Innspel til høyring frå Liedutvalet angåande forslag om reduksjon i timetal for framandspråk.
Me er kritiske til kutt i talet på timar i framandspråk. For det første er det eit steg tilbake å redusere i språkopplæring i ei verd som vert meir og meir globalisert. Liedutvalet har sjølv uttalt følgande:
«Det norske språket er et lite språk i en global sammenheng, og nordmenn er avhengige av å kunne kommunisere på andre språk enn vårt morsmål og engelsk. Fremmedspråk kan bidra til økt internasjonal forståelse og toleranse for andres kulturer. Utvalget viser til at behovet for fremmedspråk er framhevet som en sentral ferdighet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og at det er stilt krav til at elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene skal kunne kommunisere på minst 2 fremmedspråk.[1]»
For å nå målet om å kunne kommunisere på eit framandspråk, trengs tid. Derfor undrar me oss over at ein vil redusere talet på timar. Me fryktar at elevane får ein svakare språkkompetanse. Allereie nå er det utfordrande å kome opp på eit tilfredsstillande nivå.
Me meiner å kutte i framandspråk for å få meir plass til engelsk ikkje er i tråd med forsking som tilseier at å lære fleire språk styrker språkdugleiken.
Skulen bør utdanne medborgarar som er opptekne av andre land sin kultur og historie for å kunne sjå seg sjølv som del av ein større samanheng. Det å kunne språk opnar dører. Difor undrar me oss over at Liedutvalet vil gå inn for å redusere timetalet i framandspråk.
Me skjønar derimot at det for elevar som av ulike grunnar ikkje har hatt andre framandspråk på ungdomskulen, kan verke urimeleg å måtte ha det over tre år på vidaregåande då det m.a fører til færre val ift programfag. Alle treng ikkje velje same løpet for å få studiekompetanse.
Vidare vert faget sin relevans og verdiar grunngjevne i ein eigen tekst i ny læreplan (LK20). Desse verdiane er viktigare enn nokon gong og vert lyfta fram i fagfornyinga:
«Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige utvikling og legge til rette for at de kan samhandle med og oppleve glede i møte med andre mennesker og kulturer. I en globalisert verden har vi behov for å kommunisere på flere språk. Formell og uformell kommunikasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt krever språkkunnskaper og kunnskap om andre kulturer og levesett. Dette gjelder ikke minst i studier og i arbeidslivet. Faget kan bidra til å utvikle elevenes interkulturelle forståelse.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Kunnskap om et samfunns språklige og kulturelle mangfold gir verdifull innsikt i egen og andres bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene får kjennskap til ulike identiteter, tenkemåter og verdier, uttrykksformer, tradisjoner og samfunnsforhold i områdene der språket snakkes. Dette innebærer at elevene utvikler toleranse, og forståelse av at vår oppfatning av verden er kulturavhengig. Det å lære et nytt språk, kunne kommunisere med andre og gjøre erfaringer fra kulturmøter, åpner for flere måter å tolke verden på. En sentral del av språklæring er også å utforske og tenke kritisk over bruk av kilder, hjelpemidler og læringsstrategier. Faget skal bidra til å gi elevene en forståelse av språklig og kulturelt mangfold. Gjennom faget skal elevene få erfare at flerspråklighet er en ressurs både i skolen og ellers i samfunnet.»
Ny læreplan i framandspråk lyfter spesielt fram det tverrfaglege temaet demokrati og medborgerskap. Me meiner at det å lære fleire framandspråk kan hindre fordommar og fremje toleranse og ei positiv haldning til brukarar av målspråket:
«I fremmedspråk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal øve opp evnen til å tenke kritisk, og at de skal lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenigheter. Dette kan åpne for flere måter å tolke verden på, bidra til å skape nysgjerrighet og engasjement og medvirke til å forebygge fordommer.»
Me stiller oss positive til at dei elevane som ikkje har hatt framandspråk på ungdomsskulen også kan ha to år med framandspråk på VGS. Håper derimot ikkje på endringar i talet på timar når det gjeld dei som har starta på eit framandspråk på ungdomsskulen.
Framandspråkseksjonen
[1]Kunnskapsdepartementet (2011): Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
«Det norske språket er et lite språk i en global sammenheng, og nordmenn er avhengige av å kunne kommunisere på andre språk enn vårt morsmål og engelsk. Fremmedspråk kan bidra til økt internasjonal forståelse og toleranse for andres kulturer. Utvalget viser til at behovet for fremmedspråk er framhevet som en sentral ferdighet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og at det er stilt krav til at elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene skal kunne kommunisere på minst 2 fremmedspråk.[1]»
For å nå målet om å kunne kommunisere på eit framandspråk, trengs tid. Derfor undrar me oss over at ein vil redusere talet på timar. Me fryktar at elevane får ein svakare språkkompetanse. Allereie nå er det utfordrande å kome opp på eit tilfredsstillande nivå.
Me meiner å kutte i framandspråk for å få meir plass til engelsk ikkje er i tråd med forsking som tilseier at å lære fleire språk styrker språkdugleiken.
Skulen bør utdanne medborgarar som er opptekne av andre land sin kultur og historie for å kunne sjå seg sjølv som del av ein større samanheng. Det å kunne språk opnar dører. Difor undrar me oss over at Liedutvalet vil gå inn for å redusere timetalet i framandspråk.
Me skjønar derimot at det for elevar som av ulike grunnar ikkje har hatt andre framandspråk på ungdomskulen, kan verke urimeleg å måtte ha det over tre år på vidaregåande då det m.a fører til færre val ift programfag. Alle treng ikkje velje same løpet for å få studiekompetanse.
Vidare vert faget sin relevans og verdiar grunngjevne i ein eigen tekst i ny læreplan (LK20). Desse verdiane er viktigare enn nokon gong og vert lyfta fram i fagfornyinga:
«Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige utvikling og legge til rette for at de kan samhandle med og oppleve glede i møte med andre mennesker og kulturer. I en globalisert verden har vi behov for å kommunisere på flere språk. Formell og uformell kommunikasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt krever språkkunnskaper og kunnskap om andre kulturer og levesett. Dette gjelder ikke minst i studier og i arbeidslivet. Faget kan bidra til å utvikle elevenes interkulturelle forståelse.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Kunnskap om et samfunns språklige og kulturelle mangfold gir verdifull innsikt i egen og andres bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene får kjennskap til ulike identiteter, tenkemåter og verdier, uttrykksformer, tradisjoner og samfunnsforhold i områdene der språket snakkes. Dette innebærer at elevene utvikler toleranse, og forståelse av at vår oppfatning av verden er kulturavhengig. Det å lære et nytt språk, kunne kommunisere med andre og gjøre erfaringer fra kulturmøter, åpner for flere måter å tolke verden på. En sentral del av språklæring er også å utforske og tenke kritisk over bruk av kilder, hjelpemidler og læringsstrategier. Faget skal bidra til å gi elevene en forståelse av språklig og kulturelt mangfold. Gjennom faget skal elevene få erfare at flerspråklighet er en ressurs både i skolen og ellers i samfunnet.»
Ny læreplan i framandspråk lyfter spesielt fram det tverrfaglege temaet demokrati og medborgerskap. Me meiner at det å lære fleire framandspråk kan hindre fordommar og fremje toleranse og ei positiv haldning til brukarar av målspråket:
«I fremmedspråk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal øve opp evnen til å tenke kritisk, og at de skal lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenigheter. Dette kan åpne for flere måter å tolke verden på, bidra til å skape nysgjerrighet og engasjement og medvirke til å forebygge fordommer.»
Me stiller oss positive til at dei elevane som ikkje har hatt framandspråk på ungdomsskulen også kan ha to år med framandspråk på VGS. Håper derimot ikkje på endringar i talet på timar når det gjeld dei som har starta på eit framandspråk på ungdomsskulen.
Framandspråkseksjonen
[1]Kunnskapsdepartementet (2011): Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.