Statped viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 9. april 2021. Statped gir med dette vårt høringssvar til forslag til nye forskrifter om barnehageverksemd, grunnskole og vidergåande opplæring i Longyearbyen.
Forslagene reiser flere juridiske problemstillinger som krever nærmere juridiske vurderinger.
Forslagene i forskriften utfordrer rettigheter som er grunnlovsfestet, herunder § 98 om ikke diskriminering, § 104 om barns rettigheter, § 109 om retten til utdannelse og rettigheter, § 108 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FN sin barnekonvensjon, samt FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I tillegg ønsker vi å trekke frem Sameloven § 1-5 som beskriver det likeverdige forholdet mellom språkene norsk og samisk. Statped vil påpeke at det må foreligge grundige juridiske vurderinger som gir grunnlag for disse innskrenkninger av rettigheter overfor barn på Svalbard.
Statped kommenterer ikke på detaljer i forslagene da høringsnotatet begrunner sine vurderinger ut fra samme argumentasjon. Det gjøres unntak for rettigheter for barn og unge på Svalbard knyttet til Svalbardtraktaten, Svalbardloven, samt norske regjeringers politikk for Svalbard hjemlet i Meld. St. nr. 32 (2015-2016) Svalbard. Meldingen fikk Stortingets tilslutning og har gitt føringer for politikken på øygruppen.
I Svalbardtraktaten og Svalbardloven står det følgende:
For å kunne være på Svalbard må man ha egne midler for å oppholde seg der, og det betyr inntekt og et bosted. Sentrale deler av rettighets- velferdslovgivning er ikke gjeldende. Det lave skattenivået og at utlendingsloven ikke gjelder reflekterer hvilke tilbud som gis på Svalbard, og hvilke forventninger innbyggerne kan ha til velferds- og tjenestetilbudet. Det offentlige tjenestetilbudet innenfor viktige felt som helse, sosial- velferdsområdet er begrenset eller ikke gjeldende. Sosialtjeneste, helse- og omsorgstjenester eller pasient- og brukerrettighetsloven gjelder ikke på Svalbard og derfor ytes ikke offentlige omsorgstjenester eller andre tjenester av langvarig karakter.
Det skal være et levedyktig lokalsamfunn, men det skal ikke være et livsløpssamfunn. Det lave skattenivået reflekteres i det offentlige tilbudet og hvilke forventninger innbyggerne kan ha til tjenestetilbudet. Det ytes ikke offentlige omsorgstjenester eller andre tjenester av langvarig karakter. Dette er tidligere beskrevet i forrige avsnitt.
Statped har følgende innspill til høringen:
• Statped mener det er viktig at menneskerettighetene er sikret slik det står nedfelt grunnloven, barnekonvensjonen og CRPD. Det bør foretas juridiske vurderinger av forslagene for å sikre at disse rettighetene ivaretas, også innbyggere på Svalbard. Det bør blant annet foretas særlige juridiske vurderinger knyttet FN-konvensjonen for rettene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 Utdanning . Vi viser også til FN-komiteens generelle kommentarer - General comment No. 4 (2016) on the right to inclusive education . Vi anbefaler også at forslagene gjennomgås med tanke på FNs Barnekonvensjon. Barn med funksjonsnedsettelser har her sitt eget kapitel og FNs barnekomite avga sin tilbakemelding om status til norske myndigheter senest 4.juli 2018 hvor de uttrykker at de er bekymret for geografisk ulikhet i tilbud og tjenester, samt at Norge får kritikk for manglende oppfølging av reell inkludering av barn og unge med spesielle behov.
• Statped mener at forslagene kan føre til at ikke alle som ønsker det kan flytte til og bo på Svalbard. Dette vil kunne få konsekvenser for mangfold, likestilling og inkludering på Svalbard.
• Statped ønsker å peke på at det kan bli en utfordring at PP-tjenesten får å oppgave å være sakkyndig instans, herunder vurdere hvilke elever som skal få bistand ut ifra forskriftens definisjoner. Vi mener at PP-tjenesten bør ha mulighet til å søke støtte, veiledning og råd fra andre instanser med fagkunnskap og kompetanse ved behov eksempelvis gjennom samarbeidsavtale med en fastlands-PPT for drøfting av komplekse saker eller råd.
• Videre ønsker vi å understreke at vi støtter en tydeligere regulering og at Longyearbyens Lokalstyre får et tydeligere ansvar da dagens retningslinjer er vide og gir rom for tolkning.
Forslagene reiser flere juridiske problemstillinger som krever nærmere juridiske vurderinger.
Forslagene i forskriften utfordrer rettigheter som er grunnlovsfestet, herunder § 98 om ikke diskriminering, § 104 om barns rettigheter, § 109 om retten til utdannelse og rettigheter, § 108 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FN sin barnekonvensjon, samt FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I tillegg ønsker vi å trekke frem Sameloven § 1-5 som beskriver det likeverdige forholdet mellom språkene norsk og samisk. Statped vil påpeke at det må foreligge grundige juridiske vurderinger som gir grunnlag for disse innskrenkninger av rettigheter overfor barn på Svalbard.
Statped kommenterer ikke på detaljer i forslagene da høringsnotatet begrunner sine vurderinger ut fra samme argumentasjon. Det gjøres unntak for rettigheter for barn og unge på Svalbard knyttet til Svalbardtraktaten, Svalbardloven, samt norske regjeringers politikk for Svalbard hjemlet i Meld. St. nr. 32 (2015-2016) Svalbard. Meldingen fikk Stortingets tilslutning og har gitt føringer for politikken på øygruppen.
I Svalbardtraktaten og Svalbardloven står det følgende:
For å kunne være på Svalbard må man ha egne midler for å oppholde seg der, og det betyr inntekt og et bosted. Sentrale deler av rettighets- velferdslovgivning er ikke gjeldende. Det lave skattenivået og at utlendingsloven ikke gjelder reflekterer hvilke tilbud som gis på Svalbard, og hvilke forventninger innbyggerne kan ha til velferds- og tjenestetilbudet. Det offentlige tjenestetilbudet innenfor viktige felt som helse, sosial- velferdsområdet er begrenset eller ikke gjeldende. Sosialtjeneste, helse- og omsorgstjenester eller pasient- og brukerrettighetsloven gjelder ikke på Svalbard og derfor ytes ikke offentlige omsorgstjenester eller andre tjenester av langvarig karakter.
Det skal være et levedyktig lokalsamfunn, men det skal ikke være et livsløpssamfunn. Det lave skattenivået reflekteres i det offentlige tilbudet og hvilke forventninger innbyggerne kan ha til tjenestetilbudet. Det ytes ikke offentlige omsorgstjenester eller andre tjenester av langvarig karakter. Dette er tidligere beskrevet i forrige avsnitt.
Statped har følgende innspill til høringen:
• Statped mener det er viktig at menneskerettighetene er sikret slik det står nedfelt grunnloven, barnekonvensjonen og CRPD. Det bør foretas juridiske vurderinger av forslagene for å sikre at disse rettighetene ivaretas, også innbyggere på Svalbard. Det bør blant annet foretas særlige juridiske vurderinger knyttet FN-konvensjonen for rettene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 Utdanning . Vi viser også til FN-komiteens generelle kommentarer - General comment No. 4 (2016) on the right to inclusive education . Vi anbefaler også at forslagene gjennomgås med tanke på FNs Barnekonvensjon. Barn med funksjonsnedsettelser har her sitt eget kapitel og FNs barnekomite avga sin tilbakemelding om status til norske myndigheter senest 4.juli 2018 hvor de uttrykker at de er bekymret for geografisk ulikhet i tilbud og tjenester, samt at Norge får kritikk for manglende oppfølging av reell inkludering av barn og unge med spesielle behov.
• Statped mener at forslagene kan føre til at ikke alle som ønsker det kan flytte til og bo på Svalbard. Dette vil kunne få konsekvenser for mangfold, likestilling og inkludering på Svalbard.
• Statped ønsker å peke på at det kan bli en utfordring at PP-tjenesten får å oppgave å være sakkyndig instans, herunder vurdere hvilke elever som skal få bistand ut ifra forskriftens definisjoner. Vi mener at PP-tjenesten bør ha mulighet til å søke støtte, veiledning og råd fra andre instanser med fagkunnskap og kompetanse ved behov eksempelvis gjennom samarbeidsavtale med en fastlands-PPT for drøfting av komplekse saker eller råd.
• Videre ønsker vi å understreke at vi støtter en tydeligere regulering og at Longyearbyens Lokalstyre får et tydeligere ansvar da dagens retningslinjer er vide og gir rom for tolkning.