Uttalelse til utkast til høringsnotat om forslag til midlertidig lov om endringer i rettens sammensetning mv. for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19
Endring i tingrettens sammensetning i straffesaker
Vår domstol advarer mot de foreslåtte endringene fra DA med sikte på gjennomføring av straffesaker under Covid-19 utbruddet.
Vi ser at forslaget bidrar til at flere saker kan avvikles i perioden domstolene er underlagt smitteverntiltak og begrense ringvirkningene av utsettelser, til gode ikke bare for de involverte i saken, men og for hele straffesakskjeden.
Det er likevel vår klare oppfatning at hensyn til effektivitet og saksbehandlingstid i den spesielle Convid-19 situasjonen ikke kan begrunne tilsidesettelse av lekdommerdeltakelse, selv ikke i de konkrete foreslåtte begrensede unntakstilfellene. Det vil lett komme i konflikt med siktedes grunnleggende rettigheter, selv om siktede etter forslaget skal ha forsvarer. Særlig gjelder dette når de foreslåtte endringene i rettens sammensetning ses i sammenheng med de andre endringene i prosessordningen som midlertidig er innført, for eksempel bruk av fjernmøter som ledd i tilpasninger som følge av smittevern og helsemyndighetenes anbefalinger, for at straffesaker skal kunne gjennomføres under perioden med smitteverntiltak.
Prinsippet om lekfolks deltagelse veier tungt i straffesaker. Lekdommerskjønnet er viktig ved tingrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet og også ved en del konkrete avveininger ved utmålingen av straff. Siden tingretten behandler straffesakene som første instans er lekdommernes deltagelse særlig viktig for klarlegging av rette faktiske forhold for korrekt plassering av eventuell straffeskyld og reaksjonsfastsettelse. Slik gir lekdommerdeltagelse også viktig bidrag til forsvarlig opplysning av saken for et korrekt avgjørelsesgrunnlag.
Det er da også ansett for å være en helt sentral rettsikkerhetsordning at tiltalte i straffesaker får sin sak avgjort av likemenn. Ordningen bør kunne bestå også i krisetider. Selv om vi i dag ikke kjenner til hvor lenge Covid-19 utbruddet med smitteverntiltak vil vare, er det uansett tale om kort tid, vurdert mot hvor lenge ordningen har bestått. Hensyn til effektiv saksbehandling og saksbehandlingstid bør derfor i den spesielle Convid-19 situasjonen tre mer i bakgrunnen for de viktige rettsikkerhetselementer som lekdommerdeltagelsen representerer og bidrar til ivaretagelse av.
Vi ser at utsettelser av straffesaker vil være belastende for de involverte og lede til lengre saksbehandlingstid hos domstolene. Det kan støte an mot siktedes grunnleggende rett til å få sin sak behandlet innen rimelig tid. Men hva som etter omstendighetene er rimelig tid beror dels på en bredere dynamisk vurdering, der vi antar at den spesielle unntakssituasjonen under Convid-19 bør inngå som ett relevant moment.
Det er videre grunn til å anta at involverte parter vil ha større forståelse og aksept for utsettelser og lengre saksbehandlingstid begrunnet i Covid-19, enn for at man gjennomfører straffesaker uten meddommere.
Det er ellers vårt syn at de negative konsekvensene av lengre saksbehandlingstid i domstolen bør vurderes løst på annen måte. For eksempel ved at det som et krisetiltak, konstitueres dommere i en ressursgruppe som kan bistå de ulike domstolene med å gjennomføre og avvikle straffesaker som er blitt utsatt på grunn av Covid-19 situasjonen, når smittefaren er under kontroll.
Det kan ellers være en svakhet ved det foreslåtte unntaket om redusert lekdommerdeltagelse at det beror på partenes samtykke og at behandlende dommer vurderer det som ubetenkelig. Det kan åpne opp for at involverte parter kan føle et press om å velge bort meddommere for å få saken behandlet raskest mulig. Hva en dommer vurderer som ubetenkelig vil i noen grad måtte bero på den konkrete sak, domstolens rettsals- og andre fasiliteter vurdert opp mot innførte smitteverntiltak. Den foreslåtte ordningen vil etter vårt syn ikke bidra til tilstrekkelig forutsigbarhet gjennom likebehandling og lik praksis.
Utvidelse av øvre strafferamme for pådømmelse som tilståelsessak
Når det gjelder forslaget om å unnta fra strafferammebegrensningen på fengsel i inntil 10 i straffeprosessloven § 248 peker vi på at behovet for lekdommerdeltagelsen tradisjonelt er ansett for å være særskilt stort og at ordningen veier tyngst i de mest alvorlige straffesakene. Det taler mot det unntaket DA foreslår i tilståelsessaker. I og med at tilståelsespådømmelse ellers forutsetter en uforbeholden tilståelse fra siktede som også har støtte i øvrige bevis og at dommeren finner det ubetenkelig å avsi dom, kan det midlertidige unntaket DA ha foreslått likevel ha gode grunner for seg.
Uttalelse i anledning høringsnotat 27. april 2020 – tilleggsnotat om tiltak for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 i justissektoren (forkynnelse, overføring av saker mellom domstoler, skriftlig behandling i jordskifteretten
Vår domstol har ikke merknader til departementets forslag om elektronisk forkynnelse eller forkynnelse per telefon og tiltrer disse og begrunnelsen for forslagene.
Overføring av saker mellom domstoler
Vår domstol tiltrer forslaget fra departementet om adgang til overføring av saker av ressursutnyttelseshensyn under utbruddet av Convid-19, men understreker at det er avgjørende for en slik midlertidig endring at kompetansen til å beslutte overføring mellom domstoler ligger hos domstolene selv – og ikke hos DA.
Ordningen berører saksavvikling i den dømmende virksomhetene og bør derfor av prinsipielle grunner avgjøres av domstolene, slik departementets forslaget forutsetter og innebærer. Av samme grunn bør det etter vårt syn ikke være et alternativ at avgjørelseskompetansen om overføring av saker mellom domstoler i de foreslåtte tilfellene under Convid-19 utbruddet hviler hos DA.
Endring i tingrettens sammensetning i straffesaker
Vår domstol advarer mot de foreslåtte endringene fra DA med sikte på gjennomføring av straffesaker under Covid-19 utbruddet.
Vi ser at forslaget bidrar til at flere saker kan avvikles i perioden domstolene er underlagt smitteverntiltak og begrense ringvirkningene av utsettelser, til gode ikke bare for de involverte i saken, men og for hele straffesakskjeden.
Det er likevel vår klare oppfatning at hensyn til effektivitet og saksbehandlingstid i den spesielle Convid-19 situasjonen ikke kan begrunne tilsidesettelse av lekdommerdeltakelse, selv ikke i de konkrete foreslåtte begrensede unntakstilfellene. Det vil lett komme i konflikt med siktedes grunnleggende rettigheter, selv om siktede etter forslaget skal ha forsvarer. Særlig gjelder dette når de foreslåtte endringene i rettens sammensetning ses i sammenheng med de andre endringene i prosessordningen som midlertidig er innført, for eksempel bruk av fjernmøter som ledd i tilpasninger som følge av smittevern og helsemyndighetenes anbefalinger, for at straffesaker skal kunne gjennomføres under perioden med smitteverntiltak.
Prinsippet om lekfolks deltagelse veier tungt i straffesaker. Lekdommerskjønnet er viktig ved tingrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet og også ved en del konkrete avveininger ved utmålingen av straff. Siden tingretten behandler straffesakene som første instans er lekdommernes deltagelse særlig viktig for klarlegging av rette faktiske forhold for korrekt plassering av eventuell straffeskyld og reaksjonsfastsettelse. Slik gir lekdommerdeltagelse også viktig bidrag til forsvarlig opplysning av saken for et korrekt avgjørelsesgrunnlag.
Det er da også ansett for å være en helt sentral rettsikkerhetsordning at tiltalte i straffesaker får sin sak avgjort av likemenn. Ordningen bør kunne bestå også i krisetider. Selv om vi i dag ikke kjenner til hvor lenge Covid-19 utbruddet med smitteverntiltak vil vare, er det uansett tale om kort tid, vurdert mot hvor lenge ordningen har bestått. Hensyn til effektiv saksbehandling og saksbehandlingstid bør derfor i den spesielle Convid-19 situasjonen tre mer i bakgrunnen for de viktige rettsikkerhetselementer som lekdommerdeltagelsen representerer og bidrar til ivaretagelse av.
Vi ser at utsettelser av straffesaker vil være belastende for de involverte og lede til lengre saksbehandlingstid hos domstolene. Det kan støte an mot siktedes grunnleggende rett til å få sin sak behandlet innen rimelig tid. Men hva som etter omstendighetene er rimelig tid beror dels på en bredere dynamisk vurdering, der vi antar at den spesielle unntakssituasjonen under Convid-19 bør inngå som ett relevant moment.
Det er videre grunn til å anta at involverte parter vil ha større forståelse og aksept for utsettelser og lengre saksbehandlingstid begrunnet i Covid-19, enn for at man gjennomfører straffesaker uten meddommere.
Det er ellers vårt syn at de negative konsekvensene av lengre saksbehandlingstid i domstolen bør vurderes løst på annen måte. For eksempel ved at det som et krisetiltak, konstitueres dommere i en ressursgruppe som kan bistå de ulike domstolene med å gjennomføre og avvikle straffesaker som er blitt utsatt på grunn av Covid-19 situasjonen, når smittefaren er under kontroll.
Det kan ellers være en svakhet ved det foreslåtte unntaket om redusert lekdommerdeltagelse at det beror på partenes samtykke og at behandlende dommer vurderer det som ubetenkelig. Det kan åpne opp for at involverte parter kan føle et press om å velge bort meddommere for å få saken behandlet raskest mulig. Hva en dommer vurderer som ubetenkelig vil i noen grad måtte bero på den konkrete sak, domstolens rettsals- og andre fasiliteter vurdert opp mot innførte smitteverntiltak. Den foreslåtte ordningen vil etter vårt syn ikke bidra til tilstrekkelig forutsigbarhet gjennom likebehandling og lik praksis.
Utvidelse av øvre strafferamme for pådømmelse som tilståelsessak
Når det gjelder forslaget om å unnta fra strafferammebegrensningen på fengsel i inntil 10 i straffeprosessloven § 248 peker vi på at behovet for lekdommerdeltagelsen tradisjonelt er ansett for å være særskilt stort og at ordningen veier tyngst i de mest alvorlige straffesakene. Det taler mot det unntaket DA foreslår i tilståelsessaker. I og med at tilståelsespådømmelse ellers forutsetter en uforbeholden tilståelse fra siktede som også har støtte i øvrige bevis og at dommeren finner det ubetenkelig å avsi dom, kan det midlertidige unntaket DA ha foreslått likevel ha gode grunner for seg.
Uttalelse i anledning høringsnotat 27. april 2020 – tilleggsnotat om tiltak for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 i justissektoren (forkynnelse, overføring av saker mellom domstoler, skriftlig behandling i jordskifteretten
Vår domstol har ikke merknader til departementets forslag om elektronisk forkynnelse eller forkynnelse per telefon og tiltrer disse og begrunnelsen for forslagene.
Overføring av saker mellom domstoler
Vår domstol tiltrer forslaget fra departementet om adgang til overføring av saker av ressursutnyttelseshensyn under utbruddet av Convid-19, men understreker at det er avgjørende for en slik midlertidig endring at kompetansen til å beslutte overføring mellom domstoler ligger hos domstolene selv – og ikke hos DA.
Ordningen berører saksavvikling i den dømmende virksomhetene og bør derfor av prinsipielle grunner avgjøres av domstolene, slik departementets forslaget forutsetter og innebærer. Av samme grunn bør det etter vårt syn ikke være et alternativ at avgjørelseskompetansen om overføring av saker mellom domstoler i de foreslåtte tilfellene under Convid-19 utbruddet hviler hos DA.