Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - FFO

Unge funksjonshemmede er skuffet over at utvalget har valgt å overse funksjonshemmede i sin utredning. Utvalgets mandat har vært å levere forslag til endringer i videregående skole som skal gi elevene bedre forutsetninger for å lære og fullføre. Derfor er det beklagelig at utvalget ikke omtaler de mange barrierene elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter i videregående opplæring. Svært mange av disse elevene faller ifra nettopp på videregående, og representerer en stor andel av frafallsstatistikken som ofte blir glemt. En studie fra 2013 konkluderte med at hele 64 prosent av elever med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående skole.

Dette henger blant annet sammen med manglende universell utforming og individuell tilrettelegging, dårlige overganger og ekskluderende spesialundervisning. Konsekvensen er at svært mange funksjonshemmede og kronisk syke elever ikke kvalifiserer seg til høyere utdanning, og ender opp med betydelig dårligere yrkesutsikter. At disse problemstillingene ikke er omtalt av utvalget er slik vi ser det en tapt mulighet til å øke funksjonshemmedes utdanningsnivå og arbeidslivsdeltakelse.

Vi ber om at den kommende Stortingsmeldingen om videregående opplæring særlig vurderer tiltak som kan bidra til et mer inkluderende opplæringstilbud for elever med funksjonsnedsettelser. Vi oppfordrer departementet til å involvere funksjonshemmedes organisasjoner i arbeidet.

Effekten av utdanning på videre arbeidslivsdeltakelse er betydelig høyere for funksjonshemmede, sammenlignet med befolkningen generelt. En mer inkluderende videregående skole vil derfor være et av de viktigste tiltakene for å få flere funksjonshemmede i arbeid. I det følgende foreslår vi noen tiltak som mangler i NOUen vi mener kan bidra til at flere elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom mestrer og fullfører videregående skole:

Medvirkning er helt sentralt for å at opplæringen skal treffe og oppleve mestring. Dette er ofte langt ifra tilfelle i dag, særlig når det kommer til spesialundervisning. Vi ber derfor om at det utvikles veiledere og verktøy for å ivareta elevenes deltakelse i egen læring og tilrettelegging.

Mange elever møter på barrierer som manglende heiser, høye terskler, dårlig akustikk og utilgjengelige IKT-løsninger. Det er derfor et stort behov for at samtlige videregående skoler i landet blir universelt utformet så snart som mulig. Det eksisterende veikartet for universell utforming av grunnskoler er et svært godt verktøy for å gjøre nettopp dette. Universell utforming gjør at alle elever kan delta i undervisningen på lik linje. I tillegg blir det mindre behov for segregerende spesialløsninger som utestenger og bidrar til frafall. En satsing på universell utforming på videregående er derfor bra for alle, og vil kunne bidra til at flere fullfører videregående skole.

Flere elever har hatt et godt tilbud på ungdomsskolen, men opplever å måtte begynne på nytt med å skape forståelse for sine behov på ny skole. En viktig årsak til dette er manglende informasjons- utveksling mellom skolene, og at man i flere tilfeller må søke på nytt om sakkyndig vurdering, hjelpemidler og tilrettelegging. Overgangen må bedres, særlig for elever med spesialpedagogiske behov.

Det er store mangler ved spesialundervisningen i Norge. Mange elever med tilretteleggingsbehov blir tatt ut av fellesundervisning, møter assistenter uten pedagogisk kompetanse, og blir stilt lave forventninger til. Andelen av spesialundervisning som blir gitt utenfor vanlig klasse øker for hvert skoletrinn, og er svært høy i videregående opplæring - to tredjedeler av videregåendeelever som mottar spesialundervisning tas ut av klassen sin og plasseres i egne spesialklasser. Det er skuffende at denne problemstillingen ikke er adressert av utvalget. Den kommende Stortingsmeldingen må levere konkrete tiltak for å sikre en mer inkluderende spesialundervisning i videregående skole.

I dag får mange elever med funksjonsnedsettelser fritak fra fag i videregående skole. Ofte blir fritak brukt som enkel løsning i stedet for å tilpasse, selv om det kunne vært mulig for eleven å gjennomføre faget med tilrettelegging. Fritak fra hele eller deler av obligatoriske fag kan få alvorlige følger for den enkelte, inkludert manglende studiekompetanse, grunnleggende ferdigheter og sosial utestenging. Derfor må fritak fra fag være absolutt siste utvei, og eleven må informeres grundig om hvilke konsekvenser fritaket kan få for muligheten til å få studiekompetanse.

Sluttevalueringen av fraværsgrensen viser at selv om grensen har fått fraværet i videregående skole ned for de fleste elevene, har den slått negativt ut for elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Vi støtter derfor forskernes anbefaling om å få på plass kompenserende tiltak for elever som fraværsgrensen har slått uheldig ut på. Vi ber om at det settes i gang en kartlegging av status for frafallet blant elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i videregående skole.

Mange lærlinger med funksjonsnedsettelser sliter i dag med å få lærlingplass, fordi bedrifter tenker det vil være dyrt eller vanskelig å tilrettelegge for den enkelte. Selv om det fins en tilskuddsordning for bedrifter som tar imot lærlinger med funksjonsnedsettelser, er ordningen lite kjent. I tillegg har mange bedrifter og lærlinger behov for støtte og veiledning om hvilke tilretteleggingsmuligheter som trengs. Vi ber derfor om at det blir tatt en helhetlig kartlegging av situasjonen til lærlinger med funksjonsnedsettelser, og mulige tiltak som kan settes i verk.