Dato: 30.06.2025 Svartype: Med merknad Til Finansdepartementet 30.06.2025 Senter for skatteforskning ved NHH (NoCeT) takker for anledningen til å avgi høringssvar om forslaget til en varig ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt for personlige skattytere med virksomhetsformue. Forskningslitteraturen gir lite belegg for å anta at det er mange skatteytere i formuesposisjon som trenger utsatt betaling av formuesskatt. [1] Det vil imidlertid alltid være noen skatteytere som har reelle utfordringer. Påståtte likviditetsutfordringer er dessuten et svært alminnelig argument mot formuesskatten. Vi er derfor positive til en ordning som kommer skatteytere med likviditetsutfordringer i møte. Formålet med ordningen skal være å treffe skattytere som eier virksomhetsformue og som har reelle likviditetsproblemer. På side 7-8 i høringsnotatet er utgangspunktet for forslaget beskrevet slik: En varig ordning med rett til utsatt formuesskatt bør utformes slik at det blir en sikkerhet for eiere av selskaper med reelle likviditetsproblemer. Samtidig bør den ikke gi muligheter for omgåelser, og ikke utformes slik at den er attraktiv også for eiere av virksomheter som ikke har likviditetsproblemer. Den bør være enkel å bruke for skattyterne og enkel å administrere for Skatteetaten. Etter vårt skjønn ser den foreslåtte ordningen ut til å ivareta disse hensynene på en god måte. Vi vil særlig framheve at renten ikke må representerer en subsidie som oppmuntrer til utsatt skattebetaling for grupper som ikke trenger ordningen. Det framgår på side 9 i høringsnotatet at forslaget er utformet slik at eiere av holdingselskaper skal være omfattet av ordningen. Videre heter det at ordningen bør være nøytral med hensyn til organisasjonsform. Hvis nøytralitet skal være førende vil det etter vårt skjønn være naturlig at skattytere som organiserer sitt eierskap i aksjer gjennom en aksjesparekonto (ASK) også bør være omfattet av ordningen. Vi mener videre at departementet kan vurdere ytterligere utvidelser på sikt. Det er et alminnelig argument mot formuesskatten at den skaper problemer for skatteytere som eier verdifulle primærboliger eller fritidseiendommer og som har lav inntekt og lite likvid formue. Oss bekjent foreligger det ikke studier som kartlegger hvor mange skatteytere som har problemer med å betale formueskatt på grunn av eiendomsformue, men det er åpenbart at situasjonen kan oppstå. I disse tilfellene vil likviditetsutfordringene ofte være varige, og utsatt skatt må inndrives når eiendommene realiseres eller skatteyter går bort. En slik ordningen bør derfor ha en nedre aldersgrense, for eksempel 75 år. Det kan i en senere fase også vurderes å utvikle liknende ordninger for andre skatter enn formuesskatt, eksempelvis ordningen for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. I dette tilfellet kan det være aktuelt å tilby skatteyter en nedbetalingsplan. Professor Petter Bjerksund Professor Jarle Møen Professor Guttorm Schjelderup [1] Sentrale bidrag i litteraturen er Knut Røed m.fl. (2020), Knut Røed m.fl. (2022), Thoresen m.fl. (2021), Loutzenhiser og Mann (2021) og Edson (2012). Finansdepartementet Til høringen Til toppen
