Høring av forslag til endringer i motorferdselregelverket -innspill fra DNT
Den Norske Turistforening (DNT) viser til høring av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.
DNT ble etablert i 1868 og er Norges største friluftslivsorganisasjon med mer enn 318.000 medlemmer. Organisasjonen består av 57 medlemsforeninger med tilknyttede lokallag som har ansvar for til sammen mer enn 550 hytter, 22.000 km med T-merkede stier og 6000 km kvista løyper.
DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Dette er forankret i DNTs formålsparagraf. Muligheten til å oppleve stillhet og ro er blant de viktigste årsakene til nordmenns interesse for friluftsliv. DNT arbeider for stille og uforstyrret natur og for redusert motorferdsel i naturen.
Mer om DNTs arbeid med motorisert ferdsel i utmark, ligger her: https://www.dnt.no/motorferdsel/
Formålet med motorferdselloven er, ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen (§ 1). Videre er utgangspunktet for loven at i utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven (§ 3).
Det har de senere årene pågått en liberalisering av motorferdselregelverket. Summen av alle store og små endringer utgjør en betydelig forskjell i bruken av naturen vår, og DNT mener det er i ferd med å befeste seg en uheldig kulturendring flere steder i Norge med hensyn til bruk av motoriserte kjøretøyer i naturen.
I forbindelse med lovendringen i 2015, som tillot kommunene å fastsette snøskuterløyper for rekreasjonskjøring på vinterføre, ble det satt i gang en følgeevaluering. I 2020 kommer sluttevalueringen, som skal være grundigere enn de årlige evalueringene som hittil har kommet. DNT mener på generelt grunnlag at det er uheldig å iverksette ytterligere liberalisering av regelverket for motorferdsel i utmarka før konklusjonene i sluttevalueringen er klare.
DNT vil i det videre kommentere de syv endringsforslagene hver for seg.
U tvidelse av prøveordning for catskiing etter motorferdselloven § 4 a
Det ble i 2018 igangsatt en seksårig forsøksordning med catskiing, og ordningen skulle evalueres etter fire år, dvs at evalueringen skal starte i 2022. Det ble også bestemt at evalueringen skulle ferdigstilles slik at en eventuelt permanent lovendring kan tre i kraft før forsøksordningen utløper.
Det foreslås nå å utvide forsøksordningen for catskiing slik at den ikke er begrenset til kun å gjelde bruk av «tyngre beltekjøretøy» som tråkkemaskiner, beltevogner e.l. Forslaget går ut på å tillate at også snøskutere eller ATV med belter faller inn under bestemmelsen.
DNT ønsket ikke at det ble åpnet for forsøksordning for catskiing, og vi er sterkt imot at ordningen skal utvides til også å gjelde lettere kjøretøy som snøskuter og ATV med belte. DNT arbeider for et enkelt, aktivt, naturvennlig og bærekraftig friluftsliv, og vi mener det er meget uheldig å utvide forsøksordningen for catskiing før dagens ordning er evaluert og man ser hvilke konsekvenser dette har for blant annet friluftsliv, naturmangfold, sikkerhet og folkehelse .
Adgang til å tillate båter med elmotor på mindre vann
Stortinget behandlet i 2018 representantforslag 77 S (2017-2018) om oppmykninger i motorferdselforskriften for å gjøre det mulig å tillate bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilometer. Miljødirektoratet fikk deretter i oppgave å utarbeide et høringsnotat om dette (foreligger her).
DNT gjennomførte i forbindelse med representantforslaget i 2018 en intern høring om bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilometer. Etter en helhetsvurdering, konkonkluderte vi med at DNT på visse betingelser kunne støtte et forslag til en lovendring. Betingelsene gikk ut på at det må stilles begrensninger til både motorstyrke (som må være lav) og til fart (som må være så lav at det ikke vil være attraktivt for andre enn fiskere. Kanskje 3 knop?).
Støtten ble begrunnet med at endringen vil gjøre det mulig å dorge fra båt når man er alene i båten og at fiske er en lavterskel og positiv friluftslivsaktivitet. Synspunktene ble også begrunnet med at elbåter er lydsvake og saktegående og således vil skape relativt lite støy og forstyrrelser for friluftslivet og for naturen.
Klima- og miljødepartementet foreslår følgende ordlyd i § 6 i motorferdselloven:
" Kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorfartøy med elektrisk motor med inngangseffekt opptil 800 watt på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse skal det legges vekt på hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, herunder særskilt vekt på hensynet til hekkeområder. Det kan ikke gis tillatelser til motorferdsel som innebærer vesentlig skade på fugleliv ".
" Tillatelse etter første eller annet ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen ."
DNT støtter i hovedsak forslaget til ordlyd i § 6 i motorferdselloven, men vi ber om at det i tillegg tas inn en fartsgrense som er så lav at det ikke vil være attraktivt for andre enn fiskere. Kanskje 3 knop? Vi ber også om at ordet «vesentlig» i første avsnitt, siste setning tas ut. Da blir setningen slik: « Det kan ikke gis tillatelser til motorferdsel som innebærer skade på fugleliv».
Endring av regler for oppsyn
Det foreslås en utvidelse av Statens naturoppsyn (SNO) sin myndighet til å føre kontroll med at loven overholdes og til å utstede eventuelle overtredelsesgebyr etter § § 12 a og 12 b. Utvidelsen går ut på at de kan føre kontroll og ilegge eventuelle overtredelsesgebyr til alle førere av motorkjøretøy og motorfartøy, ikke bare til førere av snøskutere. Dette vil styrke naturoppsynets mulighet til å føre kontroll med motorferdsel i utmark, og DNT støtter forslaget .
Endring i bestemmelser om myndighetsfordeling
Myndigheten til å gi dispensasjon fra motorferdsel loven ligger i dag hos kommunen ( lovens dispensasjonsbestemmelser gjelder motorfartøy eller luftfartøy). Myndigheten til å gi dispensasjon fra motorferdsel forskriften ligger hos kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer ( forskriftens dispensasjonsbestemmelser gjelder motorkjøretøy).
Det foreslås her at myndigheten til å behandle dispensasjonssøknader etter forskriften flyttes fra «kommunestyret» til «kommunen». Kommunen kan selv bestemme om det er administrasjonen eller folkevalgt organ i kommunen som behandler dispensasjonssaker. Departementet er av den oppfatning at en slik endring neppe vil føre til innvilgning av flere dispensasjoner og mer motorisert ferdsel i utmark.
DNT synes det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser endringsforslaget vil medføre, men velger å støtte oss til departementets vurdering om at en endring som foreslått ikke vil føre til flere dispensasjoner og mer kjøring i utmarka. Vi ber imidlertid om at endringen evalueres etter tre år, og at paragrafen reverseres dersom det viser seg at dispensasjoner som er gitt i perioden ikke er tilstrekkelig og faglig godt begrunnet.
Myndigheten til å gi bestemmelser om kjøring etter forskriftens § § 3 og 5 ligger også til «kommunestyret», og departementet ber om innspill til å gjøre tilsvarende endringer i §§ 3 og 5. Begge paragrafene omhandler direktehjemmel til motorferdsel på vinterføre. Departementet ber i tillegg om innspill til anvendelse av forskriftens § 2, som gir fylkesmannen adgang til å begrense eller forby kjøring i spesielt sårbare områder.
DNT er på generelt grunnlag skeptisk til å gjennomføre mange endringer i motorferdselregelverket uten tilstrekkelig grunnlag for å vurdere konsekvensene.
Etablere påbud om å registrere kommunale snøscooterløyper i nasjonal database
Miljødirektoratet har opprettet en nasjonal database for snøskuterløyper, men det er i dag frivillig for kommunene å rapportere inn data til databasen. Det foreslås i høringsutkastet å innføre en innrapporteringsplikt for kommuner som vedtar lokal forskrift for snøskuterløype. DNT støtter forslaget om å innføre en innrapporteringsplikt for kommuner som vedtar lokal forskrift for snøskuterløype. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag som bør ligge tilgjengelig.
Endring av regler for å måle avstand mellom bilvei og hytte
Motorferdselforskriften åpner for bruk av snøskuter til å frakte bagasje og utstyr mellom brøytet bilvei og hytte når avstanden er mer enn 2,5 km (§ 5, bokstav c). I juli 2018 uttalte Klima- og miljødepartementet i brev til fylkesmennene at kommunene «har et skjønn i valg av målemetode for å fastsette avstanden mellom hytte og brøytet bilvei», og at «det avgjørende for om tillatelsen kan gis er om den reelle avstanden mellom hytte og brøytet bilvei er minst 2,5 km». Det foreslås nå at dette skjønnsrommet tydeliggjøres og tas inn i forskriften, men det presiseres samtidig at dette ikke medfører noen realitetsendring.
DNT støtter at skjønnsrommet tas inn i forskriften, og understreker samtidig viktigheten av at forskriftsteksten inneholder krav til bruk av leiekjøring i områder der det finnes.
Samkjøring av regler for bruk av elsykler i utmark (markalov og motorferdsellov)
Kommunens adgang til å regulere bruk av elsykler er noe ulikt formulert i markalovforskriften (§ 2) og i motorferdselforskriften (§ 2a).
DNT mener det er uryddig og lite hensiktsmessig at de to paragrafene har ulik ordlyd og i tillegg noe ulik betydning når de begge gjelder for utmarka. Formuleringen i markalovforskriften gir kommunene større rom for å begrense bruk av elsykler hvis de ønsker det, noe vi støtter.
DNT støtter at ordlyden i motorferdselforskriften gjøres lik ordlyden i markalovforskriften, dvs at § 2 i motorferdselforskriften endres til: «Kommunen kan i forskrift begrense eller forby bruk av elektriske sykler i hele eller deler av utmarka».
Spørsmål til innspillet kan rettes til Eva Lill Kvisle, fagsjef naturforvaltning i DNT sentralt, eva.kvisle@dnt.no (mobil: 918 77 043).
Den Norske Turistforening (DNT) viser til høring av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.
DNT ble etablert i 1868 og er Norges største friluftslivsorganisasjon med mer enn 318.000 medlemmer. Organisasjonen består av 57 medlemsforeninger med tilknyttede lokallag som har ansvar for til sammen mer enn 550 hytter, 22.000 km med T-merkede stier og 6000 km kvista løyper.
DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Dette er forankret i DNTs formålsparagraf. Muligheten til å oppleve stillhet og ro er blant de viktigste årsakene til nordmenns interesse for friluftsliv. DNT arbeider for stille og uforstyrret natur og for redusert motorferdsel i naturen.
Mer om DNTs arbeid med motorisert ferdsel i utmark, ligger her: https://www.dnt.no/motorferdsel/
Formålet med motorferdselloven er, ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen (§ 1). Videre er utgangspunktet for loven at i utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven (§ 3).
Det har de senere årene pågått en liberalisering av motorferdselregelverket. Summen av alle store og små endringer utgjør en betydelig forskjell i bruken av naturen vår, og DNT mener det er i ferd med å befeste seg en uheldig kulturendring flere steder i Norge med hensyn til bruk av motoriserte kjøretøyer i naturen.
I forbindelse med lovendringen i 2015, som tillot kommunene å fastsette snøskuterløyper for rekreasjonskjøring på vinterføre, ble det satt i gang en følgeevaluering. I 2020 kommer sluttevalueringen, som skal være grundigere enn de årlige evalueringene som hittil har kommet. DNT mener på generelt grunnlag at det er uheldig å iverksette ytterligere liberalisering av regelverket for motorferdsel i utmarka før konklusjonene i sluttevalueringen er klare.
DNT vil i det videre kommentere de syv endringsforslagene hver for seg.
U tvidelse av prøveordning for catskiing etter motorferdselloven § 4 a
Det ble i 2018 igangsatt en seksårig forsøksordning med catskiing, og ordningen skulle evalueres etter fire år, dvs at evalueringen skal starte i 2022. Det ble også bestemt at evalueringen skulle ferdigstilles slik at en eventuelt permanent lovendring kan tre i kraft før forsøksordningen utløper.
Det foreslås nå å utvide forsøksordningen for catskiing slik at den ikke er begrenset til kun å gjelde bruk av «tyngre beltekjøretøy» som tråkkemaskiner, beltevogner e.l. Forslaget går ut på å tillate at også snøskutere eller ATV med belter faller inn under bestemmelsen.
DNT ønsket ikke at det ble åpnet for forsøksordning for catskiing, og vi er sterkt imot at ordningen skal utvides til også å gjelde lettere kjøretøy som snøskuter og ATV med belte. DNT arbeider for et enkelt, aktivt, naturvennlig og bærekraftig friluftsliv, og vi mener det er meget uheldig å utvide forsøksordningen for catskiing før dagens ordning er evaluert og man ser hvilke konsekvenser dette har for blant annet friluftsliv, naturmangfold, sikkerhet og folkehelse .
Adgang til å tillate båter med elmotor på mindre vann
Stortinget behandlet i 2018 representantforslag 77 S (2017-2018) om oppmykninger i motorferdselforskriften for å gjøre det mulig å tillate bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilometer. Miljødirektoratet fikk deretter i oppgave å utarbeide et høringsnotat om dette (foreligger her).
DNT gjennomførte i forbindelse med representantforslaget i 2018 en intern høring om bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilometer. Etter en helhetsvurdering, konkonkluderte vi med at DNT på visse betingelser kunne støtte et forslag til en lovendring. Betingelsene gikk ut på at det må stilles begrensninger til både motorstyrke (som må være lav) og til fart (som må være så lav at det ikke vil være attraktivt for andre enn fiskere. Kanskje 3 knop?).
Støtten ble begrunnet med at endringen vil gjøre det mulig å dorge fra båt når man er alene i båten og at fiske er en lavterskel og positiv friluftslivsaktivitet. Synspunktene ble også begrunnet med at elbåter er lydsvake og saktegående og således vil skape relativt lite støy og forstyrrelser for friluftslivet og for naturen.
Klima- og miljødepartementet foreslår følgende ordlyd i § 6 i motorferdselloven:
" Kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorfartøy med elektrisk motor med inngangseffekt opptil 800 watt på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse skal det legges vekt på hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, herunder særskilt vekt på hensynet til hekkeområder. Det kan ikke gis tillatelser til motorferdsel som innebærer vesentlig skade på fugleliv ".
" Tillatelse etter første eller annet ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen ."
DNT støtter i hovedsak forslaget til ordlyd i § 6 i motorferdselloven, men vi ber om at det i tillegg tas inn en fartsgrense som er så lav at det ikke vil være attraktivt for andre enn fiskere. Kanskje 3 knop? Vi ber også om at ordet «vesentlig» i første avsnitt, siste setning tas ut. Da blir setningen slik: « Det kan ikke gis tillatelser til motorferdsel som innebærer skade på fugleliv».
Endring av regler for oppsyn
Det foreslås en utvidelse av Statens naturoppsyn (SNO) sin myndighet til å føre kontroll med at loven overholdes og til å utstede eventuelle overtredelsesgebyr etter § § 12 a og 12 b. Utvidelsen går ut på at de kan føre kontroll og ilegge eventuelle overtredelsesgebyr til alle førere av motorkjøretøy og motorfartøy, ikke bare til førere av snøskutere. Dette vil styrke naturoppsynets mulighet til å føre kontroll med motorferdsel i utmark, og DNT støtter forslaget .
Endring i bestemmelser om myndighetsfordeling
Myndigheten til å gi dispensasjon fra motorferdsel loven ligger i dag hos kommunen ( lovens dispensasjonsbestemmelser gjelder motorfartøy eller luftfartøy). Myndigheten til å gi dispensasjon fra motorferdsel forskriften ligger hos kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer ( forskriftens dispensasjonsbestemmelser gjelder motorkjøretøy).
Det foreslås her at myndigheten til å behandle dispensasjonssøknader etter forskriften flyttes fra «kommunestyret» til «kommunen». Kommunen kan selv bestemme om det er administrasjonen eller folkevalgt organ i kommunen som behandler dispensasjonssaker. Departementet er av den oppfatning at en slik endring neppe vil føre til innvilgning av flere dispensasjoner og mer motorisert ferdsel i utmark.
DNT synes det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser endringsforslaget vil medføre, men velger å støtte oss til departementets vurdering om at en endring som foreslått ikke vil føre til flere dispensasjoner og mer kjøring i utmarka. Vi ber imidlertid om at endringen evalueres etter tre år, og at paragrafen reverseres dersom det viser seg at dispensasjoner som er gitt i perioden ikke er tilstrekkelig og faglig godt begrunnet.
Myndigheten til å gi bestemmelser om kjøring etter forskriftens § § 3 og 5 ligger også til «kommunestyret», og departementet ber om innspill til å gjøre tilsvarende endringer i §§ 3 og 5. Begge paragrafene omhandler direktehjemmel til motorferdsel på vinterføre. Departementet ber i tillegg om innspill til anvendelse av forskriftens § 2, som gir fylkesmannen adgang til å begrense eller forby kjøring i spesielt sårbare områder.
DNT er på generelt grunnlag skeptisk til å gjennomføre mange endringer i motorferdselregelverket uten tilstrekkelig grunnlag for å vurdere konsekvensene.
Etablere påbud om å registrere kommunale snøscooterløyper i nasjonal database
Miljødirektoratet har opprettet en nasjonal database for snøskuterløyper, men det er i dag frivillig for kommunene å rapportere inn data til databasen. Det foreslås i høringsutkastet å innføre en innrapporteringsplikt for kommuner som vedtar lokal forskrift for snøskuterløype. DNT støtter forslaget om å innføre en innrapporteringsplikt for kommuner som vedtar lokal forskrift for snøskuterløype. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag som bør ligge tilgjengelig.
Endring av regler for å måle avstand mellom bilvei og hytte
Motorferdselforskriften åpner for bruk av snøskuter til å frakte bagasje og utstyr mellom brøytet bilvei og hytte når avstanden er mer enn 2,5 km (§ 5, bokstav c). I juli 2018 uttalte Klima- og miljødepartementet i brev til fylkesmennene at kommunene «har et skjønn i valg av målemetode for å fastsette avstanden mellom hytte og brøytet bilvei», og at «det avgjørende for om tillatelsen kan gis er om den reelle avstanden mellom hytte og brøytet bilvei er minst 2,5 km». Det foreslås nå at dette skjønnsrommet tydeliggjøres og tas inn i forskriften, men det presiseres samtidig at dette ikke medfører noen realitetsendring.
DNT støtter at skjønnsrommet tas inn i forskriften, og understreker samtidig viktigheten av at forskriftsteksten inneholder krav til bruk av leiekjøring i områder der det finnes.
Samkjøring av regler for bruk av elsykler i utmark (markalov og motorferdsellov)
Kommunens adgang til å regulere bruk av elsykler er noe ulikt formulert i markalovforskriften (§ 2) og i motorferdselforskriften (§ 2a).
DNT mener det er uryddig og lite hensiktsmessig at de to paragrafene har ulik ordlyd og i tillegg noe ulik betydning når de begge gjelder for utmarka. Formuleringen i markalovforskriften gir kommunene større rom for å begrense bruk av elsykler hvis de ønsker det, noe vi støtter.
DNT støtter at ordlyden i motorferdselforskriften gjøres lik ordlyden i markalovforskriften, dvs at § 2 i motorferdselforskriften endres til: «Kommunen kan i forskrift begrense eller forby bruk av elektriske sykler i hele eller deler av utmarka».
Spørsmål til innspillet kan rettes til Eva Lill Kvisle, fagsjef naturforvaltning i DNT sentralt, eva.kvisle@dnt.no (mobil: 918 77 043).