🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring – forslag til lov om informasjonstilgang mv. for Koronautvalget

Henning Nilsen

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Ekstrem kort svarfrist på kun 3-tre dager er en forurettet krenkelse mot folk og organisasjoner.

Det står i innledningen til høringsnotatet at:

«Hensikten er å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, også omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, også omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022.»

Det er altså en uhyre viktig sak som er til høring.

Men hvordan i all verden skal det være mulig å få til en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av noe som helst på bare tre dager? – og særlig når det gjelder noe så omfattende, komplisert og kontroversielt som myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett ?

De edle hensiktene blir jo fullstendig latterliggjort av regjeringen selv når det settes en så kort frist som TRE DAGER på en så omfattende sak som dette.

Jeg mistenker regjeringen for at den ikke ønsker å høre hva vi mener. Jeg føler at ytringsfriheten er truet med slike korte frister. Å gi folket og institusjoner tre dagers høringsfrist oppfatter jeg også som en krenkelse mot oss.

Det må også være brudd med forvaltningsloven , der det står:

§37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte).

Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.

Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste

Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig oversikt:

Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.

Grunnloven § 96 som slår fast at «ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvang internering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.

Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.

Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.

Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.

Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.

Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.

Grunnloven §92 : Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.

Grunnloven §100 : Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og åpenbart uten saklig grunn.

Grunnloven §101 : Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kunne man ikke under koronaregimet.

Grunnloven §109 : Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.

Koronaregimet bryter også andre lover

Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova .

Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en overraskende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger.

Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven .

Sittende Regjering følger i forgjengerens fotspor. «Med lov skal landet byggast, og ikkje med ulov øydast» heter det i Håvamål.

Dette har de siste regjeringene i mine øyne tråkket på, en rein krenkelse mot folket..