer som gir insentiver eller korrektiver dersom disse blir/ikke blir fulgt. Det gjelder for eksempel krav om at nyansatte med undervisningsplikt skal lære seg norsk innen en viss frist. Konkrete språkkrav til pensumlister og forelesninger bør vurderes.
Særlig for fag der studentene og pensumbesluttere mangler eller har lite tilbud til norskspråklig pensum er det vesentlig at det strukturelt gis insentiver og korrektiver for å utvikle norskspråklig pensumlitteratur. Språkrådet har dokumentert andelen planlagt undervisningsspråk på norsk, det er imidlertid kjent at faktisk engelskandel er høyere enn dette, fordi en rekke fag og forelesninger går over til undervisning på engelsk i fag som hadde planlagt norsk som undervisningsspråk, dersom det kommer utvekslingsstudenter i faget.
2.10 Belønningsordning for utvikling av norsk fagspråk
Det må utvikles en nasjonal belønningsordning for utvikling av norsk fagspråk, som omfatter trykte og digitale læremidler på norsk for høyere utdanning. Ordningen kan være en parallell til publiseringsindikatoren og utformes slik at institusjonen til forfatteren blir belønnet. Forskningsinformasjonssystemet Cristin har i dag allerede en registreringskategori for lærebøker. Det betyr at administrative verktøy for å forvalte en slik nasjonal ordning allerede er på plass.
Fra Forleggerforeningen
Sektoren mangler systematiske insentiver og belønningssystem for skriving av lærebøker på norsk. Publiseringsindikatoren belønner vitenskapelig publisering, helst på engelsk, mens den viktige språklige og faglige utviklingen og formidlingen som skjer i lærebøker for høyere utdanning på norsk faller utenfor.
Skriving av lærebøker bør stå i en særstilling i forhold til annen faglig formidling. I lærebøker blir fagspråket videreutviklet og skriftliggjort, fagterminologien presentert og levendegjort og begrepsapparatet forklart og tatt i bruk. Skriving av lærebøker er omfattende og tidkrevende arbeid, og bør ikke plasseres i samme kategori for formidling som muntlige og mer allmenne sjangre som foredrag, intervju og kronikker.
Forleggerforeningen er også bekymret for at overgangen til åpen tilgang av forskningspublisering skal føre til tap av akademisk frihet mht. valg av publiseringskanaler og dermed mindre publisering på norsk. Det er allerede mange eksempler på at budsjettansvarlige instanser påvirker publiseringskanaler på en utilbørlig måte. Det er viktig at myndighetene slår fast at økonomiske hensyn ikke skal overstyre forskerens faglige og selvstendige valg av åpen publiseringskanal. Dersom kostnadene ved publisering er viktigere enn faglig relevans og kvalitet, vil ikke norskspråklige publiseringskanaler fremstå som likeverdige alternativer til kanaler som opererer fra for eksempel lavkostland eller med et globalt artikkeltilfang. Loven må ha en tydelig presisering av at akademisk frihet omfatter retten til å velge publiseringskanaler. Loven må også slå fast at universiteter og høyskoler har en forpliktelse til å fremme vitenskapelig publisering på norsk.
2.1 Bokloven må ikke omfatte fag- og pensumlitteratur for høyere utdanning.
Vi mener at fag og lærebøker for høyere utdanning ikke må omfattes av loven, men få samme vilkår som læremidlene i grunnopplæringen – som har fripris. Dette markedet virker på en helt annen måte enn allmennmarkedet.
Lovforslaget og fastprisinnretningen som er lagt frem vil føre til at det vil bli gitt ut færre titler – også på papir, og det er særlig de små fagene som rammes. I tillegg vil lovforslaget føre til at de bøkene som faktisk blir gitt ut blir dårligere tilgjengelig for studenter, særlig digitalt. Fastpris på fag- og lærebøker vil gjøre stor skade i den konkurransesituasjonen som norske akademiske forlag befinner seg i.
Norske forlag konkurrer på vegne av det norske språket, på ulike vilkår mot store engelskspråklige aktører, som kan tilby helt ny faglitteratur med oppdatert kunnskap i strømmetjenester og til korttidsleie. Det kan ikke norske forlag. Det gjør at det engelskspråklige tilbudet blir bedre enn det norske. Bokloven hindrer norske forlag å svare på den etterspørselen som sektoren har etter oppdatert kunnskap, også digitalt.
2.2 Situasjonen for norsk fagspråk og læremidler bør kartlegges og følges opp.
Informasjonen som finnes om fagspråkets vilkår og forutsetninger er ikke samlet på ett sted. Det er behov for en sammenstilling av den informasjonen som foreligger, og samtidig må man identifisere hvor det er behov for et bedre faktagrunnlag.
2.3 Lærebokordningen for høyere utdanning må styrkes.
Læremidler på norsk er viktig for norsk fagspråk. Lærebokordningen er den eneste støtteordningen for utvikling av norskspråklig og samisk pensumlitteratur for høyere utdanning. Det er gledelig at ordningen har fått en styrking, men det er ikke tilstrekkelig.
2.4 Plan S/ Åpen tilgang
Det norske fagspråket ivaretas gjennom at forskere og vitenskapelige ansatte bruker språket og publiserer på norsk. Forleggerforeningen har tidligere spilt inn at norske tidsskrifter må ivaretas spesifikt ved overgangen til Plan S. Forleggerforeningen vil påpeke at det gis ut fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner på norsk, og at det er behov for konkrete tiltak for at fag- og samfunnsbærende tidsskrifter på norsk og nordiske språk skal overleve.
2.5 Skriving av lærebøker må meritteres
Forleggerforeningen mener det er viktig at institusjonene legger til rette for at akademisk ansatte kan prioritere å skrive pensumlitteratur og lærebøker på norsk. Vi mener derfor skriving av lærebøker må meritteres.
2.6 Formål i UH-loven
Universiteter og høyskoler oppfordres til å ta inn formidling som en tredje hovedoppgave i formålet i UH-loven, i tillegg til forskning og undervisning. Forleggerforeningen støtter Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi i forslaget.
2.7 Krav til norskspråklig formidling for statsstøttet forskning
Statlige forskningsmidler bør utdeles med et krav om påfølgende formidling på norsk. Formidlingen bør planlegges under prosjektets gang, og formidlingens form vurderes av den aktuelle forskergruppe eller enkeltforsker.
2.8 Termlister etableres og vedlikeholdes
Universiteter og høyskoler må etablere og vedlikeholde termlister for sentrale fagbetegnelser og -begrep på norsk for alle fagområder. Språkrådet bør ha en viktig, koordinerende rolle i dette arbeidet. Termlistene vil føre til felles praksis og øke språkbevissthet, både blant fagfolk og hos allmennheten.
2.9 Regler knyttet til språk i UH-sektoren må følges godt opp
Bevilgende myndigheter bør sette klare krav i tildelingsbrev og sørge for mekanismer som gir insentiver eller korrektiver dersom disse blir/ikke blir fulgt. Det gjelder for eksempel krav om at nyansatte med undervisningsplikt skal lære seg norsk innen en viss frist. Konkrete språkkrav til pensumlister og forelesninger bør vurderes.
Særlig for fag der studentene og pensumbesluttere mangler eller har lite tilbud til norskspråklig pensum er det vesentlig at det strukturelt gis insentiver og korrektiver for å utvikle norskspråklig pensumlitteratur. Språkrådet har dokumentert andelen planlagt undervisningsspråk på norsk, det er imidlertid kjent at faktisk engelskandel er høyere enn dette, fordi en rekke fag og forelesninger går over til undervisning på engelsk i fag som hadde planlagt norsk som undervisningsspråk, dersom det kommer utvekslingsstudenter i faget.
2.10 Belønningsordning for utvikling av norsk fagspråk
Det må utvikles en nasjonal belønningsordning for utvikling av norsk fagspråk, som omfatter trykte og digitale læremidler på norsk for høyere utdanning. Ordningen kan være en parallell til publiseringsindikatoren og utformes slik at institusjonen til forfatteren blir belønnet. Forskningsinformasjonssystemet Cristin har i dag allerede en registreringskategori for lærebøker. Det betyr at administrative verktøy for å forvalte en slik nasjonal ordning allerede er på plass.