Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia
Norges museumsforbund takker for muligheten til å spille inn til arbeidet med en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Vi er også glad for at vi fikk delta på det digitale seminaret 14. april. Museumsforbundet vil understreke at vi representerer og er talerør for hele museumsfeltet i Norge, universitetsmuseene inkludert.
Norges museumsforbund bidrar også til utvikling av norsk fagspråk gjennom vårt OA-tidsskrift Norsk museumstidsskrift som utgis av Universitetsforlaget og er tilgjengelig på Idunn.no. Tidsskriftet har fått støtte gjennom ordningen for fri tilgang til offentlig finansiert forskning så lenge den har eksistert. Det er åpnet for publisering på norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk og engelsk, men hovedspråket er norsk. Tidsskriftet leses i mer enn 30 land i verden og bidrar dermed til god spredning av norsk akademisk fagspråk.
1. Hva er utfordringene for norsk som fagspråk i akademia og hva kan årsakene være?
Fokuset på publisering og tellekanter og krav om internasjonal publisering kan helt klart være en trussel mot norsk som fagspråk i akademia fordi man i større grad publiserer på engelsk. Det henger sammen med publiseringstall som finansieringsmodell, som man nå foreslår å gå bort fra.
Det er en utfordring at nynorsk i dag er under dobbelt press fra bokmål og engelsk.
Det er derfor viktig at språkloven følges opp og at nynorsk fagspråk også styrkes som del av fagspråket i akademia.
En annen utfordring er at akademia ser for snevert på populasjonen som man anser som bidragsytere til norsk fagspråk, ved at man har for ensidig fokus på akademia som de eneste som kan bidra til utvikling av fagspråket.
2. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
Ved å løfte blikket litt ut over akademia og se til miljøene rundt, vil man kunne få flere bidrag til utvikling av norsk fagspråk. Museumsforbundet mener det kan være mye å hente for akademia i å samarbeide med og høste kunnskap hos forskere utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene for å bruke, utvikle og styrke norsk som akademisk fagspråk. Nedenfor vil vi peke på noen mulige områder dette kan foregå på og tiltak knyttet til disse som kan styrke utviklingen av norsk fagspråk i akademia.
Mange av de ansatte i museene er forskere innen ulike akademiske fag som historie, kulturhistorie, kunsthistorie, arkeologi og naturhistorie mv. Disse bidrar til utvikling av norsk som fagspråk i akademia gjennom sine doktorgrader og vitenskapelige artikler. Mange av de som forsker i museene arbeider i tillegg nærmere et praksisfelt som forskere i akademia ikke har den samme tilgangen til. Det gjør at museumsansatte kan bidra til utvikling av fagspråk på områder der forskere i akademia kanskje kommer til kort fordi de ikke har den tette kontakten og tilstrekkelig kunnskap.
Et annet relevant tiltak er å stimulere til økt forskning i museene fordi det kan føre til mer norsk fagspråk og økende bidrag til utvikling av terminologi både på bokmål og nynorsk. Museumsmeldingen som ble lagt frem våren 2021 har et tydelig formulert mål om å øke forskningen i museene, men så langt er innsatsen og midlene for beskjedne til at det gir betydelig effekt selv om Offentlig sektor phd. ordningen også er et viktig bidrag til å styrke forskningen i museene og dermed til å bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk. Det er derfor svært viktig at museene får anledning til å søke denne ordningen fremover, og ikke utestenges. Økte bevilgninger til forskning i museene er ett aktuelt tiltak for å utvikle norsk som fagspråk.
Språk er kulturarv, kulturbærer og et kulturobjekt i seg selv. Museene arbeider bredt med materiell og immateriell kulturarv innen mange ulike tema av relevans for vår felles kulturarv. De er derfor tett på den terminologi som er knyttet til disse uttrykkene. For mange museer i Norge er det en selvfølge å arbeide mye med språk, og de blir derfor viktige aktører i språkutviklingen. Særlig viktige i dette arbeidet er Nynorsk kultursentrum, Ruija kvenmuseum og museene under Sametinget, som ofte fungerer som språksentra for ulike samiske språk. Det ansvaret innebærer blant annet utvikling av språk og terminologi innen de fagfeltene man arbeider innenfor og forsker og formidler på.
Gjennom museenes samlingsverktøy som Primus, KulturNAV samt andre tilgjengelige verktøy for registrering og formidling av museenes samlinger og kulturmiljøer, bidrar museene til å dokumentere, bevare og utvikle nomenklatur (ordliste og fagterminologi) som skal gi presise beskrivelser av gjenstander, bygg, materiell kultur og fenomener. Disse systemene snakker sammen og inneholder ulike autoritetsregistre for faguttrykk knyttet til museenes samlinger. Mange museer har utarbeidet lister for faguttrykk for ulike deler av samlingene som lastes inn i Primus. Disse listene må gjerne også publiseres i UiBs termportal. Dette gjøres ikke i dag. Så vidt Museumsforbundet kan se av UiBs termportal er det lingvistikk som så langt er det område det har vært arbeidet med innen humaniora. I museene arbeides det med ordlister på flere samiske språk som skal legges inn i Primus, noe som vil gi nye bidrag til utvikling av fagspråk på samisk. Samisk og kvensk språk støttes nå i andre meldinger og gjennom endringer i sameloven, det er positivt. Museumsforbundets fagseksjon Samisk Museumslag samarbeider nå med museene under Sametinget og andre relevante aktører for å utvikle terminologilister på flere samiske språk. Her er det stort potensial for deling av kunnskap, men det vil være behov for flere ressurser for å tilrettelegge og utføre arbeidet.
Mange museer arbeider med immateriell kultur innen håndverk, musikk, eller andre områder som akademia underviser i og trenger fagspråk og terminologi til. De kan derfor være sentrale bidragsytere i utvikling av dette fagspråket og videreføring og listeføring av terminologi knyttet til disse emnene, tema og fagområdene. Ringve musikkmuseum utarbeider for eksempel liste over faguttrykk innen musikk. Museene er dessuten sentrale formidlingskanaler for kultur og historie og dermed av fagspråk. Et tiltak kan være å sikre ressurser slik at museene kan legge til rette for å dele dette og bruke, utvikle og styrke oversikten over termene.
Museene er undervisningsinstitusjoner for elever og studenter på ulike trinn og nivåer i grunn- og videregående skole samt universitet og fagskoler. Det betyr at de er sentrale formidlere av fagspråk og kunnskap om terminologi til et bredt publikum gjennom både de rene undervisningssituasjonene og gjennom den tekstlige informasjonen i utstillinger eller på nettsider. Dette er et bidrag til å løfte norsk fagspråk bredt i og utenfor akademia. Det kan være et egnet tiltak å styrke og videreutvikle dette arbeidet for å øke mangfoldet.
Akademia trenger et fagspråk som kan kommunisere godt i samfunnet det skal virke i. Her kan museene på bakgrunn av sine kunnskaper om formidling spille en viktig rolle som koblere av vitenskapelig forskning og folkeforskning, gjennom å tilrettelegge for utvikling av begreper og termer som forstås av folk flest. Det er et demokratisk problem dersom ansatte i akademia ikke klarer å bidra til det offentlige ordskiftet på en måte som er forståelig for samfunnet rundt dem. Det gjelder både bruk av spesialiserte akademiske fagtermer og utstrakt bruk av engelsk blant engelskspråklige ansatte i akademia. God kontakt og delingskultur mellom akademia og tilgrensende sektorer utenfor er avgjørende for å få til utvikling av norsk fagspråk i akademia.
Norges museumsforbund er glad for at det under UHRs seminar ble tydelig signalisert fra departementets side at man anerkjenner og støtter behovet for publisering på engelsk for å kunne delta i det internasjonale forskningsfellesskapet, til tross for at dette ble ansett som «en litt annen diskusjon».
Museumsforbundet har ikke oversikt over hvilke språk museene publiserer på, men ser at museumsansatte publiserer artikler og ofte skriver sine phd. avhandlinger på engelsk. Det er viktig å ta med seg at museenes forskning kan ha relevans utenfor landets grenser, og at det er behov for å bruke fagfeller fra andre land for at forskere i museene blir tilstrekkelig utfordret innen sine spesialfelt slik at kvaliteten blir god. Dette er avgjørende for muligheten for å bygge nettverk ut over Norge og til å delta i internasjonale forskningsprosjekter i forskningsprogrammer som Horizon Europe og JPI-CH (joint programming initiative cultural heritage) som har mange relevante temaområder for museene i Norge. Vi mener derfor det er viktig med bredde i språk for publisering etter behov. Eventuelt kan man vurdere økt satsing på parallellspråklighet i utgivelsene. Det vil imidlertid kreve økte ressurser til oversettelse. Å stille krav om sammendrag på norsk er en mulighet som kan benyttes i en del sammenhenger for å bidra til utviklingen av norsk akademisk fagspråk når det publiseres på engelsk.
Norges museumsforbund takker for muligheten til å spille inn til arbeidet med en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Vi er også glad for at vi fikk delta på det digitale seminaret 14. april. Museumsforbundet vil understreke at vi representerer og er talerør for hele museumsfeltet i Norge, universitetsmuseene inkludert.
Norges museumsforbund bidrar også til utvikling av norsk fagspråk gjennom vårt OA-tidsskrift Norsk museumstidsskrift som utgis av Universitetsforlaget og er tilgjengelig på Idunn.no. Tidsskriftet har fått støtte gjennom ordningen for fri tilgang til offentlig finansiert forskning så lenge den har eksistert. Det er åpnet for publisering på norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk og engelsk, men hovedspråket er norsk. Tidsskriftet leses i mer enn 30 land i verden og bidrar dermed til god spredning av norsk akademisk fagspråk.
1. Hva er utfordringene for norsk som fagspråk i akademia og hva kan årsakene være?
Fokuset på publisering og tellekanter og krav om internasjonal publisering kan helt klart være en trussel mot norsk som fagspråk i akademia fordi man i større grad publiserer på engelsk. Det henger sammen med publiseringstall som finansieringsmodell, som man nå foreslår å gå bort fra.
Det er en utfordring at nynorsk i dag er under dobbelt press fra bokmål og engelsk.
Det er derfor viktig at språkloven følges opp og at nynorsk fagspråk også styrkes som del av fagspråket i akademia.
En annen utfordring er at akademia ser for snevert på populasjonen som man anser som bidragsytere til norsk fagspråk, ved at man har for ensidig fokus på akademia som de eneste som kan bidra til utvikling av fagspråket.
2. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
Ved å løfte blikket litt ut over akademia og se til miljøene rundt, vil man kunne få flere bidrag til utvikling av norsk fagspråk. Museumsforbundet mener det kan være mye å hente for akademia i å samarbeide med og høste kunnskap hos forskere utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene for å bruke, utvikle og styrke norsk som akademisk fagspråk. Nedenfor vil vi peke på noen mulige områder dette kan foregå på og tiltak knyttet til disse som kan styrke utviklingen av norsk fagspråk i akademia.
Mange av de ansatte i museene er forskere innen ulike akademiske fag som historie, kulturhistorie, kunsthistorie, arkeologi og naturhistorie mv. Disse bidrar til utvikling av norsk som fagspråk i akademia gjennom sine doktorgrader og vitenskapelige artikler. Mange av de som forsker i museene arbeider i tillegg nærmere et praksisfelt som forskere i akademia ikke har den samme tilgangen til. Det gjør at museumsansatte kan bidra til utvikling av fagspråk på områder der forskere i akademia kanskje kommer til kort fordi de ikke har den tette kontakten og tilstrekkelig kunnskap.
Et annet relevant tiltak er å stimulere til økt forskning i museene fordi det kan føre til mer norsk fagspråk og økende bidrag til utvikling av terminologi både på bokmål og nynorsk. Museumsmeldingen som ble lagt frem våren 2021 har et tydelig formulert mål om å øke forskningen i museene, men så langt er innsatsen og midlene for beskjedne til at det gir betydelig effekt selv om Offentlig sektor phd. ordningen også er et viktig bidrag til å styrke forskningen i museene og dermed til å bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk. Det er derfor svært viktig at museene får anledning til å søke denne ordningen fremover, og ikke utestenges. Økte bevilgninger til forskning i museene er ett aktuelt tiltak for å utvikle norsk som fagspråk.
Språk er kulturarv, kulturbærer og et kulturobjekt i seg selv. Museene arbeider bredt med materiell og immateriell kulturarv innen mange ulike tema av relevans for vår felles kulturarv. De er derfor tett på den terminologi som er knyttet til disse uttrykkene. For mange museer i Norge er det en selvfølge å arbeide mye med språk, og de blir derfor viktige aktører i språkutviklingen. Særlig viktige i dette arbeidet er Nynorsk kultursentrum, Ruija kvenmuseum og museene under Sametinget, som ofte fungerer som språksentra for ulike samiske språk. Det ansvaret innebærer blant annet utvikling av språk og terminologi innen de fagfeltene man arbeider innenfor og forsker og formidler på.
Gjennom museenes samlingsverktøy som Primus, KulturNAV samt andre tilgjengelige verktøy for registrering og formidling av museenes samlinger og kulturmiljøer, bidrar museene til å dokumentere, bevare og utvikle nomenklatur (ordliste og fagterminologi) som skal gi presise beskrivelser av gjenstander, bygg, materiell kultur og fenomener. Disse systemene snakker sammen og inneholder ulike autoritetsregistre for faguttrykk knyttet til museenes samlinger. Mange museer har utarbeidet lister for faguttrykk for ulike deler av samlingene som lastes inn i Primus. Disse listene må gjerne også publiseres i UiBs termportal. Dette gjøres ikke i dag. Så vidt Museumsforbundet kan se av UiBs termportal er det lingvistikk som så langt er det område det har vært arbeidet med innen humaniora. I museene arbeides det med ordlister på flere samiske språk som skal legges inn i Primus, noe som vil gi nye bidrag til utvikling av fagspråk på samisk. Samisk og kvensk språk støttes nå i andre meldinger og gjennom endringer i sameloven, det er positivt. Museumsforbundets fagseksjon Samisk Museumslag samarbeider nå med museene under Sametinget og andre relevante aktører for å utvikle terminologilister på flere samiske språk. Her er det stort potensial for deling av kunnskap, men det vil være behov for flere ressurser for å tilrettelegge og utføre arbeidet.
Mange museer arbeider med immateriell kultur innen håndverk, musikk, eller andre områder som akademia underviser i og trenger fagspråk og terminologi til. De kan derfor være sentrale bidragsytere i utvikling av dette fagspråket og videreføring og listeføring av terminologi knyttet til disse emnene, tema og fagområdene. Ringve musikkmuseum utarbeider for eksempel liste over faguttrykk innen musikk. Museene er dessuten sentrale formidlingskanaler for kultur og historie og dermed av fagspråk. Et tiltak kan være å sikre ressurser slik at museene kan legge til rette for å dele dette og bruke, utvikle og styrke oversikten over termene.
Museene er undervisningsinstitusjoner for elever og studenter på ulike trinn og nivåer i grunn- og videregående skole samt universitet og fagskoler. Det betyr at de er sentrale formidlere av fagspråk og kunnskap om terminologi til et bredt publikum gjennom både de rene undervisningssituasjonene og gjennom den tekstlige informasjonen i utstillinger eller på nettsider. Dette er et bidrag til å løfte norsk fagspråk bredt i og utenfor akademia. Det kan være et egnet tiltak å styrke og videreutvikle dette arbeidet for å øke mangfoldet.
Akademia trenger et fagspråk som kan kommunisere godt i samfunnet det skal virke i. Her kan museene på bakgrunn av sine kunnskaper om formidling spille en viktig rolle som koblere av vitenskapelig forskning og folkeforskning, gjennom å tilrettelegge for utvikling av begreper og termer som forstås av folk flest. Det er et demokratisk problem dersom ansatte i akademia ikke klarer å bidra til det offentlige ordskiftet på en måte som er forståelig for samfunnet rundt dem. Det gjelder både bruk av spesialiserte akademiske fagtermer og utstrakt bruk av engelsk blant engelskspråklige ansatte i akademia. God kontakt og delingskultur mellom akademia og tilgrensende sektorer utenfor er avgjørende for å få til utvikling av norsk fagspråk i akademia.
Norges museumsforbund er glad for at det under UHRs seminar ble tydelig signalisert fra departementets side at man anerkjenner og støtter behovet for publisering på engelsk for å kunne delta i det internasjonale forskningsfellesskapet, til tross for at dette ble ansett som «en litt annen diskusjon».
Museumsforbundet har ikke oversikt over hvilke språk museene publiserer på, men ser at museumsansatte publiserer artikler og ofte skriver sine phd. avhandlinger på engelsk. Det er viktig å ta med seg at museenes forskning kan ha relevans utenfor landets grenser, og at det er behov for å bruke fagfeller fra andre land for at forskere i museene blir tilstrekkelig utfordret innen sine spesialfelt slik at kvaliteten blir god. Dette er avgjørende for muligheten for å bygge nettverk ut over Norge og til å delta i internasjonale forskningsprosjekter i forskningsprogrammer som Horizon Europe og JPI-CH (joint programming initiative cultural heritage) som har mange relevante temaområder for museene i Norge. Vi mener derfor det er viktig med bredde i språk for publisering etter behov. Eventuelt kan man vurdere økt satsing på parallellspråklighet i utgivelsene. Det vil imidlertid kreve økte ressurser til oversettelse. Å stille krav om sammendrag på norsk er en mulighet som kan benyttes i en del sammenhenger for å bidra til utviklingen av norsk akademisk fagspråk når det publiseres på engelsk.