Innledning
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 23. mars 2025 om forslag til nytt kapittel i domstolloven med beredskapshjemler som skal gjelde når riket er i krig, krig truer eller selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved ekstraordinære situasjoner i fredstid.
KK-utvalget avgrenser sitt høringssvar til å gjelde foreslått bestemmelse om overføring av saker mellom sideordnede domstoler (§ 242), samt foreslått bestemmelse om hvilke sakstyper domstolene skal prioritere dersom det er behov for å gjøre prioriteringer (§ 243).
KK-utvalget avgrenser sitt høringssvar til å gjelde foreslått bestemmelse om overføring av saker mellom sideordnede domstoler (§ 242), samt foreslått bestemmelse om hvilke sakstyper domstolene skal prioritere dersom det er behov for å gjøre prioriteringer (§ 243).
Om Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
KK-utvalget skal etter straffeprosessloven § 216 h og kommunikasjonskontrollforskriften kapittel 2 føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning (§ 216 a, § 216 b, § 216 m og § 216 o). Tilsvarende skal utvalget kontrollere samme tvangsmiddelbruk i avvergende saker (§ 222 d). Kontrollen omfatter ikke saker som faller inn under EOS-utvalgets ansvarsområde.
KK-utvalget skal påse at politiets metodebruk skjer innenfor rammen av lov og instrukser, at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig, og at den ikke skjer av hensyn til etterforskning i andre saker enn der regelverket åpner for det. Utvalget skal særlig ha for øye den enkeltes rettssikkerhet.
KK-utvalget skal påse at politiets metodebruk skjer innenfor rammen av lov og instrukser, at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig, og at den ikke skjer av hensyn til etterforskning i andre saker enn der regelverket åpner for det. Utvalget skal særlig ha for øye den enkeltes rettssikkerhet.
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll sine merknader til høringen
1.Overføring av saker til sideordnede domstoler
KK-utvalget støtter et regelverk som skaper forutsigbare rammer. Under pandemien erfarte utvalget at det var ulik praksis i de forskjellige rettskretsene ved behandling av begjæring om skjulte tvangsmidler. Årsakene var forskjellige, men både saksbehandlingstid, ressursutfordringer og teknisk begrensninger spilte inn. Dette medførte i enkelte tilfeller at etterforskning av alvorlige straffesaker stoppet opp eller ble satt på vent. Siden skjulte tvangsmidler i hovedsak kan benyttes i straffesaker med en strafferamme på ti år eller mer, svekker dette muligheten til en sikker og effektiv kriminalitetsbekjempelse. I høringsnotatet tas det til ordet for en mer fleksibel regel for overføring av saker til sideordnet domstol enn den som finnes i domstolloven § 38 i dag. KK-utvalget anser det hensiktsmessig at beslutningen om overføring av sak til annen domstol legges til overordnet domstol ved lignende ekstraordinære tilfeller i fremtiden og støtter den nye foreslåtte § 242.
Et annet tilfellet, som det kan være aktuelt for departementet å se nærmere på, er situasjonen som oppsto ved Advokatforeningens «salæraksjon» i 2024. Under denne «aksjonen» avsto foreningens medlemmer, i enkelte kretser, å påta seg oppdrag som offentlig advokat etter straffeprosessloven § 100 a. Dette medførte at begjæring om skjult metodebruk ikke kunne behandles av retten, og etterforskningen i svært alvorlige straffesaker stoppet opp. Under «aksjonen» rådet det stor usikkerhet hva domstolen og påtalemyndigheten skulle gjøre. Riksadvokaten tok til orde for at arbeidsfordelingen mellom domstolene talte mot å overføre saker til annen rettskrets med tilgjengelige skyggeadvokater. Dette stilte KK-utvalget seg svært kritisk til. Utvalgets anbefaling var at påtalemyndigheten anmodet om at saken ble overført til en annen domstol. Etter utvalgets syn er det gode grunner for å implementere lignede tilfeller i foreslått § 242.
2.Prioritering av saker
KK-utvalgets kontrollansvar er avgrenset til å gjelde politiet og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning. Beslutningsmyndigheten for å kunne igangsette metodebruk er imidlertid lagt til domstolen.
Det er viktig at domstolenes behandling av skjulte tvangsmidler følger en forutsigbar linje og at det foreligger en ensartet praksis i alle landets domstoler, også under ekstraordinære tilfeller. For å sikre forutsigbarhet og den enkeltes rettssikkerhet i fremtidige kriser, støtter KK-utvalget den nye foreslåtte bestemmelsen i § 243 hvor det kommer frem at straffeprosessuelle tvangsmidler skal prioriteres. Straffeprosessuelle tvangsmidler utfordrer i særlig grad den enkeltes rettsikkerhet. I fremtidige situasjoner, der nasjonal sikkerhet er i fare, er det ekstra viktig at domstolen kontrollerer bruken av straffeprosessuelle tvangsmidler for å forhindre vilkårlig maktbruk fra myndighetens side, samt å påse at politi og påtalemyndigheten kan utøve en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Asbjørn Strandbakken utvalgsleder
Benjamin B. Hunt rådgiver
KK-utvalget støtter et regelverk som skaper forutsigbare rammer. Under pandemien erfarte utvalget at det var ulik praksis i de forskjellige rettskretsene ved behandling av begjæring om skjulte tvangsmidler. Årsakene var forskjellige, men både saksbehandlingstid, ressursutfordringer og teknisk begrensninger spilte inn. Dette medførte i enkelte tilfeller at etterforskning av alvorlige straffesaker stoppet opp eller ble satt på vent. Siden skjulte tvangsmidler i hovedsak kan benyttes i straffesaker med en strafferamme på ti år eller mer, svekker dette muligheten til en sikker og effektiv kriminalitetsbekjempelse. I høringsnotatet tas det til ordet for en mer fleksibel regel for overføring av saker til sideordnet domstol enn den som finnes i domstolloven § 38 i dag. KK-utvalget anser det hensiktsmessig at beslutningen om overføring av sak til annen domstol legges til overordnet domstol ved lignende ekstraordinære tilfeller i fremtiden og støtter den nye foreslåtte § 242.
Et annet tilfellet, som det kan være aktuelt for departementet å se nærmere på, er situasjonen som oppsto ved Advokatforeningens «salæraksjon» i 2024. Under denne «aksjonen» avsto foreningens medlemmer, i enkelte kretser, å påta seg oppdrag som offentlig advokat etter straffeprosessloven § 100 a. Dette medførte at begjæring om skjult metodebruk ikke kunne behandles av retten, og etterforskningen i svært alvorlige straffesaker stoppet opp. Under «aksjonen» rådet det stor usikkerhet hva domstolen og påtalemyndigheten skulle gjøre. Riksadvokaten tok til orde for at arbeidsfordelingen mellom domstolene talte mot å overføre saker til annen rettskrets med tilgjengelige skyggeadvokater. Dette stilte KK-utvalget seg svært kritisk til. Utvalgets anbefaling var at påtalemyndigheten anmodet om at saken ble overført til en annen domstol. Etter utvalgets syn er det gode grunner for å implementere lignede tilfeller i foreslått § 242.
2.Prioritering av saker
KK-utvalgets kontrollansvar er avgrenset til å gjelde politiet og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning. Beslutningsmyndigheten for å kunne igangsette metodebruk er imidlertid lagt til domstolen.
Det er viktig at domstolenes behandling av skjulte tvangsmidler følger en forutsigbar linje og at det foreligger en ensartet praksis i alle landets domstoler, også under ekstraordinære tilfeller. For å sikre forutsigbarhet og den enkeltes rettssikkerhet i fremtidige kriser, støtter KK-utvalget den nye foreslåtte bestemmelsen i § 243 hvor det kommer frem at straffeprosessuelle tvangsmidler skal prioriteres. Straffeprosessuelle tvangsmidler utfordrer i særlig grad den enkeltes rettsikkerhet. I fremtidige situasjoner, der nasjonal sikkerhet er i fare, er det ekstra viktig at domstolen kontrollerer bruken av straffeprosessuelle tvangsmidler for å forhindre vilkårlig maktbruk fra myndighetens side, samt å påse at politi og påtalemyndigheten kan utøve en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Asbjørn Strandbakken utvalgsleder
Benjamin B. Hunt rådgiver