Det vises til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet datert 6 april 2020 med svarfrist 17.april.
Standardsats for skrivesalær for begjæring om tvangssalg av bolig mv / skrivesalær for utleggsbegjæringer mv.
Kemneren i Drammen støtter forslaget om reduksjon av skrivesalær for begjæring om tvangssalg av bolig mv . Videre støtter vi forslaget om å redusere skrivesalæret for utleggsbegjæringer.
Kemneren i Drammen har til nå ikke krevd skrivesalær i slike saker.
Halvering av skrivesalæret for forliksklager der det også kreves inkassokostnader
Kemneren i Drammen støtter forslaget om å redusere skrivesalæret for forliksklager.
Reduksjoner i inkassogebyrer og -salærer etter den gjeldende inkassoforskriften
Kemneren i Drammen støtter forslaget om at salærene i inkassoforskriften bør reduseres. Det har vært en økende tendens at inndrivelsesomkostningene overstiger hovedkravet, og det er både riktig og viktig at det tas tak i saker der vederlagene til inkassator synes å ligge over de faktiske kostnader og over hva som anses som rimelig.
Imidlertid oppfatter vi at Departementet i liten eller ingen grad omtaler effektene forslaget vil ha for kommuner som driver forsvarlig egeninkasso. Kommunen fakturerer i stor grad lovpålagte tjenester, og kredittvurderer ikke sine brukere.
I likhet med Drammen, er det få kommuner som tar salærer. Vår virksomhet er basert på selvkost uten motiv for profitt. Purregebyr, gebyr for inkassovarsel og gebyr for betalingsoppfordring er det eneste som belastes skyldner – pr i dag maksimalt kr 350. Beløpet er ikke uforholdsmessig høyt, og gjelder uavhengig kravets størrelse og omfanget av sakens kompleksitet. Hovedtyngden av kommunale krav som innfordres ligger i størrelsesorden over kr 2500.
Krav mellom 2500 og 10 000 er det foreslått 20% reduksjon i salær ved fremmedinkasso. Lett salær vil etter reduksjonen utgjøre kr 560. Selv med reduksjonen utgjør det lette salæret mer enn hva Kemneren i Drammen i dag totalt belaster sine skyldnere. Departementets forslag synes dermed lite nyansert og noe vilkårlig på dette punkt.
Det er også slik at kommunen oppleves å ha en langt «mykere» innfordring enn privat inkasso. En halvering av gebyrene representerer samlet sett en betydelig reduksjon. Slik forslaget nå lyder, ser vi dessverre en potensiell risiko for at flere kommuner kan komme i en posisjon hvor de ser seg nødt til å sette ut innfordringstjenesten til privat inkasso da de faktiske kostnader ved egeninkasso ikke lenger dekkes opp. En slik utvikling vil kunne virke mot forslagets hensikt.
En annen uheldig utvikling vil være om kostnadene ender opp med å dekkes av fellesskapet fremfor av den som faktisk misligholder kravet.
Fra vår sin side belastes ikke skyldner med salær før rettslige skritt. De gebyrer som påløper ved rettslige skritt tilsvarer kun de gebyrer namsmyndigheten og tingretten selv tar for å behandle begjæringer. Forslaget omtaler ikke reduksjon i de statlige gebyrsatsene hvilket vi mener burde inngå i den totale vurdering.
Et annet viktig moment er at om purregebyret settes for lavt vil innbyggeren miste insentivet til å betale til forfall. Dette vil kunne medføre færre avsluttede saker og en økt kredittid for skyldner som kan slå uheldig ut. Dette er ikke drøftet i foreliggende høringsnotat, men er et moment som klart taler for å opprettholde dagens purregebyr på kr 70.
Departementets forslag er først og fremst begrunnet i behovet for å redusere salærene for fremmedinkassoforetaks inndriving av krav. Høringsnotatet drøfter i liten grad konsekvensene for kommunal egeninkasso. Dette innrømmes av departementet med henvisning til at gebyr for purringer og inkassovarsler samt betalingsoppfordringer ved egeninkasso, har fått mindre oppmerksomhet enn salærnivået ved fremmedinkasso. Like fullt legges det til grunn en halvering av gebyrene med henvisning til antatt besparelse på grunn av automatisering. Det er altså to forutsetninger som legges til grunn. Alle som bedriver egeninkasso har automatisert sine varslingsprosesser, og en slik automatisering har gitt en effektiviseringsgevinst på tilnærmet 50%. Videre så antas det da at kostnaden for kommunal egeninkasso uten bruk av salær, utgjør maksimalt kr 175 pr sak uavhengig type krav og størrelsen på kravet.
Digitalisering og automatiserte prosesser er kostbart. Vi er kjent med at flere kommuner fortsatt jobber manuelt da kostnadene for automatisering er for høye sett i forhold til forventet gevinstrealisering. Og det presiseres fra vår side at i «nødvendig kostnad» inngår mer enn kun utsendelse av purring. Det er fortsatt slik at det er et mindretall av henvendelser som behandles digitalt. Og det er mange skyldnere som tar kontakt på telefon, e-post eller ved fremmøte for å drøfte sin sak.
Kemneren i Drammen er av den oppfatning av at purregebyret bør opprettholdes på kr 70. Kemneren i Drammen er videre av den oppfatning at dagens gebyr for inkassovarsel og for betalingsoppfordring står i rimelig forhold til den faktiske kostnad og dermed bør opprettholdes tilsvarende dagens nivå. Om endringer i nevnte gebyr gjennomføres er vår bekymring en potensiell forskyvning fra egenikasso til fremmedinkasso hvor skyldner kan bli belastet med høyere salær.
Regulering av skrivesalær og salær ved fremmedinkasso vil gi ønsket effekt slik departementet legger opp til med hensyn til situasjonen og utbruddet av covid-19. Samtidig vil regulering på dette området innfri hovedformålet – behovet for å redusere salærene ved fremmedinkasso.
Standardsats for skrivesalær for begjæring om tvangssalg av bolig mv / skrivesalær for utleggsbegjæringer mv.
Kemneren i Drammen støtter forslaget om reduksjon av skrivesalær for begjæring om tvangssalg av bolig mv . Videre støtter vi forslaget om å redusere skrivesalæret for utleggsbegjæringer.
Kemneren i Drammen har til nå ikke krevd skrivesalær i slike saker.
Halvering av skrivesalæret for forliksklager der det også kreves inkassokostnader
Kemneren i Drammen støtter forslaget om å redusere skrivesalæret for forliksklager.
Reduksjoner i inkassogebyrer og -salærer etter den gjeldende inkassoforskriften
Kemneren i Drammen støtter forslaget om at salærene i inkassoforskriften bør reduseres. Det har vært en økende tendens at inndrivelsesomkostningene overstiger hovedkravet, og det er både riktig og viktig at det tas tak i saker der vederlagene til inkassator synes å ligge over de faktiske kostnader og over hva som anses som rimelig.
Imidlertid oppfatter vi at Departementet i liten eller ingen grad omtaler effektene forslaget vil ha for kommuner som driver forsvarlig egeninkasso. Kommunen fakturerer i stor grad lovpålagte tjenester, og kredittvurderer ikke sine brukere.
I likhet med Drammen, er det få kommuner som tar salærer. Vår virksomhet er basert på selvkost uten motiv for profitt. Purregebyr, gebyr for inkassovarsel og gebyr for betalingsoppfordring er det eneste som belastes skyldner – pr i dag maksimalt kr 350. Beløpet er ikke uforholdsmessig høyt, og gjelder uavhengig kravets størrelse og omfanget av sakens kompleksitet. Hovedtyngden av kommunale krav som innfordres ligger i størrelsesorden over kr 2500.
Krav mellom 2500 og 10 000 er det foreslått 20% reduksjon i salær ved fremmedinkasso. Lett salær vil etter reduksjonen utgjøre kr 560. Selv med reduksjonen utgjør det lette salæret mer enn hva Kemneren i Drammen i dag totalt belaster sine skyldnere. Departementets forslag synes dermed lite nyansert og noe vilkårlig på dette punkt.
Det er også slik at kommunen oppleves å ha en langt «mykere» innfordring enn privat inkasso. En halvering av gebyrene representerer samlet sett en betydelig reduksjon. Slik forslaget nå lyder, ser vi dessverre en potensiell risiko for at flere kommuner kan komme i en posisjon hvor de ser seg nødt til å sette ut innfordringstjenesten til privat inkasso da de faktiske kostnader ved egeninkasso ikke lenger dekkes opp. En slik utvikling vil kunne virke mot forslagets hensikt.
En annen uheldig utvikling vil være om kostnadene ender opp med å dekkes av fellesskapet fremfor av den som faktisk misligholder kravet.
Fra vår sin side belastes ikke skyldner med salær før rettslige skritt. De gebyrer som påløper ved rettslige skritt tilsvarer kun de gebyrer namsmyndigheten og tingretten selv tar for å behandle begjæringer. Forslaget omtaler ikke reduksjon i de statlige gebyrsatsene hvilket vi mener burde inngå i den totale vurdering.
Et annet viktig moment er at om purregebyret settes for lavt vil innbyggeren miste insentivet til å betale til forfall. Dette vil kunne medføre færre avsluttede saker og en økt kredittid for skyldner som kan slå uheldig ut. Dette er ikke drøftet i foreliggende høringsnotat, men er et moment som klart taler for å opprettholde dagens purregebyr på kr 70.
Departementets forslag er først og fremst begrunnet i behovet for å redusere salærene for fremmedinkassoforetaks inndriving av krav. Høringsnotatet drøfter i liten grad konsekvensene for kommunal egeninkasso. Dette innrømmes av departementet med henvisning til at gebyr for purringer og inkassovarsler samt betalingsoppfordringer ved egeninkasso, har fått mindre oppmerksomhet enn salærnivået ved fremmedinkasso. Like fullt legges det til grunn en halvering av gebyrene med henvisning til antatt besparelse på grunn av automatisering. Det er altså to forutsetninger som legges til grunn. Alle som bedriver egeninkasso har automatisert sine varslingsprosesser, og en slik automatisering har gitt en effektiviseringsgevinst på tilnærmet 50%. Videre så antas det da at kostnaden for kommunal egeninkasso uten bruk av salær, utgjør maksimalt kr 175 pr sak uavhengig type krav og størrelsen på kravet.
Digitalisering og automatiserte prosesser er kostbart. Vi er kjent med at flere kommuner fortsatt jobber manuelt da kostnadene for automatisering er for høye sett i forhold til forventet gevinstrealisering. Og det presiseres fra vår side at i «nødvendig kostnad» inngår mer enn kun utsendelse av purring. Det er fortsatt slik at det er et mindretall av henvendelser som behandles digitalt. Og det er mange skyldnere som tar kontakt på telefon, e-post eller ved fremmøte for å drøfte sin sak.
Kemneren i Drammen er av den oppfatning av at purregebyret bør opprettholdes på kr 70. Kemneren i Drammen er videre av den oppfatning at dagens gebyr for inkassovarsel og for betalingsoppfordring står i rimelig forhold til den faktiske kostnad og dermed bør opprettholdes tilsvarende dagens nivå. Om endringer i nevnte gebyr gjennomføres er vår bekymring en potensiell forskyvning fra egenikasso til fremmedinkasso hvor skyldner kan bli belastet med høyere salær.
Regulering av skrivesalær og salær ved fremmedinkasso vil gi ønsket effekt slik departementet legger opp til med hensyn til situasjonen og utbruddet av covid-19. Samtidig vil regulering på dette området innfri hovedformålet – behovet for å redusere salærene ved fremmedinkasso.