Action:reaction vil med dette høringssvaret komme med sine betraktninger og synspunkter.
Action:reaction er en ideell organisasjon som ble grunnlagt i april 2019 etter at Cecilie Fjellhøy gikk offentlig ut med sin svindelhistorie. Hennes driv har kulminert i en organisasjon, så ingen andre skal måtte kjenne seg alene og håpløse etter økonomisk svindel. Det er hjelp der ute. Mange svindelofre ender opp som inkassoofre. Bare skal de ikke håndtere et traume fra en kriminell handling, men de må også håndtere et system som er effektivisert til det ytterste for å få inn krav: samme hva.
I mange år har banker og inkassobransjen gått gått nådeløst mot de svakeste i en svindelssak. Offeret for svindelen. Det er mange ofre for en prosess som har fått holde på altfor lenge. Etter at jeg kom inn i spiralen med uhåndterlige gjeld så har jeg gjort meg noen viktige oppdagelser.
La meg få forklare dere deler av tidslinjen i min sak etter at jeg ble svindlet.
Mai 2018: Jeg ble innlagt på akutt psykiatrisk på Ahus med selvmordstanker. Jeg var på dette tidspunkt ikke i stand til å håndtere hverken mitt liv eller den økonomiske situasjonen jeg var kommet opp i. Jeg ønsket bare å avslutte livet mitt.
Jeg må samme måned overlate jobben med å håndtere kreditorene til moren min, da jeg er så svak mentalt at bare tanken på å svare alle sammen gir meg panikkanfall. Hun får en fullmakt og prøver så godt hun kan å beskytte meg fra presset fra 8 banker/inkassoselskaper. Mange ganger er dette fånyttes.
Juni 2018: Bankene er nådeløse og lar seg ikke stoppe til tross for at min mor har kontakt med dem både via telefon og mail. Mange av lånene blir sendt til Forliksrådet, hvor flesteparten blir stoppet fordi saken er for komplisert å behandle.
Dessverre ble det to fraværsdommer mot meg. Min mor forklarer at det kom to lån fra Bank Norwegian som begge skulle behandles i Forliksrådet. Hun sendte inn den nødvendige dokumentasjonen, men skrev ett tilsvar på begge lånene. Det ble gjort en feil. Hun visste ikke at selv om det var samme bank, så måtte det sendes to separate brev. Hun ringte og sende Forliksrådet en mail i fortvilelse over denne feilen, men ble ikke hørt.
Jeg har i ettertid fått vite at dette er et klart brudd på god inkassoskikk å ikke ha slått sammen disse kravene. Det er en kynisk fremgangsmåte fra en bransje som har mye mer innsikt i prosessen enn personene de går etter. På denne måten kan inkassoselskapet ta to salærer isteden for ett.
Jeg, Cecilie Fjellhøy, har nå to dommer mot meg i en lavere rettsinstans enn de 4 kravene jeg møtte i Tingretten i starten av februar. Disse to dommene kom uten at jeg engang visste at de kom opp. Mine kreditorer visste om min psykiske tilstand, men har med vitende vilje bedt om fraværsdommer. Det å vite at dette skjer med så mange privatpersoner, som enten ikke vet om deres rettigheter eller er for svake til å ta opp kampen gjør meg frustrert. Vi som privatpersoner møter velskodde advokater, som vet godt hvordan de skal prosedere i både Forliksråd og Tingrett. Vi som privatpersoner har mange ganger ikke råd til advokat.
September 2018 : Bank Norwegian fikk et tap og et vinn. Tapet tok de til Tingretten. Kravet de vant på ventet de å gjøre noe med til Covid-19 epidemien slo over Norge.
April 2020: Den 3 april fikk jeg et brev fra et inkassoselskap i Storbritannia. Det er en rettskraftig dom i Norge, og Bank Norwegian vil ha pengene sine. Juridisk har de all mulig rett. Men hva er rettferdigheten i dette når jeg har anket Tingrettens avgjørelse til Borgarting Lagmannsrett? Det er en pågående rettsprosess i mitt kompliserte sakskompleks.
Mektige banker og inkassoselskaper velger å ikke vente, men kjører på til mennesker ikke orker mer. Jeg vet om flere personer som har tatt livet sitt etter et trykk fra disse aktørene som er umenneskelig. Alle skal gjøre opp for seg, men er et dødt menneske virkelig verdt det? Pågrunn av pandemien er alle kontorer stengt ned i UK og ingen psykologer kan man møte deg ansikt til ansikt, og det er lengre saksbehandlingstid på alt. Dette vet Kredinor.
Jeg har ingen mulighet til å reise raskt hjem og få en klem og støtte av familie og venner i en ny krise inkassobransjen har satt meg i. Så det å lese betraktninger fra anonyme ansatte eller selskaper som kjøper inkassotjeneser som forsvarer bransjen og sier at de ikke kjenner seg igjen i at de er nådeløse er bare trist.
At inkassosalærer endelig skal bli satt ned på ett mer riktig nivå er viktig og noe bransjen har visst om lenge. Action:reaction støtter oppom høringssvaret fra Gode betalere og Forbrukerrådet. Itillegg etterspør organisasjonen kraftigere tiltak generelt mot bransjen, spesielt når det kommer til payback-lån og forward flow-avtalene som er en uting.
Action:reaction er en ideell organisasjon som ble grunnlagt i april 2019 etter at Cecilie Fjellhøy gikk offentlig ut med sin svindelhistorie. Hennes driv har kulminert i en organisasjon, så ingen andre skal måtte kjenne seg alene og håpløse etter økonomisk svindel. Det er hjelp der ute. Mange svindelofre ender opp som inkassoofre. Bare skal de ikke håndtere et traume fra en kriminell handling, men de må også håndtere et system som er effektivisert til det ytterste for å få inn krav: samme hva.
I mange år har banker og inkassobransjen gått gått nådeløst mot de svakeste i en svindelssak. Offeret for svindelen. Det er mange ofre for en prosess som har fått holde på altfor lenge. Etter at jeg kom inn i spiralen med uhåndterlige gjeld så har jeg gjort meg noen viktige oppdagelser.
La meg få forklare dere deler av tidslinjen i min sak etter at jeg ble svindlet.
Mai 2018: Jeg ble innlagt på akutt psykiatrisk på Ahus med selvmordstanker. Jeg var på dette tidspunkt ikke i stand til å håndtere hverken mitt liv eller den økonomiske situasjonen jeg var kommet opp i. Jeg ønsket bare å avslutte livet mitt.
Jeg må samme måned overlate jobben med å håndtere kreditorene til moren min, da jeg er så svak mentalt at bare tanken på å svare alle sammen gir meg panikkanfall. Hun får en fullmakt og prøver så godt hun kan å beskytte meg fra presset fra 8 banker/inkassoselskaper. Mange ganger er dette fånyttes.
Juni 2018: Bankene er nådeløse og lar seg ikke stoppe til tross for at min mor har kontakt med dem både via telefon og mail. Mange av lånene blir sendt til Forliksrådet, hvor flesteparten blir stoppet fordi saken er for komplisert å behandle.
Dessverre ble det to fraværsdommer mot meg. Min mor forklarer at det kom to lån fra Bank Norwegian som begge skulle behandles i Forliksrådet. Hun sendte inn den nødvendige dokumentasjonen, men skrev ett tilsvar på begge lånene. Det ble gjort en feil. Hun visste ikke at selv om det var samme bank, så måtte det sendes to separate brev. Hun ringte og sende Forliksrådet en mail i fortvilelse over denne feilen, men ble ikke hørt.
Jeg har i ettertid fått vite at dette er et klart brudd på god inkassoskikk å ikke ha slått sammen disse kravene. Det er en kynisk fremgangsmåte fra en bransje som har mye mer innsikt i prosessen enn personene de går etter. På denne måten kan inkassoselskapet ta to salærer isteden for ett.
Jeg, Cecilie Fjellhøy, har nå to dommer mot meg i en lavere rettsinstans enn de 4 kravene jeg møtte i Tingretten i starten av februar. Disse to dommene kom uten at jeg engang visste at de kom opp. Mine kreditorer visste om min psykiske tilstand, men har med vitende vilje bedt om fraværsdommer. Det å vite at dette skjer med så mange privatpersoner, som enten ikke vet om deres rettigheter eller er for svake til å ta opp kampen gjør meg frustrert. Vi som privatpersoner møter velskodde advokater, som vet godt hvordan de skal prosedere i både Forliksråd og Tingrett. Vi som privatpersoner har mange ganger ikke råd til advokat.
September 2018 : Bank Norwegian fikk et tap og et vinn. Tapet tok de til Tingretten. Kravet de vant på ventet de å gjøre noe med til Covid-19 epidemien slo over Norge.
April 2020: Den 3 april fikk jeg et brev fra et inkassoselskap i Storbritannia. Det er en rettskraftig dom i Norge, og Bank Norwegian vil ha pengene sine. Juridisk har de all mulig rett. Men hva er rettferdigheten i dette når jeg har anket Tingrettens avgjørelse til Borgarting Lagmannsrett? Det er en pågående rettsprosess i mitt kompliserte sakskompleks.
Mektige banker og inkassoselskaper velger å ikke vente, men kjører på til mennesker ikke orker mer. Jeg vet om flere personer som har tatt livet sitt etter et trykk fra disse aktørene som er umenneskelig. Alle skal gjøre opp for seg, men er et dødt menneske virkelig verdt det? Pågrunn av pandemien er alle kontorer stengt ned i UK og ingen psykologer kan man møte deg ansikt til ansikt, og det er lengre saksbehandlingstid på alt. Dette vet Kredinor.
Jeg har ingen mulighet til å reise raskt hjem og få en klem og støtte av familie og venner i en ny krise inkassobransjen har satt meg i. Så det å lese betraktninger fra anonyme ansatte eller selskaper som kjøper inkassotjeneser som forsvarer bransjen og sier at de ikke kjenner seg igjen i at de er nådeløse er bare trist.
At inkassosalærer endelig skal bli satt ned på ett mer riktig nivå er viktig og noe bransjen har visst om lenge. Action:reaction støtter oppom høringssvaret fra Gode betalere og Forbrukerrådet. Itillegg etterspør organisasjonen kraftigere tiltak generelt mot bransjen, spesielt når det kommer til payback-lån og forward flow-avtalene som er en uting.