Hovedorganisasjonen Virke

Hovedorganisasjonen Virke takker for muligheten til å komme med innspill til høringen om forslag til en varig ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt for personlige skattytere med virksomhetsformue.

Virke representerer 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte innen handels- og tjenestenæringen. Denne næringen er en viktig del av norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor.

Forslaget fra Ap-regjeringen innebærer utsatt betaling av formuesskatt i inntil tre år, med en årlig rente på Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentpoeng. Det vil si på nivå med det noen banker tar for forbrukslån. Begrunnelsen for den høye renten finner vi i kapittel 4.6 i høringsbrevet der regjeringen presiserer at utsettelsesrenten settes slik at ordningen i all hovedsak blir økonomisk interessant for eiere av selskaper med reelle likviditetsproblemer, og regjeringen legger til grunn at eiere av virksomheter uten slike likviditetsproblemer vil ha andre finansieringsmuligheter. Man kommer imidlertid ikke utenom at regjeringen her legger til grunn en svært høy kredittrisiko, som det ikke synes å være grunnlag for. Et påslag på 5 prosentenheter er på nivå med de høyeste rentene fra finansieringsforetak, og langt over både banker og kredittselskapers renter på usikrede utestående lån til lønnsmottakere per april 2025, jf. SSB tabell 10648 som er en totaltelling av renter på utestående lån etter utlånstype, sektor og bindingstid.

I tillegg til rentenivået, er det flere andre ting som gjør forslaget lite hensiktsmessig ut fra et gründerperspektiv. For eksempel kan man ikke trekke fra forholdsmessig andel av skatteyters bunnfradrag og gjeld. Ved en eventuell konkurs består dessuten forpliktelsen til å betale den utsatte skatten. Dette blir naturligvis enda verre når renten skal beregnes av en inflatert formuesverdi, jf. kapittel 4.3.

Virke tolker allikevel forslaget dit hen at regjeringen har gode intensjoner, men at regjeringen mangler en grunnleggende innsikt i de faktiske underliggende problemene gründere og andre verdiskapere opplever med formuesskatten.

Det er relevant å se på hva regjeringen hittil har gjort på dette området, og vil derfor gi en kort oppsummering. Regjeringen har økt formuesskattesatsen med rundt 30%, mer enn halvert verdsettelsesrabatten på aksjer, og økt utbytteskattesatsen fra 31,68 % til 37,84 %. Dette har ført til en betydelig økning i skattebyrden. Formueskatten på aksjer utgjør nå 20,7 mrd. kroner påløpt, jf. svar på spørsmål 1043 fra Finanskomiteen/Hs fraksjon, tilsvarende under én prosent av statens samlede inntekter. Til sammenligning er de samfunnsøkonomiske kostnadene ved redusert konkurransekraft og kapitalflukt betydelige.

Tidligere midlertidige ordninger for utsatt betaling av formuesskatt (2016, 2017 og 2020) har hatt begrenset oppslutning. For inntektsåret 2017 var det ni personer som søkte om utsatt betaling. For inntektsåret 2020 søkte to personer. Høy rente på utsatt formuesskatt forsterker problemet fremfor å løse det.

Tech- og oppstartsbedrifter rammes ekstra hardt av formuesskatten. Disse bedriftene har ofte lav inntjening i oppstartsfasen, men eierne må likevel ta ut penger fra selskapet for å betale formuesskatt. Problemet er at pengene allerede er bundet opp i utstyr og ansatte.

Virke minner om at over 500 norske gründere og verdiskapere har flyttet til Sveits, jf. et oppslag i Finansavisen 27. desember 2024. Hovedårsaken er de plutselige og kraftige skatteøkningene i formuesskatt som tapper norske arbeidsplasser for kapital og innovasjon. Denne flyttestrømmen er ikke over, og flere er på vei ut nå. Utflyttingen var imidlertid varslet, og en undersøkelse fra NHHS Consulting viste allerede i 2021 at 63% av personer med stor næringsformue i høy grad vil vurdere utflytting hvis formuesskatten økte i tråd med politiske løfter. Dette ifølge en sak i Kapital 4. mai 2021.

Det er en kjensgjerning at gründere bosatt i Norge har en betydelig ulempe sammenlignet med gründere i Sverige – som gjerne kan eie norske arbeidsplasser, og slipper å betale den særnorske formuesskatten.

Sverige fjernet formuesskatten i 2007, noe som har bidratt til en blomstrende gründerkultur. Norske selskaper med tilsvarende vekstprofil som svenske suksesshistorier ville stått overfor uoverkommelige utfordringer med å finansiere formuesskatt uten tilstrekkelige kontantstrømmer.

En hypotetisk børsnotering av Klarna med norsk eierskap, ville ha medført betydelige skattemessige utfordringer for norske verdiskapere. Basert på selskapets verdsetting kunne formueskatten ha generert en årlig skatteplikt på opptil 2,2 milliarder kroner for eierne. Dette skattetrykket fremstår som særlig problematisk gitt selskapets manglende lønnsomhet, da det ville ha nødvendiggjort substansielle kapitaluttak for å finansiere skatteforpliktelsene uten tilsvarende kontantstrømmer fra driften.

Virke mener av ovenfornevnte grunner at forslaget til utsettelsesordning for formuesskatt er en mangelfull løsning på feil problem.

Virke mener formuesskatten i sin nåværende form er uforenlig med målet om å styrke Norges konkurransekraft og verdiskaping. Virke anbefaler at regjeringen vurderer en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, og en slik helhetlig gjennomgang bør inkludere at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes. Erfaringene fra skatteforliket i 2016 var imidlertid at det ble et skatteforlik om selskapsskatt og utbytteskatt, mens det var ikke noen reell enighet mellom høyresiden og venstresiden om formuesskatten utover en svært beskjeden aksjerabatt på 20 pst. i 2018. Vi merker oss imidlertid nå at halvparten av Arbeiderpartiets velgere vil skjerme bedriftseiere for formuesskatt, og håper at disse perspektivene tillegges mer vekt i et eventuelt fremtidig skatteforlik.