Norsk Eiendom

Norsk Eiendom er bransjeforeningen for over 300 eiendomsutviklere og –forvaltere, inkludert profesjonelle boligutleieaktører, fra hele landet. Våre medlemmer utvikler, forvalter og leier ut næringseiendom og boliger.

Vi viser til Finansdepartementets forslag om en permanent ordning for utsettelse av betaling av formueskatt på virksomhetsformue for personlige skattytere, med mulighet for utsettelse i inntil tre år. Ordningen er ment å bøte på likviditetsproblemer som oppstår fordi formueskatten belastes på urealiserte verdier. Forslaget innebærer en rente tilsvarende styringsrenten pluss 5 prosentpoeng, som per i dag utgjør 9,25 %.

Norsk Eiendom har ingen merknader til de tekniske detaljene i forslaget, utover at rentenivået virker unødvendig høyt. I mange tilfeller vil markedet tilby bedre betingelser enn staten. Dette undergraver dermed betydningen av en slik ordning fra statens side. Vår viktigste innvending er imidlertid at selve behovet for en slik ordning tydeliggjør at formueskatten er grunnleggende feil utformet. Når det er behov for å innføre kredittordninger knyttet til betjeningen av formueskatten, så bør det komme en erkjennelse fra Finansdepartementet om at skattenivået er høyere enn hva norske eiere evner å bære.

Formuesskatten er den skatten som er mest hemmende for vekst og innovasjon for norske-eide, unoterte selskaper. Hovedutfordringen ved formueskatten er at den beskatter urealiserte verdier, og påløper uavhengig av inntekt. Eierne må dermed tappe selskapene for midler gjennom utbytte – forutsatt at det er utbyttekapasitet i selskapet – for å dekke formueskatteregningen. I eiendomsbransjen har dette blitt særlig krevende etter at verdsettelsesrabatten ble halvert, samtidig som både formues- og utbytteskatten ble økt.

Resultatet blir tvunget utbytte eller økt lønn, som gjør at kapitalen beskattes trippelt gjennom selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt. Dette reduserer likviditeten og investeringsevnen i selskapene. For eiendomsselskaper med norske eiere innebærer dette at selskapene tappes for de midlene som blant annet trengs for å finansiere det grønne skiftet i bransjen, med mer energieffektive bygg m.m.. Videre er fører det til en kraftig nedgang i nye byggeprosjekter, som igjen fører til tomme ordrebøker i resten av verdikjeden til byggenæringen.

Vi ser også at norske eiere taper i konkurransen med utenlandske eiere, da det i dag er en betydelig konkurranseulempe å være norsk eier i Norge. Dette har blant annet blitt veldig synlig innenfor boligutleiesektoren, der norske utleieselskap nå selger seg ned i betydelig grad. I de tilfeller utleieporteføljene selges til ny boligutleie, ser vi at det i stor grad er livselskaper eller utenlandske aktører som står som kjøpere. Men også innen næringsbygg er det en betydelig konkurranseulempe, ved at de ikke har samme investeringsevne i sine bygg som sine utenlandske konkurrenter.

NHH-studentene Silje Myren Johansen og Lars Mæhle har i en masteroppgave sett på om formuesskatten er verre for bedrifter enn andre skatter, se artikkel i Finansavisen 2. juni 2025.1 De har brukt en modell utviklet av NHH-professorene Thore Johnsen og Terje Lensberg, oppdatert med nyere tall, for å vurdere konsekvensene nærmere. Konklusjonen er nedslående. Blant annet fremgår det at nordmenn blir utkonkurrert. Videre fremgår følgende:

«Samme modell viser også at fordi norske eiere får en særnorsk skatt, vil norske eiere potensielt velge vekk lønnsomme prosjekter, og ta mindre risiko. Dette har en samfunnsmessig kostnad, og modellen anslår at det koster staten tre og en halv ganger så mye å ha formuesskatt på arbeidende kapital som man henter inn , ifølge Johansen og Mæhle» (understreket her).

Norsk Eiendom er derfor av den oppfatning at likviditetsproblemene som formueskatten nå skaper for norske eiere av virksomheter i dette landet, ikke løses ved å gi betalingsutsettelser til høy rente. Løsningen ligger derimot i å gjøre noe med selve problemet, som er formueskatten i seg selv. Formueskatten bør fjernes, og må i hvert fall settes ned, slik at bedriftseierne har økonomisk evne til å dekke sin skatteplikt løpende. I den forbindelse viser vi til vårt notat til daværende næringsminister Vestre, sendt fra oss 17.11.23, hvor vi redegjør for hvordan eventuelle justeringer kan bidra til ingen betaler over evne, men fortsatt etter evne. Det kan ikke være slik at den som investerer i norsk næringsliv skal risikere å pådra seg en personlig formueskattegjeld til høy rente, tilsvarende den forbruksgjelden som pådras hvis man lever over evne.

Norsk Eiendom stiller gjerne til disposisjon hvis departementet ønsker ytterligere innspill fra bransjen.