Dato: 28.04.2023 Innspill fra Standard Norge til arbeidet med handlingsplan for norsk fagspråk i akademia (Kontaktperson: Ivo Spira, isp@standard.no) Standard Norge utvikler og forvalter standarder, dvs. normer som er utarbeidet av komiteer av eksperter på forskjellige fagfelt og som tjener som felles referansepunkt for private aktører og offentlige myndigheter. Konkret utvikles standardene gjennom en konsensusprosess innenfor det internasjonale standardiseringssystemet med utgangspunkt i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO, der Standard Norge representerer Norge. Bakgrunnen for at Standard Norge sender inn dette innspillet er at vi er opptatt av å styrke og videreutvikle norsk fagspråk. Det er to grunner til dette: Den første er at standardisering ikke er mulig uten et godt utviklet fagspråk. Enighet om felles termer og definisjoner er en nødvendighet for at man skal kunne utarbeide en felles standard innenfor en bransje eller et fagfelt. Den andre grunnen er at Standard Norge ser det som en del av sitt samfunnsoppdrag å styrke norsk som samfunnsbærende språk. Det norske språket, og spesielt fagspråket, er en viktig del av vår nasjonale infrastruktur. Standard Norge ønsker å spille inn noen punkter til spørsmål 2 i innspillsrunden. Basert på vår erfaring vil følgende momenter være avgjørende for å styrke norsk fagspråk: · Øke antallet aktuelle fagtekster av høy kvalitet på norsk på alle fagområder. I standardiseringssammenheng tenker vi da spesielt på standarder, der engelsk er dominerende, spesielt når det gjelder internasjonalt utviklede standarder. En økning i andelen standarder som utvikles på norsk eller oversettes til norsk vil kunne spille en viktig rolle i styrkingen av norsk fagspråk. På den ene side vil tekstene være forankret i relevante bransjer og fagmiljø, på den annen side vil de som autoritative referansedokumenter ha en vedvarende innvirkning på språkbruken i offentlig og privat sektor. Flere fagtekster på norsk betyr også potensielt mer data av høy kvalitet til språkteknologiske løsninger. · Tilgjengeliggjøring av anvendbar terminologi. Erfaring viser at folk bruker det som er lett tilgjengelig – derfor er det viktig at terminologi som er utarbeidet er tilgjengelig for allmenheten og organisasjoner gjennom språkteknologiske løsninger. Standard Norges erfaring med frivillighet og konsensus i samarbeidet mellom eksperter og bruken av standarder i samfunnet viser at dette i mange tilfeller er et smidigere og mer effektivt prinsipp enn pålegg og direktiver. · Bevissthet om sammenhengen mellom det internasjonale og nasjonale nivået. Dette er essensielt i standardiseringsprosessen og ikke mindre viktig når det gjelder fagspråk. Det norske fagspråket må forholde seg til utviklingen i viktige internasjonale språk så vel som i nabospråk. Det er viktig med en bevissthet om hva som regnes som norske standardoversettelser av internasjonale fagtermer. · Kvalitet og sikkerhet. Fagterminologiens kvalitet har en direkte betydning for sikkerhet i beredskap, kommunikasjon, konstruksjon og andre områder. Det er derfor viktig at fageksperter med forskjellig bakgrunn er med på å utvikle fagspråket. Fagspråk av høy kvalitet vil også bidra til de nasjonale skriftspråkenes status og dermed fremme økt bruk av disse i samfunnets forskjellige domener. · Tydelig kommunikasjon fra nasjonale myndigheter om viktigheten av å utvikle norsk fagspråk i begge skriftspråkene. Her er det essensielt med begrunnelser som ikke kun er basert på offentlig regelverk eller med henvisning til kulturell verdi, men i like stor grad peker på språkets rolle som arbeidsredskap i tenkning, kommunikasjon og konstruksjon. Det ville være til stor hjelp i komitéarbeidet innenfor standardisering om det forelå et tydeligere pragmatisk budskap om norsk språk fra det offentlige. · Bevissthet om at arbeidet med norsk fagspråk og terminologi er en pågående prosess som ikke har noe klart sluttpunkt. Språket og termene må utvikle seg i takt med den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen. Dette er nok en parallell til standardiseringsarbeidet. Standard Norge har allerede iverksatt tiltak for å styrke norsk fagspråk. For å sikre utvikling og ivaretakelse av norsk fagterminologi, ble det i 2017 utarbeidet en handlingsplan sammen med Språkrådet for å øke omfanget av norsk språk og terminologi i Norsk Standard. En oppdatert handlingsplan er planlagt for i år. Handlingsplanen omfatter tilgjengeliggjøring av t ermer og definisjoner fra alle standarder fastsatt som Norsk Standard, lanseringen av en ny termbase med kraftig utvidet termtilfang, bruk av termbasen som grunnlagsressurs for Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket og en opptrapping av oversetting av standarder til norsk. Termbasen gikk tidligere under navnet «Snorre» og er i sin nye versjon blitt et mye kraftigere verktøy, siden den nå trekker termer og definisjoner ut av standarddokumentene direkte og automatisk. Termbasen skal være til hjelp i standardiseringsarbeidet og til opplysning for offentligheten. I 2020 underskrev Standard Norge sammen med andre eiere av store termbaser et målsettingsnotat for termportalprosjektet ved UiB. Intensjonen er å stille Standard Norges termbase til disposisjon for Termportalen og bidra med tekniske løsninger, erfaring og kunnskap til utvikling av denne. Arbeidet med utviklingen av norsk fagterminologi er blitt støttet med tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet gjennom flere år. De ovennevnte tiltakene følger sammen med det ordinære standardiseringsarbeidet opp flere av momentene ovenfor, særlig produksjon av gode norske fagtekster, tilgjengeliggjøring av terminologi, terminologisk kvalitetssikring og terminologiarbeid som pågående prosess. Imidlertid ser vi et potensial for innføring av tiltak på følgende punkter: · Fagtekster: innføring av incentiver og støtteordninger for produksjon og bruk av norske fagtekster. Dette vil bygge opp under norsk fagspråk og også kunne bli en kilde til språkdata for språkteknologiske løsninger. Vi vil i vårt tilfelle peke spesielt på standarder. Dette henger også nøye sammen med et klart budskap om regjeringens språkpolitikk. Om det blir en bredere aksept i spesialiserte bransjer og fagmiljøer om at det er formålstjenlig å ty til norsk så ofte som mulig, vil man kunne anta en sterkere etterspørsel etter oversettelse av standarder. · Nasjonalt og globalt: tiltak for å fremme en både–og-holdning til internasjonale og nasjonale termer. Det å utvikle et godt og bredt norsk fagspråk betyr ikke svekking av kjennskapen til engelsk fagspråk i Norge. Tvert imot vil gode norske termer gjøre det lettere å forstå, tolke og formidle internasjonal terminologi på engelsk og andre språk. · Kvalitet og sikkerhet: (a) Økt integrering av språkteknologiske hjelpemidler i forfattingen av fagtekster. I Standard Norge er det planer om å integrere oppslag i termbasen i skriveverktøyet for standarder, Authoring. (b) Heve terminologisk og språkteknologisk kompetanse gjennom kursing og veiledning. Standard Norge har allerede kurs i språkføring og terminologi, men det er potensial for å gjøre noe på den språkteknologiske siden. Dette er tiltak man også med hell vil kunne fremme i næringslivet, akademia og statlig sektor. Standard Norge utdyper gjerne sine innspill ved behov og ønsker lykke til med ferdigstillelse av handlingsplanen. Vennlig hilsen Ivo Spira, prosjektleder på vegne av Hanne Wells, Direktør Bygg, anlegg og konstruksjoner, Standard Norge Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
