Høring – Forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket
Det vises til departementets brev av 22. og 24. april d.å.
Vedrørende forslag til midlertidige endringer i rettens sammensetning for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19:
Det er avgjørende for rettssikkerheten og tilliten til rettsstaten at straffesaker faktisk kan gjennomføres, tross den ekstraordinære situasjonen landet er i. De foreslåtte tiltak må ses i lys av dette perspektivet. Tidsfaktoren i straffesaker er ofte av vesentlig betydning, forklaringer og øvrige bevis står i fare for å påvirkes og forringes etter som tiden går. For tiltalte og fornærmede i straffesaker vil det mange ganger oppleves som om livet er satt på hold i påvente av at straffesaken skal opp i rettssystemet. Det vil være uheldig for rettssikkerheten så vel som rettspleien, dersom det bygges opp et stort etterslep av straffesaker som det vil ta lang tid å få ferdigbehandlet i rettsapparatet. Likevel er det visse prinsipper som skal og må opprettholdes for at rettspleien også gjennom krisetider skal tåle ettertidens kritiske lys. Etter vår oppfatning er lekdommerinnslaget i domstolen viktig for å skape den nødvendige tillit til domstolsbehandlingen av straffesakene.
Kommentarer til de enkelte lovforslag:
Ad § 2 - Rettens sammensetning under hovedforhandling i tingretten:
Unntaket fra strpl § 276 første ledd første punktum beror på partenes samtykke og at retten ikke finner behandlingsmåten betenkelig. Til gjengjeld er retten til forsvarer utvidet. Det å fjerne meddommerelementet totalt – under de vilkår som foreslås – fremstår etter vår mening som betenkelig. Lekmannsinstituttet er viktig for rettssikkerheten og for folks tillit til at domstolenes avgjørelser er korrekte. Dette er fremholdt tidligere i flere utredninger, lovforslag og av politikere i ulike sammenhenger. Etter vår oppfatning er det viktig at folks tillit til domstolenes behandling og avgjørelser opprettholdes også i disse krisetider.
Å samtykke eller ikke samtykke til behandling av straffesaken uten meddommere kan fort være en vanskelig avveining for en tiltalt og eventuelle fornærmet. Det er en risiko for at parter kan føle seg presset til å godta en "forenklet" behandling i domstolen, som partene i ettertid har problemer med å slå seg til ro med og som i ytterste konsekvens svekker tilliten til rettssikkerheten. En slik endring av et grunnleggende prinsipp bør ikke gjennomføres, i hvert fall ikke uten at alle andre tiltak er forsøkt, for å øke domstolenes mulighet for å avvikle saker. Det må forventes at en del av de andre tiltakene som er innført og skal innføres, vil avhjelpe situasjonen. Det skal også tilføyes at påtalemyndigheten har fått retningslinjer som tilsier at saksetterslepet og tilfanget til domstolen forhåpentligvis reduseres noe. Retningslinjene kan også medføre at antall saker som er utsatt pr. nå kan reduseres noe.
Dersom en slik endring vedtas, bør den i hvert fall innskrenkes til saker med lav strafferamme, alternativt fjerne strafferammekravet i § 276 første ledd annet punktum. Et annet alternativ kan være å ha minst to fagdommere i de aktuelle sakene, slik at man unngår en situasjon der en dommer alene skal avgjøre skyldspørsmålet. Å idømmes en fengselsstraff er tross alt en helt annen situasjon enn å idømmes en bot, og gir også andre konsekvenser på lengre sikt, f.eks. med hensyn til straffeattest.
Ad § 3 – Rettens sammensetning ved forfall under hovedforhandling i tingrett
Dette er en praktisk løsning på en konkret unntakstilstand, som etter vår vurdering fremstår som ubetenkelig. Selv om vurderingen om samtykke eller ei også her kan være krevende, så har partene og også domstolen selv et helt annet og mye bedre grunnlag for å kunne foreta en konkret vurdering av om en slik fremgangsmåte er forsvarlig i den konkrete saken. Forutsetningsvis vil dette gjelde saker i et nokså begrenset omfang.
Ad § 4 – Utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i tingrett:
Forslaget gis tilslutning herfra. Det pekes også på at påtalemyndigheten vil vurdere om saken er egnet for tilståelse i forkant av oversendelsen til retten. Vi antar at det neppe er så mange saker der dette er aktuelt, men det antas å bidra til at i hvert fall noen flere saker kan gå som tilståelsessaker. Normalt møter påtalemyndigheten og forsvarer i så alvorlige saker, men det er neppe nødvendig at disse møter fysisk opp i retten. Slik sett får man redusert antall personer tilstede i rettsmøtet likevel.
Ad § 5 – Rettens sammensetning i lagmannsretten:
Forslaget om at lagmannsrettene settes med to fagdommere og tre meddommere og det foreslåtte krav til stemmetall ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, ivaretar etter vår oppfatning lekmannsinstituttet i domstolen og hensynet til folks tillit til domstolsbehandlingen av straffesakene.
Lagmannsrettene har selv opplyst at de ikke, eller bare i mindre grad, kan gjennomføre ankeforhandlinger med syv dommere i sine lokaler. Dette vises jo også i praksis ved at det kun er et lite antall saker som faktisk har vært gjennomført etter 12. mars. I en slik situasjon må hensynet til avvikling av saker veie tungt, så lenge rettssikkerheten også kan ivaretas. Det er vårt syn at dette ivaretas med det forslaget DA har fremlagt. Som DA skriver er jo også fire av fem ett strengere flertallskrav enn det någjeldende (5 av 7). Noen av lagmannsrettene kan ha muligheter for å benytte seg av andre midlertidige lokaler, men det vil være svært uheldig å ha regionale forskjeller i domfeltes muligheter for å få ankebehandlet sin sak innen rimelig tid.
Samtykke til at straffutmålingsanker behandles uten meddommere fordrer igjen en del vanskelige avveininger, både for lagmannsretten, påtalemyndighet og forsvarer, jf formuleringen om at det bør oppnevnes meddommere der straffutmålingen krever at lagmannsretten tar stilling til faktum av en viss betydning for straffutmålingen. Men det er vår vurdering at dette ikke utfordrer rettssikkerheten for partene.
Til §§ 6, 7 og 8 har vi ingen merknader.
Vedrørende forslaget om endring i reglene for riksadvokatens adgang til å konstituere statsadvokater:
Endringsforslaget går ut på at riksadvokaten gis adgang til å konstituere statsadvokater selv for en periode på inntil ett år.
Etatens muligheter for å ivareta sitt samfunnsoppdrag i en krisesituasjon er avhengig av fleksibilitet. Dette forslaget bidrar i så måte til at Den høyere påtalemyndighet, i nærmere angitte situasjoner, kan få en raskere og mer smidig tilgang på den arbeidskraft som måtte være nødvendig for å ta hånd om arbeidsmengden i en ekstraordinær situasjon. Å utvide kompetansen til å forlenge konstitusjoner utover seks måneder fra departementet til riksadvokaten, uten å utvide den totale konstitusjonsperioden, har neppe noen andre reelle konsekvenser enn at det hele vil gå raskere, noe som nettopp er poenget. Statsansatteloven § 7 hjemler allerede unntak fra §§ 4 – 6, og det anses i så måte ubetenkelig at unntaket utvides med seks måneder.
konstituert embetsleder
Det vises til departementets brev av 22. og 24. april d.å.
Vedrørende forslag til midlertidige endringer i rettens sammensetning for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19:
Det er avgjørende for rettssikkerheten og tilliten til rettsstaten at straffesaker faktisk kan gjennomføres, tross den ekstraordinære situasjonen landet er i. De foreslåtte tiltak må ses i lys av dette perspektivet. Tidsfaktoren i straffesaker er ofte av vesentlig betydning, forklaringer og øvrige bevis står i fare for å påvirkes og forringes etter som tiden går. For tiltalte og fornærmede i straffesaker vil det mange ganger oppleves som om livet er satt på hold i påvente av at straffesaken skal opp i rettssystemet. Det vil være uheldig for rettssikkerheten så vel som rettspleien, dersom det bygges opp et stort etterslep av straffesaker som det vil ta lang tid å få ferdigbehandlet i rettsapparatet. Likevel er det visse prinsipper som skal og må opprettholdes for at rettspleien også gjennom krisetider skal tåle ettertidens kritiske lys. Etter vår oppfatning er lekdommerinnslaget i domstolen viktig for å skape den nødvendige tillit til domstolsbehandlingen av straffesakene.
Kommentarer til de enkelte lovforslag:
Ad § 2 - Rettens sammensetning under hovedforhandling i tingretten:
Unntaket fra strpl § 276 første ledd første punktum beror på partenes samtykke og at retten ikke finner behandlingsmåten betenkelig. Til gjengjeld er retten til forsvarer utvidet. Det å fjerne meddommerelementet totalt – under de vilkår som foreslås – fremstår etter vår mening som betenkelig. Lekmannsinstituttet er viktig for rettssikkerheten og for folks tillit til at domstolenes avgjørelser er korrekte. Dette er fremholdt tidligere i flere utredninger, lovforslag og av politikere i ulike sammenhenger. Etter vår oppfatning er det viktig at folks tillit til domstolenes behandling og avgjørelser opprettholdes også i disse krisetider.
Å samtykke eller ikke samtykke til behandling av straffesaken uten meddommere kan fort være en vanskelig avveining for en tiltalt og eventuelle fornærmet. Det er en risiko for at parter kan føle seg presset til å godta en "forenklet" behandling i domstolen, som partene i ettertid har problemer med å slå seg til ro med og som i ytterste konsekvens svekker tilliten til rettssikkerheten. En slik endring av et grunnleggende prinsipp bør ikke gjennomføres, i hvert fall ikke uten at alle andre tiltak er forsøkt, for å øke domstolenes mulighet for å avvikle saker. Det må forventes at en del av de andre tiltakene som er innført og skal innføres, vil avhjelpe situasjonen. Det skal også tilføyes at påtalemyndigheten har fått retningslinjer som tilsier at saksetterslepet og tilfanget til domstolen forhåpentligvis reduseres noe. Retningslinjene kan også medføre at antall saker som er utsatt pr. nå kan reduseres noe.
Dersom en slik endring vedtas, bør den i hvert fall innskrenkes til saker med lav strafferamme, alternativt fjerne strafferammekravet i § 276 første ledd annet punktum. Et annet alternativ kan være å ha minst to fagdommere i de aktuelle sakene, slik at man unngår en situasjon der en dommer alene skal avgjøre skyldspørsmålet. Å idømmes en fengselsstraff er tross alt en helt annen situasjon enn å idømmes en bot, og gir også andre konsekvenser på lengre sikt, f.eks. med hensyn til straffeattest.
Ad § 3 – Rettens sammensetning ved forfall under hovedforhandling i tingrett
Dette er en praktisk løsning på en konkret unntakstilstand, som etter vår vurdering fremstår som ubetenkelig. Selv om vurderingen om samtykke eller ei også her kan være krevende, så har partene og også domstolen selv et helt annet og mye bedre grunnlag for å kunne foreta en konkret vurdering av om en slik fremgangsmåte er forsvarlig i den konkrete saken. Forutsetningsvis vil dette gjelde saker i et nokså begrenset omfang.
Ad § 4 – Utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i tingrett:
Forslaget gis tilslutning herfra. Det pekes også på at påtalemyndigheten vil vurdere om saken er egnet for tilståelse i forkant av oversendelsen til retten. Vi antar at det neppe er så mange saker der dette er aktuelt, men det antas å bidra til at i hvert fall noen flere saker kan gå som tilståelsessaker. Normalt møter påtalemyndigheten og forsvarer i så alvorlige saker, men det er neppe nødvendig at disse møter fysisk opp i retten. Slik sett får man redusert antall personer tilstede i rettsmøtet likevel.
Ad § 5 – Rettens sammensetning i lagmannsretten:
Forslaget om at lagmannsrettene settes med to fagdommere og tre meddommere og det foreslåtte krav til stemmetall ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, ivaretar etter vår oppfatning lekmannsinstituttet i domstolen og hensynet til folks tillit til domstolsbehandlingen av straffesakene.
Lagmannsrettene har selv opplyst at de ikke, eller bare i mindre grad, kan gjennomføre ankeforhandlinger med syv dommere i sine lokaler. Dette vises jo også i praksis ved at det kun er et lite antall saker som faktisk har vært gjennomført etter 12. mars. I en slik situasjon må hensynet til avvikling av saker veie tungt, så lenge rettssikkerheten også kan ivaretas. Det er vårt syn at dette ivaretas med det forslaget DA har fremlagt. Som DA skriver er jo også fire av fem ett strengere flertallskrav enn det någjeldende (5 av 7). Noen av lagmannsrettene kan ha muligheter for å benytte seg av andre midlertidige lokaler, men det vil være svært uheldig å ha regionale forskjeller i domfeltes muligheter for å få ankebehandlet sin sak innen rimelig tid.
Samtykke til at straffutmålingsanker behandles uten meddommere fordrer igjen en del vanskelige avveininger, både for lagmannsretten, påtalemyndighet og forsvarer, jf formuleringen om at det bør oppnevnes meddommere der straffutmålingen krever at lagmannsretten tar stilling til faktum av en viss betydning for straffutmålingen. Men det er vår vurdering at dette ikke utfordrer rettssikkerheten for partene.
Til §§ 6, 7 og 8 har vi ingen merknader.
Vedrørende forslaget om endring i reglene for riksadvokatens adgang til å konstituere statsadvokater:
Endringsforslaget går ut på at riksadvokaten gis adgang til å konstituere statsadvokater selv for en periode på inntil ett år.
Etatens muligheter for å ivareta sitt samfunnsoppdrag i en krisesituasjon er avhengig av fleksibilitet. Dette forslaget bidrar i så måte til at Den høyere påtalemyndighet, i nærmere angitte situasjoner, kan få en raskere og mer smidig tilgang på den arbeidskraft som måtte være nødvendig for å ta hånd om arbeidsmengden i en ekstraordinær situasjon. Å utvide kompetansen til å forlenge konstitusjoner utover seks måneder fra departementet til riksadvokaten, uten å utvide den totale konstitusjonsperioden, har neppe noen andre reelle konsekvenser enn at det hele vil gå raskere, noe som nettopp er poenget. Statsansatteloven § 7 hjemler allerede unntak fra §§ 4 – 6, og det anses i så måte ubetenkelig at unntaket utvides med seks måneder.
konstituert embetsleder
Med vennlig hilsen
Asbjørn Eritsland
Asbjørn Eritsland