Dato: 26.06.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill fra SMB Norge Utsettelsesordning for betaling av formuesskatt SMB Norge takker for muligheten til å gi innspill til Finansdepartementets forslag om en utsettelsesordning for betaling av formuesskatt i 3 år ved alvorlige likviditetsutfordringer. Vi setter pris på at Finansdepartementet innser at den særnorske formuesskatten på alt av næringsinvesteringer (arbeidende kapital) kan skape likviditetsutfordringer hos norske bedriftseiere. Dette fordi denne skatten beregnes på «formuer» bundet i bedriftene selv ved av lav inntjening eller tap, som er et av flere negative problemstillinger for norskeid næringsliv. Det er også positivt at Finansdepartementet innrømmer at skatten i flere tilfeller må finansieres ved å ta utbytte av bedriftene. Vi vurderer imidlertid at det foreliggende forslaget er av minimal hjelp, og ikke tar de problemene norske bedrifter erfarer med denne skatten på alvor. Vi ønsker at ordningen bør revurderes og erstattes med et forslag som løser de grunnleggende problemene skatten medfører, nevnt under. I den grad dette forslaget skal gjennomføres overhodet, har det flere vesentlige svakheter som bør rettes opp. Nødvendigheten av en utsettelsesordning Formuesskatten på arbeidende kapital skaper betydelige likviditetsproblemer, særlig for SMB-bedrifter i oppstarts-, vekst- eller kriseperioder, men også større bedrifter med lav inntjening eller i kriser. Over 500.000 norske bedriftseiere betaler formuesskatt på arbeidende kapital, og dette rammer også i stor grad SMB-segmentet. En utsettelsesmulighet kan derfor gi nødvendig midlertidig likviditetslettelse. Urimelig høy rentesats Den foreslåtte rentesatsen på 9,5 prosent (styringsrenten + 5 prosentpoeng) er urimelig høy og vil i praksis svekke ordningens nytte dramatisk. Historiske erfaringer viser at lignende ordninger med tilsvarende renter knapt har blitt benyttet (kun to til ni søkere tidligere). Å fjerne kravet om negativt resultat vil trolig øke antall bedriftseiere som kunne tenke seg å bruke ordningen, men da bør det være med en gunstig rente. En så høy rente vil skape en ekstrabelastning etter 3 år, og mange bedrifter lever med relativt lave overskudd over tid. SMB Norge foreslår derfor at renten settes betydelig lavere, for eksempel rundt styringsrenten, ideelt sett under 5 prosent. Det er særlig urimelig at bedriftseiere i dag må ta ut ekstraordinært høyt utbytte fra bedriftene sine – hele 61 prosent mer enn selve formuesskatten for å dekke utbytteskatten – og at en så høy rente på toppen av dette vil ytterligere forverre r situasjonen for mange norske bedriftseiere. Enkel og ubyråkratisk administrasjon For å sikre høy anvendelse bør ordningen være enkel og digital, med lavest mulig administrativ byrde. Erfaringer fra Covid-19-støtteordningene viser at godt utformede digitale plattformer kan sikre rask, effektiv og utstrakt bruk. Slike løsninger bør etableres også for denne ordningen for å redusere administrativ belastning, både for bedrifter og myndigheter. Om bedriftseiere med likviditetsutfordringer både skal gjennom en byråkratisk prosess for å bevise at det går «dårlig nok» i tillegg til å måtte betale høy rente, er det større sannsynlighet for at de vil forsøke å låne fra bank eller andre privatpersoner med pant i hus, hytter eller bedriften sin, eller at de forsøker å selge ut eierandeler om det er mulig. Grunnleggende problemer med formuesskatten Den foreslåtte ordningen løser ikke det fundamentale problemet med formuesskatten på arbeidende kapital, som kontinuerlig svekker norske bedrifters konkurranseevne sammenlignet med utenlandske konkurrenter. Formuesskatten trekker likviditet ut av bedriftene, noe som svekker investeringer, innovasjon og vekst. Dette hindrer en nødvendig langsiktig utvikling av privat norskeid næringsliv. I dag registrerer vi også betydelig økt utflytting både av norske bedriftseiere og investorer med risikokapital, som igjen har vært de viktigste støttespillerne til mange SMB-bedrifter ved behov for oppstart eller støtte. Det er også svært bekymringsfullt at også mange grundere med interessante vekstbedrifter nå etablerer seg utlandet før bedriftene får en betydelig verdi, grunnet formuesskatten. Konkurransevridning og økt utenlandsk eierskap Den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital favoriserer utenlandske eiere som ikke betaler denne skatten i Norge. Skatten fører til at enkelte norske eiere blir presset til å selge hele eller deler av bedriftene sine – ofte på ufordelaktige tidspunkt – noe som svekker norsk eierskap og lokal verdiskapning. Om lag 50 prosent av bedrifter med mer enn 250 ansatte er allerede utenlandskeide, med negative økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser ifølge Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Konsekvenser for innovasjon og grønn omstilling Likviditetsbelastningen fra formuesskatten hindrer investeringer i grønn omstilling og innovasjon. Norge ligger nå på 21. plass på Global Innovation Index, langt bak Sverige (2. plass). Formuesskatten forsterker denne negative utviklingen. En effektiv utsettelsesordning med lavere renter kan gi en midlertidig lettelse i 3 år, men må deretter betales med renter selv om bedriften fortsatt har lav inntjening. En grundigere reform av formuesskatten er derfor helt nødvendig for å sikre langsiktig konkurransekraft og bærekraftig utvikling. SMB-segmentets spesifikke utfordringer Det foreliggende forslaget undervurderer omfanget og alvorligheten av likviditetsproblemene formuesskatten skaper for SMB-bedrifter. Skatten rammer spesielt hardt bedrifter med lav inntjening eller begrenset likviditet, som ofte allerede har små marginer. En høy rente vil ikke løse utfordringene, men snarere skyve dem foran seg og potensielt forsterke dem. Behov for økt forståelse av næringslivet Det foreliggende forslaget illustrerer manglende innsikt i SMB-bedriftenes og mange andre norskeide bedrifters virkelighet og behov. En ordning med høy rente og kompleks administrasjon er i realiteten kun symbolsk, med minimal praktisk nytte. Å drive og bygge bedrifter krever langsiktig tenkning, risikovilje og stabil tilgang til likviditet – noe dagens forslag ikke hensyntar godt nok. Konkrete anbefalinger SMB Norge anbefaler derfor følgende tiltak for en praktisk og effektiv ordning: Reduser rentenivået vesentlig (helst under 5 prosent). Implementer enkle, brukervennlige digitale administrative løsninger, tilsvarende erfaringer fra Covid-19-støtteordninger. Evaluer ordningen regelmessig med klare målbare kriterier for effekt. Gjennomfør en grundigere reform av formuesskatten på arbeidende kapital snarest, med tydelig mål om betydelig reduksjon eller fjerning. Iverksett tiltak som aktivt motvirker konkurransevridning og styrker norsk eierskap. SMB Norge oppfordrer regjeringen til å bruke denne anledningen til å gjøre en reell forskjell for det private norskeide næringslivet, og ikke nøye seg med symbolske tiltak som har minimal praktisk nytteverdi. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
