Dato: 01.07.2020 Svartype: Med merknad Dette er et felles høringssvar fra fylkesungdomsrådene i fylkene Vestland, Innlandet, Trøndelag, Agder, Rogaland og Nordland. Ungdommen trenger å bli gode og reflekterte mennesker. Livet skal by på ulike utfordringer og fokuset på egen og andres psykiske helse er viktigere enn noen gang. Evnen til å samarbeide med andre er essensielt. Skolen er en viktig arena for læring og bør ta ansvar for å legge rette for det enkelte individ. Det er viktig at denne reformen tar til seg at alle har en rett til å mestre videregående opplæring. I tillegg skal hver enkelt kunne gjennomføre med en reell sluttkompetanse, slik at de blir kvalifisert for videre utdanning, arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse. Mange elever starter i videregående opplæring med et svakt faglig grunnlag uansett bakgrunn, og står i fare for å ikke gjennomføre opplæringen. Liedutvalget foreslår flere tiltak som skal hjelpe elevene til å mestre opplæringen. Dette er noe av det største som er gjort i forhold til rettigheter i den norske videregående opplæringen siden den forrige reformen i 1994. “Med rett til å mestre” engasjerer en hel befolkning, særlig ungdommen. Dette er Norges fylkesungdomsråd sitt felles svar på høringen til” Med rett til å mestre”. Kapittel 2 Kommentar til forslag 1: Dagens rett utvides til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. Veldig positivt - De som dropper ut av veldig mange forskjellige grunner har nå flere sjanser. Om videregående ikke passer for en person når systemet mener man skal gå der har ikke «toget gått». Kommentar til forslag 2 og 3: Videregående opplæring skal gjennomgående være basert på kvalifikasjoner, det vil si at den enkelte skal få et tilbud som vedkommende er kvalifisert for. «Kvalifisert for» betyr at den enkelte har et tilstrekkelig grunnlag for å mestre den opplæringen som vedkommende får. Utformingen av tilbudet må være tilpasset at elevene/lærlingene har ulike forutsetninger. Noen trenger lenger tid, noen trenger kortere tid for å nå det nødvendige kvalifikasjonsnivået. Frykter at dette kan medvirke til større sosiale forskjeller og virker ekskluderende. Kapittel 3 Kommentar til forslag 11: Det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever som trenger dette. Språkopplæring i norsk skal være integrert i dette tilbudet. Liedutvalget mener at man allerede ved inntaket til Vg1 skal vurdere elevenes faglige forutsetninger. Uten faglige forutsetninger vil elevene i mange tilfeller delta i videregående opplæring med svært lite faglig utbytte. Strukturen må ta hensyn til at vi har elever som begynner i videregående opplæring uten å ha med seg de nødvendige forkunnskapene etter grunnskolen. Hva skjer med pensum som man eventuelt mistet mens man tok innføringsfag? Skal man ha egne klasser for de som har mistet noen fag? Kommentar til forslag 19: Skoleåret deles inn i terminer . Vi ser både positive og negative sider ved det, og begge sider burde drøftes. Det kan være positivt med en sånn ordning for eldre elever, som trenger å fokusere på færre ting samtidig og det kan være enklere å lære fagene godt. Samtidig kan det være vanskelig å lære seg fagene skikkelig. Tror mange kommer til å misbruke , og lære dårligere av det. Når man har kortere tid til sluttvurdering, kan mange pugge mye i stedet for å faktisk lære og forstå. Det er også en ulempe med eksamen, hvis man har eksamen på våren, men har avsluttet et fag på høsten. (Ungdommens fylkesting i Rogaland støtter ikke dette innspillet) Kommentar til forslag 20 og 21: Elevene får opplæring i et mindre antall fag i hver termin. Fag som i dag strekker seg over mer enn ett år, deles inn i mindre enheter med sluttvurdering. Individuelt hva den enkelte elev synes fungerer best. Hvordan er det tenkt med eksamen? Skal det gjennomføres eksamen høst og vår? Eller bare vår selv om faget er avsluttet før jul. (Ungdommens fylkesting i Rogaland støtter ikke dette innspillet) Kommentar til forslag 22: Opplæringsloven § 8-2 endres for videregående opplæring, slik at elever som får opplæring i innføringsfag, kan få opplæring i egne grupper tilpasset deres mestringsnivå og det tempoet de trenger. Støtter forslaget, men viktig å huske på at det ikke blir økt skille mellom elevens faglige nivå. Kommentar til forslag 24: Grunnskolekarakterer er bestemmende for om elever skal ha innføringsfag. Innføringsfaget skal vurderes av faglæreren etter kriterier for bestått / ikke bestått. Faglærer bør være den som vurderer om eleven trenger innføringsfag eller ikke. Ikke grunnskolekarakterer. Kommentar til forslag 25: Kravet til halvårsvurdering med karakter må revurderes. Gjennomgangen av dagens praksis for underveisvurdering med og uten karakter bør også inkludere dagens fortolkning av regelverket. Synd om halvtårsvurdering fjernes ettersom at dette er veiledende mot endelig standpunktkarakter. (Ungdommens fylkesting i Rogaland støtter ikke dette innspillet) Kapittel 4 Kommentar til forslag 21: Fag som i dag strekker seg over mer enn ett år, deles inn i mindre enheter med sluttvurdering. Forslaget støttes ikke. Kommentar til forslag 29: Trekkordningen avvikles. Det bestemmes et gitt antall fastsatte eksamener. Det skal være kjent for elevene når de begynner med opplæringen i faget, om faget er eksamensfag, og hvilken eksamensform som gjelder. Forslaget støttes. Kommentar til forslag 31: Elever som får delkompetanse, får utstedt delkompetansebevis. Forslaget støttes dersom forslag 21 blir vedtatt. Kapittel 5 Kommentar til forslag 35 : Deler av fellesfagene engelsk, norsk og matematikk programrettes fra Vg2. Da bør det bli nasjonale retningslinjer. Legge vekt på at alle har den grunnleggende kunnskapen til å kunne gå videre på studier, eller oppfylle studienes krav som eks. Politihøyskolens krav om 4 i norsk. Kommentar til forslag 36 : Timeantallet i norsk reduseres noe. Forslaget støttes. Kommentar til forslag 39 : Timetallet i engelsk økes. Vi er svært positive til at det er foreslått en økning av timetallet i engelskundervisningen. (Ungdommens fylkesting i Rogaland støtter ikke dette innspillet) Kommentar til forslag 40 : Timetallet i fremmedspråk reduseres . Forslaget støttes. (Ungdommens fylkesting i Rogaland støtter ikke dette innspillet) Kommentar til forslag 41 : Kravet om at elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, må ha opplæring i faget over 3 år i videregående opplæring, fjernes. Forslaget støttes. Kommentar til forslag 44 : Timeantallet i kroppsøving økes . Forslaget støttes. Kommentar til forslag 45 : Dagens ordning med tilleggspoeng i videregående opplæring bortfaller. Vi er mot å fjerne poengordningen i real- og språkfagene, for disse fungerer som en ekstra motivasjon for å velge disse fagene. Kapittel 6 Kommentar til forslag 54: Fellesfagene gjennomgås med tanke på hvilken plassering og hvilket omfang de skal ha i det enkelte utdanningsprogrammet. Forslaget støttes. Kommentar til forslag 65: Formålet med yrkesfaglig fordypning må bli tydeligere. Forslaget støttes. Kommentar til forslag 70, 71 og 72: Fylkeskommunen må tilby kvalifiseringstiltak til elever som ikke finner læreplass. Slike tiltak må defineres nasjonalt og bli obligatorisk for fylkeskommunen å tilby. Fylkeskommunen får et større oppfølgingsansvar for lærlinger. og Fylkeskommunene skal sette av personalressurser for at skolene skal følge elevene over i læretiden. En slik ressurs kan også ta et ansvar for å bistå elever som sliter med å finne en læreplass. Stiller oss veldig positive til disse forslagene. Kommentar til forslag 73: Lærlinger som står i fare for ikke å gjennomføre opplæringen eller stryke på fagprøven, må motta målrettet støtte fra fylkeskommunene, for eksempel gjennom mentorordninger. Forslaget støttes. Kapittel 7 Kommentar til forslag 77 : Elevene på påbygging til generell studiekompetanse skal få bedre tid til opplæringen, og tiden for tilbudet vurderes utvidet til 1 ½ eller 2 år. Forslaget støttes ikke (Ungdommens fylkesting i Rogaland og Ungdommens fylkesutvalg i Agder støtter ikke dette innspillet) Kommentar til forslag 79: Retten til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 fjernes, men retten til påbygging etter Vg3 skal bestå. Redd for at dette vil gjøre så færre velger et yrkesfaglig utdanningsløp. (Ungdommens fylkesting i Rogaland støtter ikke dette innspillet) Kommentar til forslag 80: Man går bort fra dagens ordning med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag. En reell konsekvens at elever dropper ut. (Ungdommens fylkesting i Rogaland støtter ikke dette innspillet) Kapittel 8 Kommentar til kapittel 8: Fylkesungdomsrådene stiller seg positiv til forslagene i kapittel 8, så lenge det ikke står i veien for ungdommene som i utgangspunktet skal gjennomføre den videregående opplærineng. Kapittel 9 Kommentar til forslag 96 : Kompetansekrav til lærere på videregående nivå vurderes utvidet. Forslaget støttes. Forslag 102: Det utvikles nettverk og faste strukturer for samarbeid mellom videregående skoler, regionale høyere utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljøer, herunder lokalt arbeidsliv. Positive til forslaget. Kommentar til forslag 103: Det settes i gang forskning som belyser hva karakterer og utdanningsbakgrunn fra videregående skole betyr for å lykkes i høyere utdanning . Forslaget støttes. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
