Høringssvar fra Stavanger tingrett – Forslag til midlertidige endringer av prosessregelverket
Vi viser til høringsbrev av 22. april 2020 og til tilleggsnotat av 27. april 2020, begge med høringsfrist 30. april 2020 kl. 1200.
I høringssvaret konsentrerer vi oss om forslag til endringer som gjelder tingrettene. Vi uttaler oss ikke om forslagene til endringer som gjelder lagmannsrettene, jordskifterettene og andre etater.
Vi viser til høringsbrev av 22. april 2020 og til tilleggsnotat av 27. april 2020, begge med høringsfrist 30. april 2020 kl. 1200.
I høringssvaret konsentrerer vi oss om forslag til endringer som gjelder tingrettene. Vi uttaler oss ikke om forslagene til endringer som gjelder lagmannsrettene, jordskifterettene og andre etater.
Høringsbrevet av 22. april 2020
Stavanger tingrett støtter forslaget om midlertidige endringer i prosessreglene. Endringene er etter vårt syn nødvendige for at domstolene skal kunne opprettholde den samfunnskritiske virksomheten på et forsvarlig nivå gjennom pandemien. Selv om det allerede er satt i verk tiltak for å lette saksgjennomføringen i form av koronaloven med tilhørende forskrift, er det fremdeles store utfordringer knyttet til å gjennomføre saker der rett er satt med meddommere.
Den nasjonale veilederen for smittevern ved fysiske rettsmøter, datert 28. april 2020, har endret avstandskravet i rettssalene fra to meter til «minst en, helst to» meter. Begrepet «nærkontakt», som har betydning for regler om karantene, er fremdeles definert til person som befinner seg nærmere enn to meter i mer enn 15 minutter til en med bekreftet covid19-smittet. Det er usikkert i hvor stor grad endringene i avstandskravene vil føre til større saksgjennomføring i tingrettene. Smittevernregimet kan dessuten forandres på kort varsel. Stavanger tingrett vil derfor advare mot en oppfatning av at det ikke lenger er behov for endringer i adgangen til å pådømme straffesaker uten meddommere på grunn av veilederen. En slik utvidet adgang er etter vårt syn fornuftig å vedta så usikker som koronasituasjonen fremdeles er.
Når det gjelder de prinsipielle sidene ved å utvide adgangen til å gjennomføre straffesaker uten bruk av meddommere, viser Stavanger tingrett til høringsuttalelsen til Den norske Dommerforeningen. Fra denne gjengir vi:
"Lekmannselementet i står sterkt i norsk straffeprosess, og Dommerforeningen vil framholde at lekdommerordningen er viktig for allmennhetens tillit til norske domstoler. I den unntakssituasjonen vi nå står i, er det imidlertid helt avgjørende i et rettssikkerhetsperspektiv at domstolene kan opprettholde den mest samfunnskritiske delen av sin virksomhet. Etter Grunnloven § 95, jf. EMK artikkel 6, har borgerne rett til å få avgjort sin sak av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Staten har plikt til å sørge for at denne menneskerettigheten blir oppfylt. Utsettelse av straffesaker kan utgjøre en betydelig belastning for partene og kan også medføre en risiko for uriktige avgjørelser ved at bevisene svekkes med tiden. Det er særlig viktig å få avviklet de såkalte fristsakene, det vil si saker der tiltalte er varetektsfengslet eller var under 18 år på gjerningstidspunktet. Men også i andre saker kan lang saksbehandlingstid ha svært negative konsekvenser. Det gjelder ikke minst volds- og overgrepssaker, der det har stor betydning for fornærmede å få en endelig avklaring av straffespørsmålet innen rimelig tid.
De konkrete forslagene balanserer etter vårt syn på en god måte de komplekse hensynene som gjør seg gjeldende knyttet til saksavvikling, rettssikkerhet og partenes og befolkningens tillit til domstolene."
Stavanger tingrett er enige i disse synspunktene.
Vi er også enige med Den norske Dommerforening i at varigheten av loven bør begrenses, for eksempel til 31. desember 2020. Dersom det er behov for forlengelse etter ut over denne datoen må Stortinget som lovgiver vurdere dette på vanlig måte.
Den nasjonale veilederen for smittevern ved fysiske rettsmøter, datert 28. april 2020, har endret avstandskravet i rettssalene fra to meter til «minst en, helst to» meter. Begrepet «nærkontakt», som har betydning for regler om karantene, er fremdeles definert til person som befinner seg nærmere enn to meter i mer enn 15 minutter til en med bekreftet covid19-smittet. Det er usikkert i hvor stor grad endringene i avstandskravene vil føre til større saksgjennomføring i tingrettene. Smittevernregimet kan dessuten forandres på kort varsel. Stavanger tingrett vil derfor advare mot en oppfatning av at det ikke lenger er behov for endringer i adgangen til å pådømme straffesaker uten meddommere på grunn av veilederen. En slik utvidet adgang er etter vårt syn fornuftig å vedta så usikker som koronasituasjonen fremdeles er.
Når det gjelder de prinsipielle sidene ved å utvide adgangen til å gjennomføre straffesaker uten bruk av meddommere, viser Stavanger tingrett til høringsuttalelsen til Den norske Dommerforeningen. Fra denne gjengir vi:
"Lekmannselementet i står sterkt i norsk straffeprosess, og Dommerforeningen vil framholde at lekdommerordningen er viktig for allmennhetens tillit til norske domstoler. I den unntakssituasjonen vi nå står i, er det imidlertid helt avgjørende i et rettssikkerhetsperspektiv at domstolene kan opprettholde den mest samfunnskritiske delen av sin virksomhet. Etter Grunnloven § 95, jf. EMK artikkel 6, har borgerne rett til å få avgjort sin sak av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Staten har plikt til å sørge for at denne menneskerettigheten blir oppfylt. Utsettelse av straffesaker kan utgjøre en betydelig belastning for partene og kan også medføre en risiko for uriktige avgjørelser ved at bevisene svekkes med tiden. Det er særlig viktig å få avviklet de såkalte fristsakene, det vil si saker der tiltalte er varetektsfengslet eller var under 18 år på gjerningstidspunktet. Men også i andre saker kan lang saksbehandlingstid ha svært negative konsekvenser. Det gjelder ikke minst volds- og overgrepssaker, der det har stor betydning for fornærmede å få en endelig avklaring av straffespørsmålet innen rimelig tid.
De konkrete forslagene balanserer etter vårt syn på en god måte de komplekse hensynene som gjør seg gjeldende knyttet til saksavvikling, rettssikkerhet og partenes og befolkningens tillit til domstolene."
Stavanger tingrett er enige i disse synspunktene.
Vi er også enige med Den norske Dommerforening i at varigheten av loven bør begrenses, for eksempel til 31. desember 2020. Dersom det er behov for forlengelse etter ut over denne datoen må Stortinget som lovgiver vurdere dette på vanlig måte.
Forslaget til § 2 – rettens sammensetning under hovedforhandling
Forslaget er et fornuftig og nødvendig virkemiddel for å gi tingrettene praktisk mulighet til å gjennomføre flere MED-saker enn hva som er tilfelle i dag. Hensynet til tiltalte er godt ivaretatt, både ved at det stilles krav om samtykke og ved at det er utvidet rett til forsvarer i saker som settes uten meddommere etter bestemmelsen. Etter vår oppfatning er det da ikke nødvendig med ytterligere begrensninger i retten til å sette rett uten meddommere, for eksempel i form av å utelukke ordningen for straffesaker over en viss strafferamme.
Effekten av forslaget for den praktiske gjennomføringen av straffesaker vil nok først og fremst avhenge av om det rent faktisk samtykkes til behandling uten meddommere. Vi peker på at effekten trolig hadde blitt større dersom en i tillegg til forslaget til § 2 for eksempel hadde fjernet begrensningen i strafferammen for å pådømme ikke vedtatte forelegg uten meddommere (straffeprosessloven § 276 første ledd andre setning), ved at en åpnet for at alle straffesaker opp til en viss strafferamme kunne vært pådømt uten meddommere (med rett for partene til å uttale seg og et «ikke betenkelig»-vilkår i bunn) eller ved at en lot den konkrete påstanden om straff være kriteriet for avgrensing av adgangen (noe lignende ordningen for å fremme saker i tiltaltes fravær, jf. straffeprosessloven § 281).
Effekten av forslaget for den praktiske gjennomføringen av straffesaker vil nok først og fremst avhenge av om det rent faktisk samtykkes til behandling uten meddommere. Vi peker på at effekten trolig hadde blitt større dersom en i tillegg til forslaget til § 2 for eksempel hadde fjernet begrensningen i strafferammen for å pådømme ikke vedtatte forelegg uten meddommere (straffeprosessloven § 276 første ledd andre setning), ved at en åpnet for at alle straffesaker opp til en viss strafferamme kunne vært pådømt uten meddommere (med rett for partene til å uttale seg og et «ikke betenkelig»-vilkår i bunn) eller ved at en lot den konkrete påstanden om straff være kriteriet for avgrensing av adgangen (noe lignende ordningen for å fremme saker i tiltaltes fravær, jf. straffeprosessloven § 281).
Forslaget til § 3 – rettens sammensetning ved forfall under hovedforhandling i tingretten
Forslaget gir etter vårt syn en fornuftig regulering av en situasjon som kan være praktisk under pandemien.
Forslaget til § 4 – utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i tingretten
Forslaget om å gjøre tilståelsesdom uavhengig av strafferamme er også fornuftig. Hensynet til siktede er godt ivaretatt ved at de øvrige vilkårene for tilståelsesdom, herunder kravet om samtykke fra siktede, videreføres. Vi antar at dette i praksis ikke vil dreie seg om mange saker, slik at den praktiske effekten av forslaget neppe blir stor.
Forslaget til §§ 7 og 8 – trekningskretser og tilkalling av meddommere
Vi støtter også disse forslagene. § 7 er, på grunn av geografiske og kommunikasjonsmessig forhold i rettskretsen til Stavanger tingrett, av mindre betydning for oss. Forslaget til § 8 virker fornuftig for å unngå for store praktiske konsekvenser av at deler av meddommerkorpset kan bli satt ut av spill på grunn av sykdom eller symptomer på sykdom.
Høringsbrevet av 27. april 2020
Forslaget til supplering av måter forkynnelse kan skje på (elektronisk postkasse, epost og videomøte/telefon) støtter vi fullt ut. Det vil på en effektiv måte fjerne den flaskehalsen som forkynnelse etter det gjeldende regelverket har vist seg å være under koronapandemien. Etter vårt syn er dette ikke mer enn å oppdatere forkynningsreglene til moderne kommunikasjonsformer. De samme endringene kunne med fordel ha vært vurdert innført på permanent basis.
Vi støtter også forslaget om overføring av saker mellom sideordnede domstoler der en domstol på grunn av utbrudd enten må stenge ned eller får så lav bemanning at det ikke er mulig å behandle saker.
Innledningsvis i tilleggsnotatet av 27. april er koronaforskriften av 27. mars 2020 nevnt. Det samme er arbeidet som er i gang, jf. Prop. 94 L (2019-2020), for å videreføre reglene i forskriften i en midlertidig lov som oppheves 31. desember 2020. I den forbindelse nevner vi at den midlertidige bestemmelsen om digital signatur, jf. forskriften § 6 første ledd, er begrenset til «rettslige avgjørelser etter prosesslovene». Etter vårt syn er det under pandemien behov for at alle dokumenter fra domstolen som trenger signatur, det være seg rettslige avgjørelser eller andre dokumenter, kan signeres digitalt.
Stavanger, 30. april 2020
Vi støtter også forslaget om overføring av saker mellom sideordnede domstoler der en domstol på grunn av utbrudd enten må stenge ned eller får så lav bemanning at det ikke er mulig å behandle saker.
Innledningsvis i tilleggsnotatet av 27. april er koronaforskriften av 27. mars 2020 nevnt. Det samme er arbeidet som er i gang, jf. Prop. 94 L (2019-2020), for å videreføre reglene i forskriften i en midlertidig lov som oppheves 31. desember 2020. I den forbindelse nevner vi at den midlertidige bestemmelsen om digital signatur, jf. forskriften § 6 første ledd, er begrenset til «rettslige avgjørelser etter prosesslovene». Etter vårt syn er det under pandemien behov for at alle dokumenter fra domstolen som trenger signatur, det være seg rettslige avgjørelser eller andre dokumenter, kan signeres digitalt.
Stavanger, 30. april 2020