Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) ved Longyearbyen Skole har tatt stilling til forslaget til forskrift om barnehagevirksomhet, grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen. Vi finner forslaget problematisk for både lokalsamfunn og norsk opplæringsmiljø på Svalbard, og støtter derfor ikke forslaget.
Dagens situasjon er at Longyearbyen Lokalstyre gjennom en lang årrekke har valgt å tilby barnehage, SFO, kulturskole, leksehjelp og leirskole, og det gjennomføres spesialundervisning i tråd med PPT sine vurderinger og vedtak. Sistnevnte støttes opp med flere assistenter og spesialpedagoger på skolen og SFO.
Tilfredsstillende opplærings-, pasnings- og aktivitetstilbud for barn er en forutsetning for at man som familie kan velge Svalbardlivet. Dette gjelder også forutsigbarhet i forhold til utfordringer som måtte oppstå for barna som krever tilrettelegging i skolen, men som ikke forøvrig hindrer familien i å bo på Svalbard. Mange bedrifter på Svalbard sliter med rekruttering og med å fastholde ansatte med erfaring og spesialkompetanse, og vilkår for barn spiller en viktig rolle for rekruttering og fastholdelse av arbeidskraft til Svalbard.
Det er vårt inntrykk at der er en del elever ved Longyearbyen Skole for øyeblikket, som har bruk for en form for tilrettelegging, som rekker utover tre måneder, og at det må forventes at det også fremover må være tilfellet (f.eks. ble 6% av barn i alderen 6 til 17 år på landsbasis registrert med en ADHD-diagnose i løpet av perioden 2008-2013, www.fhi.no ). Forslaget vil ha direkte konsekvenser for mange nåværende elever i Longyearbyen Skole, som kan risikere å miste skoleplassen, og får dermed også ringvirkninger til byens arbeidsplasser, om familier må flytte. I tillegg vil det ha konsekvenser for framtidig rekruttering av ansatte med barn og potensielt den konsekvens at barn ikke utredes og får nødvendig hjelp i opplæringen om dette har konsekvenser for hele familiens livssituasjon på kort varsel.
Vi undrer oss over at en norsk skole, som skal være fundert på verdigrunnlaget i «Lov om grunnskolen og den videregåandeopplæringa», som blant annet nevner at «Alle former for diskriminering skal motarbeidast» i Kapittel 1, paragraf 1-1, kan velge å ikke følge disse prinsipper i Longyearbyen. Som foreldre til barn i Longyearbyen Skole forventer vi at barna våre møter et verdisystem, som svarer til norsk skole for øvrig. Antall barn, deres nasjonalitet og eventuelle utfordringer i Longyearbyen er allerede regulert gjennom regelverket for hvem som kan oppholde seg på Svalbard, og det må dermed forventes at alle barn i Longyearbyen bor her, fordi foreldrene deres bidrar til samfunnet.
Vi ser at en gjennomgang av regelverket kan være ønskelig, gitt at dagens praksis ikke er forankret i lovgiving. Men vi mener en slik utredning bør ta utgangspunkt i barns behov for tillit, respekt og likestilling (jf. Opplæringsloven), og familiers og arbeidsgiveres behov for stabilitet og forutsigbarhet.
FAU, Longyearbyen Skole
Dagens situasjon er at Longyearbyen Lokalstyre gjennom en lang årrekke har valgt å tilby barnehage, SFO, kulturskole, leksehjelp og leirskole, og det gjennomføres spesialundervisning i tråd med PPT sine vurderinger og vedtak. Sistnevnte støttes opp med flere assistenter og spesialpedagoger på skolen og SFO.
Tilfredsstillende opplærings-, pasnings- og aktivitetstilbud for barn er en forutsetning for at man som familie kan velge Svalbardlivet. Dette gjelder også forutsigbarhet i forhold til utfordringer som måtte oppstå for barna som krever tilrettelegging i skolen, men som ikke forøvrig hindrer familien i å bo på Svalbard. Mange bedrifter på Svalbard sliter med rekruttering og med å fastholde ansatte med erfaring og spesialkompetanse, og vilkår for barn spiller en viktig rolle for rekruttering og fastholdelse av arbeidskraft til Svalbard.
Det er vårt inntrykk at der er en del elever ved Longyearbyen Skole for øyeblikket, som har bruk for en form for tilrettelegging, som rekker utover tre måneder, og at det må forventes at det også fremover må være tilfellet (f.eks. ble 6% av barn i alderen 6 til 17 år på landsbasis registrert med en ADHD-diagnose i løpet av perioden 2008-2013, www.fhi.no ). Forslaget vil ha direkte konsekvenser for mange nåværende elever i Longyearbyen Skole, som kan risikere å miste skoleplassen, og får dermed også ringvirkninger til byens arbeidsplasser, om familier må flytte. I tillegg vil det ha konsekvenser for framtidig rekruttering av ansatte med barn og potensielt den konsekvens at barn ikke utredes og får nødvendig hjelp i opplæringen om dette har konsekvenser for hele familiens livssituasjon på kort varsel.
Vi undrer oss over at en norsk skole, som skal være fundert på verdigrunnlaget i «Lov om grunnskolen og den videregåandeopplæringa», som blant annet nevner at «Alle former for diskriminering skal motarbeidast» i Kapittel 1, paragraf 1-1, kan velge å ikke følge disse prinsipper i Longyearbyen. Som foreldre til barn i Longyearbyen Skole forventer vi at barna våre møter et verdisystem, som svarer til norsk skole for øvrig. Antall barn, deres nasjonalitet og eventuelle utfordringer i Longyearbyen er allerede regulert gjennom regelverket for hvem som kan oppholde seg på Svalbard, og det må dermed forventes at alle barn i Longyearbyen bor her, fordi foreldrene deres bidrar til samfunnet.
Vi ser at en gjennomgang av regelverket kan være ønskelig, gitt at dagens praksis ikke er forankret i lovgiving. Men vi mener en slik utredning bør ta utgangspunkt i barns behov for tillit, respekt og likestilling (jf. Opplæringsloven), og familiers og arbeidsgiveres behov for stabilitet og forutsigbarhet.
FAU, Longyearbyen Skole