Til Kunnskapsdepartementet
Fra fastboende i Longyearbyen
Vi viser til muligheten for å komme med innspill vedrørende Kunnskapsdepartementets forslag til nye forskrifter om barnehagevirksomhet, grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen ( Høyring Forslag til nye forskrifter om barnehageverksemd og og grunnskole og vidaregåande opplæring i Longyearbyen - regjeringen.no ).
Vi ønsker med dette høringssvaret å formidle innspill fra noen av de fastboende i Longyearbyen.
Kunnskapsdepartementet ønsket å forenkle og klargjø re regelverket for skole, Lokalstyre/administrasjonen og familier. Dette høringsforslaget representerer imidlertid heller en kraftig begrensning av barns rettigheter sammenliknet med dagens praksis. Forslaget skaper dessuten mange nye og vanskelige etiske problemstillinger, og det bærer preg av å ikke være tilstrekkelig konsekvensutredet.
Høringsforslaget er på flere punkter i strid med rettighetene i FNs barnekonvensjon og Grunnlovens paragrafer om ikke-diskriminering, barns rettigheter og retten til utdannelse, jf. høringssvar fra Forskergruppa for barnerett ved Juridisk fakultet, UiT .
Forskriften berører barn som har behov for spesialundervisning i grunnskolen og barnehagen. Hvis behovet for tilrettelegging er mer enn moderat og vedvarende (over 3 måneders varighet), kan disse barna miste retten til skoleplass. En konsekvens er da at familiene må flytte fra Svalbard - og at lokalsamfunnet samtidig risikerer å miste verdifull arbeidskraft og kompetanse. Dette vil berøre mange barnefamilier i Longyearbyen, og det vil få store ringvirkninger utover de aktuelle barna/familiene som direkte rammes av innskrenkningene i regelverket.
Hvis forskriftene vedtas, blir Longyearbyen et sorteringssamfunn der barn med spesielle behov ikke lenger er velkomne. Dette er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Forslaget ivaretar ikke et mangfoldig og inkluderende Svalbardsamfunn. Norge reagerer raskt hvis menneskerettighetene brytes andre steder i verden. Denne forskriften bidrar til ekskludering og diskriminering, og legger opp til at Longyearbyen skal være et elitesamfunn for de barna som holder en viss standard. Dette er umoralsk og usosialt.
Forskriftene berører også tilbudet om barnehageplass, SFO, kulturskole, leirskole, leksehjelp, samt tilbudet i videregående skole. Så lenge disse tilbudene ikke er lovfestet, står Lokalstyret fritt til å fjerne tilbudene. Dette blir uforutsigbart og utrygt for alle barnefamilier på Svalbard. Ifølge forslaget er Lokalstyret pliktig til å gi et barnehagetilbud til et minimum antall barn (15 stk). Dette reflekterer imidlertid ikke det reelle behovet vi har i Longyearbyen i dag.
V i reagerer sterkt på forslaget til nye forskrifter. Det bryter med grunnleggende menneskerettigheter, norske lover og internasjonale konvensjoner. Hvis regjeringen ønsker at Longyearbyen skal være et familiesamfunn i fremtiden, må dette også gjenspeiles i forskriftene som skal gjelde på Svalbard.
Barnas rettigheter gjelder også på Svalbard. Barnekonvensjonen og Grunnloven kan ikke brytes - verken på fastlandet eller på Svalbard.
Med hilsen fastboende i Longyearbyen ved:
Anne-Lise Alexandersen
Tone Lise Gjelsten Rekdal
Steve Daldorff Torgersen
Elisabeth Anette Lockert
Louise Green Jeppsson
Fra fastboende i Longyearbyen
Vi viser til muligheten for å komme med innspill vedrørende Kunnskapsdepartementets forslag til nye forskrifter om barnehagevirksomhet, grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen ( Høyring Forslag til nye forskrifter om barnehageverksemd og og grunnskole og vidaregåande opplæring i Longyearbyen - regjeringen.no ).
Vi ønsker med dette høringssvaret å formidle innspill fra noen av de fastboende i Longyearbyen.
Kunnskapsdepartementet ønsket å forenkle og klargjø re regelverket for skole, Lokalstyre/administrasjonen og familier. Dette høringsforslaget representerer imidlertid heller en kraftig begrensning av barns rettigheter sammenliknet med dagens praksis. Forslaget skaper dessuten mange nye og vanskelige etiske problemstillinger, og det bærer preg av å ikke være tilstrekkelig konsekvensutredet.
Høringsforslaget er på flere punkter i strid med rettighetene i FNs barnekonvensjon og Grunnlovens paragrafer om ikke-diskriminering, barns rettigheter og retten til utdannelse, jf. høringssvar fra Forskergruppa for barnerett ved Juridisk fakultet, UiT .
Forskriften berører barn som har behov for spesialundervisning i grunnskolen og barnehagen. Hvis behovet for tilrettelegging er mer enn moderat og vedvarende (over 3 måneders varighet), kan disse barna miste retten til skoleplass. En konsekvens er da at familiene må flytte fra Svalbard - og at lokalsamfunnet samtidig risikerer å miste verdifull arbeidskraft og kompetanse. Dette vil berøre mange barnefamilier i Longyearbyen, og det vil få store ringvirkninger utover de aktuelle barna/familiene som direkte rammes av innskrenkningene i regelverket.
Hvis forskriftene vedtas, blir Longyearbyen et sorteringssamfunn der barn med spesielle behov ikke lenger er velkomne. Dette er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Forslaget ivaretar ikke et mangfoldig og inkluderende Svalbardsamfunn. Norge reagerer raskt hvis menneskerettighetene brytes andre steder i verden. Denne forskriften bidrar til ekskludering og diskriminering, og legger opp til at Longyearbyen skal være et elitesamfunn for de barna som holder en viss standard. Dette er umoralsk og usosialt.
Forskriftene berører også tilbudet om barnehageplass, SFO, kulturskole, leirskole, leksehjelp, samt tilbudet i videregående skole. Så lenge disse tilbudene ikke er lovfestet, står Lokalstyret fritt til å fjerne tilbudene. Dette blir uforutsigbart og utrygt for alle barnefamilier på Svalbard. Ifølge forslaget er Lokalstyret pliktig til å gi et barnehagetilbud til et minimum antall barn (15 stk). Dette reflekterer imidlertid ikke det reelle behovet vi har i Longyearbyen i dag.
V i reagerer sterkt på forslaget til nye forskrifter. Det bryter med grunnleggende menneskerettigheter, norske lover og internasjonale konvensjoner. Hvis regjeringen ønsker at Longyearbyen skal være et familiesamfunn i fremtiden, må dette også gjenspeiles i forskriftene som skal gjelde på Svalbard.
Barnas rettigheter gjelder også på Svalbard. Barnekonvensjonen og Grunnloven kan ikke brytes - verken på fastlandet eller på Svalbard.
Med hilsen fastboende i Longyearbyen ved:
Anne-Lise Alexandersen
Tone Lise Gjelsten Rekdal
Steve Daldorff Torgersen
Elisabeth Anette Lockert
Louise Green Jeppsson