Dato: 04.02.2020 Svartype: Med merknad Høring – vurdering av forbud mot lange kniver / machete Innledning. Det må påpekes at det allerede er forbudt å true eller skade noen. Med eller uten kniv. Dette burde faktisk være et tilstrekkelig forbud. I tillegg har vi forbud mot bæring av kniv på offentlig sted. Vi har altså to bestemmelser som rammer dem som ønsker å begå kriminalitet med kniv. Så er det forslag om ytterligere et forbud, som skal ramme helt spesifikke kniver. Macheter og / eller kniver over 25cm bladlengde. Men ulovlig bruk av disse er allerede forbudt. Et forbud vil ikke ramme kriminelle. Et forbud vil ramme lovlydige borgere. Et forbud er ikke bare unødvendig, det er direkte negativt. Kriminalisering av lovlydige borgere Det er svært mange personer som innehar machete og kniver med over 25cm klinge. Det er spekulativt, når det i høringsnotatet fremsettes følgende påstand: "Det er grunn til å tro at en del av innehavere av macheter er lovlydige borgere som anvender macheten til lovlige formål." Det står altså at de fleste innehavere av macheter ikke er lovlydige borgere. Dette er grovt injurierende, og har ingen rot i virkeligheten. Det er åpenbart at de aller fleste innehavere av macheter, og machete lignende redskaper, er lovlydige borgere som anvender macheten til lovlige formål. Det vil ikke være slik at alle personer som innehar machete, blir klar over et forbud. Disse vil være uvitende lovbrytere. Dersom politiet ved et senere tidspunkt kommer over machete hos en person, vil vedkommende bli straffet. Dette er ikke en teoretisk mulighet, tilsvarende har allerede skjedd etter innføring av forbudet mot batangakniv. Det er i høringsnotatet ikke berørt hvordan befolkningen skal varsles om et forbud. Erfaringen fra endringer i Våpenloven, hvor det i to omganger er innført skjerpede krav til våpenskap, er dårlig. Selv om politiet har oversikt over alle landets våpeneiere via våpenregisteret (med unntak for noen få som kun innehar lovlig uregistrert hagle), så ble det aldri gjort forsøk på å informere direkte. Også i slike tilfeller er personer blitt straffet, for uvitende å bryte loven. Erstatning Det er i høringsnotatet ikke berørt problemet med erstatning til de som må levere inn sine kniver. Grunnlovens §105 sier: "Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg sin faste eller rørlege eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa." Det er altså slik at grunnloven gir rett til erstatning. De administrative kostnadene med dette vil selvfølgelig bli store. At dette ikke er kommentert i høringsnotatet, gir grunn for mistanke om at det ikke finnes noen intensjon om å gi erstatning. Det er i tilfelle et lovbrudd fra myndighetenes side. Bakgrunnen for forslag om forbud I høringsnotatet står: "Formålet er å begrense tilgangen til machete og supplere dagens forbud mot bæring av kniv på offentlig sted samt forbud mot kniver laget uten aktverdig formål (voldsprodukter). " Samt: "Det fremgår av regjeringens politiske plattform (Granavolden-plattformen 17. januar 2019) at «Regjeringen vil innføre forbud mot machete». " I Granavolden står dette punktet under avsnittet Bekjempelse av gjengkriminalitet. Men verken i høringsnotatet eller i Granavolden-erklæringen står det noe om hvorfor dette er viktig, eller på hvilken måte dette forbudet tenkes å virke i bekjempelse av gjengkriminalitet. Forslaget er altså kun basert på synsing, noe som skal gi inntrykk av handlekraft, men som ikke virker kriminalitetsforebyggende. I pkt. 5 Forslag fra PoD, har PoD listet opp 4 momenter et eventuelt forbud vil kunne tjene. Det bærer tydelig preg av å måtte komme opp med noen grunner, for å forsøke og rettferdiggjøre forbudet. Argument nr. 2: "Styrking av forebyggende innsats, blant annet gjennom økt handlingsrom ved håndtering av tips, samt ved beslag og inndragelse, for eksempel gjennom Tolletatens kontrollvirksomhet." har ingen relevans. Machete kontra andre kniver Hva er spesielt med machete, som gjør at noen mener den bør forbys? Den er gjerne lang og bred, den gir et skremmende inntrykk, og er således godt egnet til å true andre personer med. Men er den mer farlig enn andre kniver? Dette er ikke berørt i høringsnotatet. Knut Jørgen Vie har i sin artikkel i Dagbladet 10.02.2019 "La gjengene beholde machetene" trukket fram undersøkelser som viser at machete er mindre farlig enn f. eks. kjøkkenkniver. Dette fordi machete er uegnet til å stikke med pga bred tupp, og dermed ikke rammer vitale organer. Mens en kjøkkenkniv kan stikke dypt, og er mer dødelig. I Norge har vi allerede forbud mot flere typer kniver, springkniver, batangakniver og stiletter, mens dolk blir regnet som stilett, ifølge rundskriv. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for disse forbudene, men det kan virke som samme logikk har gjort seg gjeldende, når disse forbudene har blitt vedtatt. En springkniv er i prinsippet en foldekniv, hvor bladet er fjærbelastet, og spretter fram med trykk på en knapp / utløsermekanisme. Dette kan gi et skremmende inntrykk, og gjør seg godt på film. Men det er ingen ting ved en springkniv som gjør den mer farlig enn andre kniver. En batangakniv er i prinsippet en foldekniv, med todelt skjefte. Bladet kommer fram ved å åpne skjeftet, og brette dette tilbake. Det er mulig å åpne kniven hurtig, med en sjonglerende bevegelse som kan virke skremmende, og gjør seg godt på film. Men det er ingen ting ved en batangakniv som gjør den mer farlig enn andre kniver. Det virker ganske åpenbart, at synsing er årsaken til disse forbudene. Forbud mot bæring av kniv Det er allerede trukket fram, at det eksisterer et forbud mot bæring av kniv på offentlig sted. Ifølge politiet (artikkel hos NRK 13.02.2019) er de fleste kniver som beslaglegges vanlige kjøkkenkniver, men også jaktkniver. Et forbud mot machete vil altså ikke ha noen innvirkning på om kriminelle tar med seg kniv. Kanskje en dreining fra machete til andre typer kniv. Men en kan ikke se bort ifra at et forbud vil øke statusen til machete, og dermed gjøre machete mer attraktivt blant kriminelle. Erfaringsgrunnlag Det er normal praksis i samfunnet, at en vurderer effekten av tiltak som foreslås. Det legges en plan for hvordan man skal måle før og etter, for å sjekke om tiltaket har ønsket effekt. Og man ser til tidligere, lignende tiltak, for å høste erfaring. I dette tilfellet vil det være naturlig å se på tidligere innføring av forbud mot visse typer kniver. Hvilken effekt har forbudene mot springkniv, batangakniv og stilett hatt? Har de fungert etter hensikten? Har de redusert kriminaliteten? Hvordan har forbudene påvirket vanlige mennesker? Og hvordan har forbudet mot bæring av kniv på offentlig sted fungert? Forbudet ble først innført med en strafferamme på 3 måneder, deretter utvidet til 6 måneder, så til 1 år, og nå er det ytterligere utvidet til 2 år. Kan det være at forbudet ikke har hatt noen effekt, og at økte strafferammer bare er ytterligere slag i luften? Høringsnotatet mangler en plan for å vurdere dette. Dispensasjon Det er flere steder i høringsnotatet berørt muligheten, og behovet for dispensasjoner, bl. a. for yrkesutøvere. Jeg vil bemerke at det tidligere var mulighet, etter Våpenloven og forskriften, for å få en samlertillatelse fra politiet, til å være registrert som knivsamler. Med en slik lisens trengte en ikke søke politiet om ny tillatelse, hver gang en skulle kjøpe en forbudt kniv. Denne muligheten er nå borte, noe som medfører arbeid for politiet hver gang det skal søkes om tillatelse til kjøp. Samlere er for øvrig ikke behandlet i høringsnotatet. Det virker som de er helt avglemt. Ad Pkt. 6.2 Vurdering av PODs forslag opp mot lovkrav og klarhetskrav Justisdepartementet ber om høringsinstansenes innspill til definisjoner av hva en machete er, fordi det av hensyn til forutberegnelighet bør stilles strenge krav til klarhet. Dette er et viktig punkt. På 1990-tallet henvendte jeg meg til Justisdepartementet for å få en definisjon på hva en dolk er. Dolk er ifølge rundskriv sidestilt med stilett, og således forbudt. Departementet kunne ikke gi en definisjon, og det finnes fremdeles ikke en definisjon på hva en dolk er. PoD foreslår at nærmere vurderingskriterier eventuelt kan og bør beskrives i rundskriv. En slik praksis, som er kjent fra våpensaker, medfører at en tjenestemann kan fatte bestemmelser som ikke nødvendigvis har grunnlag i loven. Slike rundskriv blir ofte tolket som lov hos lokale politikamre. En avgjørelse av det lokale politikammer, som en kniveier er uenig i, kan ankes til PoD. Men de har allerede skrevet rundskrivet, så en kniveier vil ikke få medhold. Bestemmelser gitt i rundskriv må unngås. Ad Pkt. 6.7 Virkningstidspunkt Det er fra departementet satt opp tre alternativer for ikraftsettelse av forbud. - Alternativ A. Innlevering eller destruksjon innen fastsatt frist. - Alternativ B. Krav til søknad om tillatelse og innlevering/destruksjon for de som ikke oppfyller vilkårene. - Alternativ C. Forbudet omfatter kun nyerverv. Alternativ A åpner ikke for noen unntak. Det betyr at alle, også yrkesutøvere og samlere, må levere inn sine kniver. Dette vil selvfølgelig bety problemer for en hel rekke yrkesutøvere. I tillegg vil det bli store administrative kostnader, da Grunnlovens bestemmelse om erstatning slår inn. Alternativ B er noe bedre, da yrkesutøvere blir unntatt. Det vil likevel bli store administrative kostnader, da Grunnlovens bestemmelse om erstatning slår inn. Alternativ C unngår alle erstatninger. Men bevisbyrden vil være politiets oppgave, når det er tvil om kjøpstidspunkt. Her er det muligheter for at personer blir feilaktig dømt, da ikke alle har tatt vare på kvittering for sine kjøp. Ingen av forslagene er gode. Ad Pkt. 8 Forslag Departementet skriver: I våpenforskriften foreslås to alternative endringer: Alternativ I Nytt andre ledd i § 9 skal lyde «Det er forbudt å erverve, eie eller inneha machete eller machetelignende hoggeredskaper med en bladlengde fra 25 cm. Politimesteren kan dispensere fra forbudet dersom særlige grunner foreligger» Alternativ II Nytt andre ledd i § 9 skal lyde: Det er forbudt å erverve, eie eller inneha kniver med bladlengde fra 25 cm. Nytt sjette ledd andre punktum skal lyde: Politimesteren kan gi tillatelse fra forbudet i andre ledd til yrkesutøvere som har behov for kniver i sitt arbeid. Det er forbudt å selge eller overlate kniver som nevnt i andre ledd til personer som ikke har tiltalelse. Til alternativ I er å si at det gir en snever mulighet til dispensasjon, ved at det kreves særlige grunner, samtidig som det gir åpning for fortolkning av hva som er machetelignende. Til alternativ II skal jeg bemerke at forbudet er klart, uten rom for tvil. Men muligheten for dispensasjon er umuliggjort, for andre enn yrkesutøvere. Med en slik bestemmelse kan ikke en samler få tillatelse til å eie slike kniver. Dersom det nå ikke er mulig å snu, at det har gått så mye prestisje i saken at "noe må gjøres", så er mitt forslag til lovtekst følgende: «Det er forbudt å erverve, eie eller inneha kniver med bladlengde fra 25 cm. Politimesteren kan dispensere fra forbudet. Forbudet gjelder ikke for ustraffede, myndige personer.» Dette vil treffe alle de en ønsker å ramme med et forbud. Ordlyden kan også benyttes på allerede forbudte kniver. Avslutning Et macheteforbud vil ikke virke kriminalitetsbekjempende. Det gir problemer for alle som bruker slike kniver på lovlig vis. Et forbud er en generell mistillitserklæring til det norske folk, og må avvises. Med hilsen Geir Arvid Reien Engaveien 27 1911 Flateby e-post: greien@online.no Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
