Planlegg for redusert trafikkomfang framover
Det er fortsatt usikkert i hvor stor grad vi vil se permanente endringer i reisemønstre etter koronapandemien, men det er sannsynlig at digitale samhandlingsformer vil redusere særlig arbeidsrelaterte reiser. Det offentlige bør gå foran og endre egne reiseregulativer. Samtidig tar stadig flere sektorer og aktører inn over seg behovet for raske klimakutt. Det gjelder også reiselivsnæringen som i vår la fram sin strategi for en bærekrafti reiseliv mot 2030. Målet deres er å halvere de totale utslippene sine i denne perioden, noe som i innebærer kutt i langdistanse flyturisme.
Disse endringene må legges til grunn i planleggingen av luftfarten framover.
Disse endringene må legges til grunn i planleggingen av luftfarten framover.
Mål for luftfarten
Skal luftfartens være en del av vår mobilitet i lavutslippssamfunnet i 2050, må den være fossilfri. ZERO støtter avinors og luftfartstilsynets mål om elektrifisering av all innenriks luftfart innen 2040 og mener dette burde bli et nasjonalt mål. Frem mot 2025 vil ikke elektrifisering kunne bidra med betydelige utslippskutt, men for kortere distanser og mindre fly, som trafikken på det norske kortbanenettet, vil det være mulig å oppnå utslippskutt mot 2030. Det bør være et mål at det første elflyet er satt i rute innen 2025, og at kortbanenettet er elektrifisert innen 2030.
Per i dag er det eneste tilgjengelige fornybare alternativet for luftfarten biodrivstoff. E-fuels vil være tilgjengelig innen få år. Biodrivstoff og E-fuels er betydelig dyrere enn fossilt drivstoff, og det er foreløpig begrenset produksjon og etterspørsel. Norsk luftfart bør bidra til etterspørsel etter bærekraftig biodrivstoff og bærekraftig E-fuels til luftfart, og ha som mål å være fossilfri innen 2040.
Per i dag er det eneste tilgjengelige fornybare alternativet for luftfarten biodrivstoff. E-fuels vil være tilgjengelig innen få år. Biodrivstoff og E-fuels er betydelig dyrere enn fossilt drivstoff, og det er foreløpig begrenset produksjon og etterspørsel. Norsk luftfart bør bidra til etterspørsel etter bærekraftig biodrivstoff og bærekraftig E-fuels til luftfart, og ha som mål å være fossilfri innen 2040.
Virkemidler
Luftfarten er en svært internasjonal bransje, noe som gjør det ekstra krevende å finne effektive virkemidler som bidrar til endring uten uheldige konkurransevridninger eller andre negative konsekvenser. Kvoteprisen er ikke høy nok til alene å utløse ny teknologi. For å bidra til en global fornybar luftfartsbransje må land som Norge være med å støtte utvikling og innfasing av ny teknologi og produksjon og innfasing av bærekraftig drivstoff (SAF).
ZERO vil gjerne spille inn følgende virkemidler for å få til en fremskyndet overgang til fornybar og utslippsfri luftfart:
· Bruke avgiftene på luftfart for å stimulere til bruk av bærekraftig biodrivstoff – Avgifter på drivstoff, lufthavn m.m. bør gi insentiver for å bruke bærekraftig biodrivstoff og etterhver E-fuels. Dette kan gjøres gjennom utforming av avgiftene og øke CO2-avgiften som varslet i klimameldingen.
. CO2-fond for luftfarten. Økte CO2-avgifter kan gå inn i et fond som kan støtte teknologiskift til utslippsfrie fly, støtte/samhandling for innkjøp av SAF utover innblandingskrav og stimulering til norsk produksjon.
· Omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten – ZERO er positive til innføringen av et omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten på 1 prosent avansert (0,5 pga. dobbelttelling). Med et mål om 30 prosent i 2030. For å sikre 30 prosent bærekraftig flydrivstoff i 2030 trengs det en forpliktende opptrappingsplan og flere virkemidler. Dette må også avstemmes med EU.
· Mer miljøvennlig flypassasjeravgift – endre dagens flyseteavgift slik at den gir et insentiv for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff og elektrifisering.
. Gi bonus og stille krav om reduserte utslipp for anbud på kortbanenettet – Det er viktig å bruke mulighetene som ligger i å stille miljø- og utslippskrav i anbudet på kortbanenettet (FOT rutene), samt å premiere utslippsfri teknologi. Det bør settes i gang en utviklingskontrakt for utslippsfrie fly kombinert med bonus, og senere krav om elektriske fly, ved kommende anbud. Der det ikke kan stilles krav om elfly fra start, bør det stilles krav til innfasing i anbudsperioden, og settes av midler til fylkeskommunene som skal ta over forvaltningen av dette. Man bør også implementere krav til fornybare drivstoff i statens egne reiseregulativer og rammeavtaler for reiser for offentlig ansatte.
. Opprette et permanent innovasjons- og testsenter for utslippsfri luftfart med tilstrekkelig ressurser til å sikre verdiskapning for norsk næringsliv, utslippsreduksjoner og god mobilitet i distriktene. Det finnes i dag flere støtteordninger som kan brukes for de som ønsker å utvikle elektriske fly. Det bør vurderes om dagens støtteordninger er tilstrekkelige for å fremme utvikling og innfasing av lav- og nullutslippsfly i Norge, og sikre at norsk industri kan få ta del i utviklingen av nye luftfartsløsninger også i samarbeid med internasjonale aktører.
ZERO vil gjerne spille inn følgende virkemidler for å få til en fremskyndet overgang til fornybar og utslippsfri luftfart:
· Bruke avgiftene på luftfart for å stimulere til bruk av bærekraftig biodrivstoff – Avgifter på drivstoff, lufthavn m.m. bør gi insentiver for å bruke bærekraftig biodrivstoff og etterhver E-fuels. Dette kan gjøres gjennom utforming av avgiftene og øke CO2-avgiften som varslet i klimameldingen.
. CO2-fond for luftfarten. Økte CO2-avgifter kan gå inn i et fond som kan støtte teknologiskift til utslippsfrie fly, støtte/samhandling for innkjøp av SAF utover innblandingskrav og stimulering til norsk produksjon.
· Omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten – ZERO er positive til innføringen av et omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten på 1 prosent avansert (0,5 pga. dobbelttelling). Med et mål om 30 prosent i 2030. For å sikre 30 prosent bærekraftig flydrivstoff i 2030 trengs det en forpliktende opptrappingsplan og flere virkemidler. Dette må også avstemmes med EU.
· Mer miljøvennlig flypassasjeravgift – endre dagens flyseteavgift slik at den gir et insentiv for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff og elektrifisering.
. Gi bonus og stille krav om reduserte utslipp for anbud på kortbanenettet – Det er viktig å bruke mulighetene som ligger i å stille miljø- og utslippskrav i anbudet på kortbanenettet (FOT rutene), samt å premiere utslippsfri teknologi. Det bør settes i gang en utviklingskontrakt for utslippsfrie fly kombinert med bonus, og senere krav om elektriske fly, ved kommende anbud. Der det ikke kan stilles krav om elfly fra start, bør det stilles krav til innfasing i anbudsperioden, og settes av midler til fylkeskommunene som skal ta over forvaltningen av dette. Man bør også implementere krav til fornybare drivstoff i statens egne reiseregulativer og rammeavtaler for reiser for offentlig ansatte.
. Opprette et permanent innovasjons- og testsenter for utslippsfri luftfart med tilstrekkelig ressurser til å sikre verdiskapning for norsk næringsliv, utslippsreduksjoner og god mobilitet i distriktene. Det finnes i dag flere støtteordninger som kan brukes for de som ønsker å utvikle elektriske fly. Det bør vurderes om dagens støtteordninger er tilstrekkelige for å fremme utvikling og innfasing av lav- og nullutslippsfly i Norge, og sikre at norsk industri kan få ta del i utviklingen av nye luftfartsløsninger også i samarbeid med internasjonale aktører.