Norges politilederlag i Parat (heretter NPL), har lest høringsuttalelser fra bla Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum og Vest politidistrikt. NPL deler Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum sin berømmelse til at departementet tar raskt fatt i utfordringene med høye inkassosalærer. Herunder salærer for skriving av begjæringer om tvangsfullbyrdelse, samt forliksklager som fremsettes som ledd i rettslig inndriving i en inkassoprosess.
NPL tiltrer Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum og Vest politidistrikt sin uttalelse vedrørende skrivesalær for forliksklager hvor det også begjæres dekning for utenrettslige kostnader. 90% av inkassosakene fremmes som standard forliksklager som er "maskinelt" utarbeidet. I de tilfeller hvor det ikke begjæres tilkjent utenrettslige kostander har prosessfullmektig mulighet til å begjære seg tilkjent kostander for rettshjelp etter tvisteloven §6-13 (1) bokstav d, 1. ledd.
NPL vil understreke enigheten med Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum når det gjelder sammenslåing av krav. Finanstilsynet har i rundskriv 1/2019 strammet inn i forhold til når krav kan slås sammen, men det kan med fordel strammes ytterligere inn.
Vi ser at manglende sammenslåing av krav fremstår som en bevisst praksis for å generere høyere inntekter til inkassoselskapene.
NPL kan heller ikke se at det er en god begrunnelse for ikke å redusere salærene for større krav. NPL ser at andre høringsinstanser også har trukket frem dette i sitt svar.
Finanstilsynet pr. 31.12.18 viser i sin statistikk "Fordeling av hovedstolens størrelser til inndriving, at i 84,2 % av kravene er hovedstol under kr 2500.
NPL ønsker å få frem at målet bør være at inkassosakene løses på et lavest mulig nivå slik at unødvendige omkostninger ikke påløper og dermed setter skyldneren i en enda vanskeligere situasjon.
For å stimulere til økt fleksibilitet hos inkassobransjen når det gjelder å finne en løsning for skyldnere med betalingsvansker er NPL av den oppfatning at reglene i inkassoforskriften § 2-4 også bør endres nå.
NPL mener at å stimulere til økt bruk av frivillige betalingsavtaler vil bidra både til å fremme betalingsmoralen og øke løsningsgraden slik at sakene ikke havner hos namsmannen.
NPL tiltrer reduksjon i inkassosalærene. Vi er også av den oppfatning at gjeldende salær overstiger de faktiske kostnadene fremmedinkassoforetakene har ved inndriving av småkrav. NPL finner departementets reduksjon med 50% forsvarlig. Vi er midlertid mer usikker på begrunnelsen for inndeling i 3 multiplikatorer. NPL er usikker på hvorfor departementet legger til grunn 20% fra kr 2.501 tom kr 50.000 og 10% over kr. 50.001. Det er de færreste som misligholder bolig- og billån fordi de mangler betalingsvilje. Det ofte andre underliggende forhold som er årsak til misligholdet. Det er vanskelig å finne begrunnelse for denne differensiering. Vi er også som andre høringsinstanser, at med en så høy sats kan det fort bli umulig for debitor å hente seg inn. Da blir ikke inkasso en del av løsningen, men snarere tvert imot.
NPL tiltrer Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum og Vest politidistrikt sin uttalelse vedrørende skrivesalær for forliksklager hvor det også begjæres dekning for utenrettslige kostnader. 90% av inkassosakene fremmes som standard forliksklager som er "maskinelt" utarbeidet. I de tilfeller hvor det ikke begjæres tilkjent utenrettslige kostander har prosessfullmektig mulighet til å begjære seg tilkjent kostander for rettshjelp etter tvisteloven §6-13 (1) bokstav d, 1. ledd.
NPL vil understreke enigheten med Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum når det gjelder sammenslåing av krav. Finanstilsynet har i rundskriv 1/2019 strammet inn i forhold til når krav kan slås sammen, men det kan med fordel strammes ytterligere inn.
Vi ser at manglende sammenslåing av krav fremstår som en bevisst praksis for å generere høyere inntekter til inkassoselskapene.
NPL kan heller ikke se at det er en god begrunnelse for ikke å redusere salærene for større krav. NPL ser at andre høringsinstanser også har trukket frem dette i sitt svar.
Finanstilsynet pr. 31.12.18 viser i sin statistikk "Fordeling av hovedstolens størrelser til inndriving, at i 84,2 % av kravene er hovedstol under kr 2500.
NPL ønsker å få frem at målet bør være at inkassosakene løses på et lavest mulig nivå slik at unødvendige omkostninger ikke påløper og dermed setter skyldneren i en enda vanskeligere situasjon.
For å stimulere til økt fleksibilitet hos inkassobransjen når det gjelder å finne en løsning for skyldnere med betalingsvansker er NPL av den oppfatning at reglene i inkassoforskriften § 2-4 også bør endres nå.
NPL mener at å stimulere til økt bruk av frivillige betalingsavtaler vil bidra både til å fremme betalingsmoralen og øke løsningsgraden slik at sakene ikke havner hos namsmannen.
NPL tiltrer reduksjon i inkassosalærene. Vi er også av den oppfatning at gjeldende salær overstiger de faktiske kostnadene fremmedinkassoforetakene har ved inndriving av småkrav. NPL finner departementets reduksjon med 50% forsvarlig. Vi er midlertid mer usikker på begrunnelsen for inndeling i 3 multiplikatorer. NPL er usikker på hvorfor departementet legger til grunn 20% fra kr 2.501 tom kr 50.000 og 10% over kr. 50.001. Det er de færreste som misligholder bolig- og billån fordi de mangler betalingsvilje. Det ofte andre underliggende forhold som er årsak til misligholdet. Det er vanskelig å finne begrunnelse for denne differensiering. Vi er også som andre høringsinstanser, at med en så høy sats kan det fort bli umulig for debitor å hente seg inn. Da blir ikke inkasso en del av løsningen, men snarere tvert imot.