Dato: 18.06.2020 Svartype: Med merknad NOU 2019 – 25: Med rett til å mestre (Lied-utvalget) Innspill til høringssvar fra fremmedspråkseksjonen på Amalie Skram vgs , ang. del 5: «Det studieforberedende utdanningsløpet». Innspillet fra Amalie Skram vgs gjelder spesifikt Lied-utvalgets forslag til endringer i opplæringsløpene for fremmedspråk som fellesfag i videregående skole. Utvalget ønsker å redusere antall timer i fremmedspråk. Det ønsker videre å kutte undervisning i fremmedspråk i Vg3 for elever som ikke har hatt faget på ungdomstrinnet. Hovedbudskap i vårt innspill: 1. Timetallet i fremmedspråk på Vg1 og Vg2 må ikke kuttes. 2. Forslaget om å fjerne undervisning på Vg3 for elever som ikke har hatt faget på ungdomstrinnet, støttes. 3. Deltakelse i internasjonalt arbeidsliv krever språkkunnskaper – i mange tilfeller er ikke engelsk nok. 4. I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket stilles det krav til at elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene skal kunne kommunisere på minst 2 fremmedspråk. Bakgrunn: Norske elever og nordmenn flest er blant verdens beste i engelsk (English First, 2019). Elevene er omgitt av språket i samfunnet og har faget gjennom hele grunnskolen. Likevel kan språkkunnskapene selvsagt bli bedre. Mens norske elever er blant Europas beste i engelsk, er det grunner til å tro at vi er blant de svakeste i fremmedspråk. Det er nok mange grunner til dette, blant annet at fremmedspråkene ikke er like lett tilgjengelige som engelsk. Mesteparten av elevenes innputt kommer derfor fra timene på skolen. 225 timer fremmedspråk på ungdomstrinnet i tillegg til 225 timer på videregående er svært lite for å oppnå kommunikative ferdigheter, interkulturell kompetanse og kunnskap om egen språklæring og flerspråklighet. Timeantallet kan derfor ikke kuttes, det bør snarere økes for å sikre elevene bedre mestring av fremmedspråket de har valgt. Dette vil også gjøre dem bedre rustet til å bruke språket i arbeidslivet seinere og til å ta språkstudier på høyere nivå. Utvalget foreslår at flere timer kan legges til barnetrinnet, og det er positivt, men det må ikke skje på bekostning av timetallet i videregående skole. Ungdommer og voksne lærer tvert imot raskere og bedre enn yngre barn fordi de i større grad kan ha en bevisst tilnærming til språklæringen og dermed ha større utbytte av en mer eksplisitt tilnærming. Elever i videregående har derfor de aller beste sjanser til å bli kommunikative i fremmedspråk gitt at de får nok timer til rådighet. Hvis timetallet for fremmedspråk skal kuttes på Vg1 og Vg2, vil det altså med stor sannsynlighet få negative virkninger både for norske elevers utvikling av kompetanse i fremmedspråket generelt sett, og for muligheten framtidige fremmedspråklærere har for å bygge opp et godt grunnlag i faget før de starter på lærerutdanningen 2. Vi støtter forslaget om å kutte undervisning i fremmedspråk på Vg3 for elever som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomstrinnet. Det er forståelig at mange elever og deres foreldre opplever det som urimelig at valget de tar på 8. trinn skal begrense deres muligheter til å velge programfag i videregående. Om denne ordningen fjernes, bør det selvsagt komme frem på vitnemålet om elevene har lært fremmedspråk i fem år eller kun i to år. 3. Ved å nedprioritere fremmedspråk risikerer man å stenge døren til potensielle fremtidige karrierer for elevene. Norge prøver å forsterke sin plass i vår globaliserte verden, blant annet med fond som NORFUND ( https://www.norfund.no/our-investments/ , som investerer i områder i Mellom-Amerika, Afrika og Asia, og der mange stillinger krever spansk eller fransk språk og god interkulturell kompetanse. 4. Utvalget viser til at behovet for å kunne kommunisere på fremmedspråk er framhevet som en sentral ferdighet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og at det er stilt krav til at elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene skal kunne kommunisere på minst to fremmedspråk. For å kunne oppfylle dette kravet, må det andre fremmedspråket styrkes i videregående opplæring, ikke svekkes. En slik reduksjon vil det bety en utarming av det generelle språknivået i den norske befolkningen Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
